#10kgmatfraenpallekarm | Dyrkedillerpost 5
Her viser jeg hvordan jeg dyrket over 10 kg mat fra en pallekarm på en sesong, og der jeg hadde noe å høste mellom juni og oktober – og kunne høste åtte ulike grønnsaker og litt til.
Liten plass trenger ikke bety at du ikke kan dyrke en hel mengde med vekster og også få et stort utvalg fordelt utover en lang sesong. Her viser jeg hvordan jeg dyrket over 10 kg mat fra en pallekarm på en sesong, og der jeg hadde noe å høste mellom juni og oktober – og kunne høste åtte ulike grønnsaker og litt til.
Les videre for instruks, eller hopp rett til video-serien ved å se første klipp under. Nederst på denne siden får du oversikt over alle episoder.
Jeg pleier å si at jeg forsøker å utnytte plassen både i tid og rom. Det er lyset fra solen som er drivkraften i all plantevekst, og den som greier å utnytte flest solstråler kan innkassere større avling enn dem som lar jorden stå bar store deler av sesongen.
Pallekarmen satte jeg rett på plena og fylte med rusk og rask fra hagen. Se hvordan her: Fyll opp pallekarmen gratis
11 rader 1.mai
Startskuddet gikk 1. mai. Da dro jeg opp en rad på langsiden mot nord av pallekarmen og sådde en høy sort sukkererter her. Samtidig stakk jeg ned noen høye greiner i jorden som ertene kunne klatre opp etter. Så dro jeg opp 11 rader med retning nord mot sør. I seks av radene satte jeg setteløk. I mellom radene av løk sådde jeg reddik, asiasalat og salat. Jeg sådde også noen små klynger med grønnkål i hvert bakre hjørne av karmen. Jeg vannet godt før jeg satte noen stålbøyler over og dekte med en fiberduk. Løk tåler ikke frost, så bor du i kjølig klima – så kan du vente noen uker til før du setter den. Sjekk gjerne ut din siste frostdato på nett. En fiberduk eller en plastduk som beskytter litt, vil gi deg noen ukers forsprang.
Høster tidlig juni
Reddik og asiasalat/ruccola er lynraske ut av startgropa og var høsteklare fra starten av juni. Da begynte jeg å høste de største reddikene i radene først – samt at jeg plukket blad for blad fra asiasalaten. Første avling gav meg ca. 250 gram tidlig i juni.
Noen uker senere høstet jeg alle reddikene og jeg måtte begynne å klippe ned bunter med asiasalat. Disse to grødene er kort og heftig – de vil begynne å blomstre og ikke smake så godt etter noen uker – så i midten av juni høstet jeg ferdig alt, også for at løken ikke skal drukne under bladene. Overskudd av asiasalat lager jeg pesto av eller bruker hakket i brødbakst – slik kan også bladene til reddik brukes.
Sneglespiste gulrotspirer
I en annen rad hadde salaten vokst seg til. Denne begynte jeg nå å høste blad for blad av, i fravær av asiasalat og reddik. Jeg knep også av løkblader som knekker eller begynner å legge seg ned. I radene hvor jeg hadde høstet reddik og asiasalat, sådde jeg i midten av juni gulrøtter av typen Nantes, som vokser raskt. Dessverre var det kun to av disse spirene som overlevde snegleangrep, derfor måtte jeg prøve noe annet – og sådde derfor polkabater i starten av juli – som jeg opplever er litt mer robuste mot snegler.
En oversikt over hva jeg kunne høste gjennom sesongen
Høsteklar løk
I midten av juli begynte løkene å bøye halsen og «legge seg ned» – som er tegn på at den er høsteklar - og dermed høstet jeg all løken. 4,8 kg ble det inkludert gresset – som fint kan spises som vårløk. Om du isteden tørker løkene helt opp med gresset på – kan de lagres gjennom vinteren i romtemperatur.
Omorganisering
Når løken var ute av bedet – var det tid for å omorganisere litt. Nå flyttet jeg og fordelte endel av salatene i radene der hvor løken hadde vokst – som skulle få bedre plass og få bli til salathoder. Jeg kunne også begynne å høste de første sukkerertene. Grønnkålen i hjørnene, hadde blitt hardt angrepet av snegler og stått litt i skyggen av sukkerertene og så litt puslete ut – men den overlevde. Etter at salaten var høstet i midten av august, flyttet jeg grønnkålplantene frem i lyset og gav dem en ny runde kompost – og da skjøt de fart og gav oss til slutt en fin avling grønnkål.
Polkabetene vokste ikke så raskt som jeg hadde håpet, men de gav til slutt 0,5 kg med baby-beter som kunne spises fint snittet i en salat. Vi kunne også høste to deilige gulrøtter – av de som hadde overlevd som spirer. Hadde jeg bare passet bedre på mot snegler i den kritiske fasen – så hadde jeg nok kunnet høstet noen kg gulrøtter i september/oktober.
Kun fantasien setter grenser
Slik kan vi altså holde på med å strø rundt oss med litt frø innunder og mellom snart høsteklare vekster og se hva som kommer opp. Vi kan også så noe i en krok, som en forsikring og flytte det fram i lyset når vi høster noe annet. Ingenting i denne karmen ble forkultivert, med unntak av bonus-squashen.
Med litt fantasi og med litt eksperimentlyst og vilje til å endre deg underveis når noe skiter seg – og alltid så noe nytt der du høster noe – så kan kanskje du jo også høste over 10 kg mat fra en pallekarm på en sesong? Tør du prøve?
Reklame for egen bok: I nye boken min Matauk med pallekarm, får du flere forslag til hvordan utnytte tid og rom for å dyrke mye mat på liten plass.
Lykke til!
//Maria
Avling oppsummert
Dette sådde jeg – og kunne høste gjennom sesongen:
· Løk fra setteløk (5 kg, inkl. blader)
· Asiasalat (minner om ruccola) (0,6 kg)
· Salat (0,6 kg)
· Hjertesalat (Little Gem) 1,5 kg
· Reddik (0,6 kg)
· Grønnkål (0,5 kg)
· Sukkererter (1 kg)
· Polkabeter (0,5 kg)
· Gulrot (0,1 kg)
Totalt 10,3 kg
· BONUS – squash (2 kg) og blader fra beter, redikk og gulrot som er spiselige.