Fundament og plassering av drivhuset
Jeg kjøpte mitt drivhus brukt. Jeg slo til mens jeg var syk (kvalm) av å være gravid i andre måned. Jeg måtte velge en "enkel" løsning for fundament som lett lot seg oppføre på en tomt som allerede var gitt.
Plasseringen
Jeg bor i en skråning. Kjøkkenhagen har målene 30 m x 10 m, så ganske lang og smal, der et par meter av den 10-meteren er en ganske så bratt skråning. Et drivhus, til forskjell fra en tunnel, kan man ikke helt enkelt sette opp i skrått terreng. Man må på en eller annen måte planere på forhånd, ellers kan det hende man faktisk ikke greier å montere det engang, da det er stive konstruksjoner som krever beint underlag for å ikke glippe.
Jeg drømte imidlertid om et drivhus, og er takknemlig for at min samboer foreslo at vi skulle planere en tomt for dette når vi likevel hadde gravemaskin til å skifte avløpsledninger til huset året før. Valget falt på en del av skråningen i nærheten av der gravemaskinen likevel holdt på å rasere hagen. Bestillingen lød på 6 x 3 meter plan flate. Jeg trodde dette skulle være nok for å få plass til et drivhus på 15 kvm, som var det man kunne sette opp uten byggesøknad i 2015, i dag tror jeg det er mer, uten at jeg er helt sikker. Av praktiske årsaker måtte "drivhustomten" bli lenger i øst-vest-retning, enn nord-sør, siden det følger terrenget. (Skråningen er sørvendt). Dette er ikke like gunstig i forhold til vindpåkjenning, at drivhuset er orientert med gavlen mot fremherskende vindretning, som er vest hos oss. Vinden får bedre tak i en gavl enn en langside, der den kan bryte av over sal-taket. Jeg kunne nok ikke hatt en tunnel stående med like godt hell på denne tomten.
Reklame for egne produkter:
Dog har naboen en hekk på sin eiendom og en annen nabo har en stor tuja, som tar av for de kraftigste kastene. Det tror jeg er avgjørende. Når vinterstormene herjer, raller det i huset vårt og jeg tenker at nå har vel drivhuset reist, men nei, det står fortsatt.
Drivhuset 2018. Selv om drivhuset står på en liten høyde i skråningen i min kjøkkenhage, utgjør omkringliggende terreng mot fremherskende vindretning (fra vest) en skjerming, både terreng, hus, hekker og tuja bidrar til å skjerme. En av fordelen med å bo i eneboligfelt antar jeg.
Fundament
Til fundament kjøpte jeg såleblokker som ble bygd som en ringmur over en drensgrøft jeg hadde gravd og fylte med grus. Jeg fikk blokkene levert på en palle av en kranbil som løftet den helt inntil der de skulle bygges - det synes jeg var viktig så de tunge løftene kunne minimeres. To såleblokker plassert forbandt over hverandre. Til disse ble tre-sokkelen, som var bygd av forrige eier, skrudd fast. Det er kun tyngden på såleblokkene som hindrer drivhuset i å blåse bort, ingen annen forankring i bakken. Det har holdt.
Gravid i 2.måned måtte jeg be min samboer og svigerfar om hjelp til å plassere fundamentet. De stilte opp med laser-vater og pågangsmot, mens jeg satt kvalm på verandaen og tok bilder. Såleblokkene ble lagt i to høyder forbandt som fundament til drivhuset.
Drivhuset da det stod ferdig i 2016. Man kan tydelig se fundamentet som består av såleblokker.
Andre fordeler med såleblokkene, er at de skaper en opphøying av drivhuset som blir 20 cm høyere, enn det ville vært om det stod rett på bakken. De skaper også en fin opphøyd bedkant for jordbedene jeg har på innsiden, som kun er demmet opp med en enkel trekarm på andre siden. Det tunge materialet bidrar også til å utjevne temperaturer i drivhuset da de lagrer varme veldig godt. Når drivhuset blir varmt på dagen, så tar betongen opp denne varmen og avgir den på natten igjen, slik at temperaturen blir jevnere over døgnet. Man oppnår samme effekt med en støpt ringmur/sokkel, men det er ikke like enkelt og "fort gjort" å fikse selv.
Angrer grøften
Om jeg skulle satt drivhuset opp igjen, hadde jeg droppet grøften under såleblokkene, da tomten er relativt godt drenert bare i kraft av sin utforming. Terrenget på drivhustomten setter seg og beveger seg uavhengig av om grunnen blir utsatt for tele. Såleblokkene har seget litt i begge ytterkanter. Pyttsann tenker jeg, en dag skal jeg fikse det også. Det denne grusfylte grøften gjør er å hindre vann i å trenge inn i drivhuset, noe som jeg skulle ønske hadde skjedd, for det hadde lettet arbeidet med å vanne. Det kan du lese mer om til uken når jeg skriver om mine bed i drivhuset.
Drivhuset produserer mat hele året. Her tidlig i mai. Vi dyrker for ferskkonsum av grønt, men her er også forkultivering av planter som skal ut på friland.
Denne bloggposten er mer som en informasjon om hvordan jeg har gjort det med mitt brukte drivhus. Som sagt var livssituasjonen avgjørende både for kjøp, plassering og fundament - som det jo så ofte er, og selv om det ikke er helt perfekt, så er jeg veldig fornøyd med sånn det har blitt. Det fungerer prima for meg og mitt bruk - og veldig ofte er "godt nok" mer enn bra nok.
Her kan du lese mer om drivhus og tunnel
Brukt drivhus i Det grønne skafferi
Skap litt drivhuseffekt – dyrk under tak
2018-09-24 Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Her kan du se resultatet av det arbeidet jeg la ned i høst med å forberede og plante små vekster for overvintring!