2 millioner grunner til å drive Matauk med pallekarm
Denne teksten er ett av mange utkast til innledning av boken Matauk med pallekarm. Den ble derimot kuttet fordi den ble for lang, litt for distansert fra den praktiske fremtoningen som boken egentlig skulle ha, litt for dyster kanskje? – vi ville boken skulle inneholde mer av løsningen og mindre av problemet – det glade narrativ. Men denne teksten viser likevel min motivasjon for å skrive boken, som jeg nå i litt retrospekt - fortsatt står like inne for.
“2 millioner” var en referanse til at det finnes 2 millioner hager i Norge med plass til en pallekarmhage.
Teksten er lengre enn et vanlig blogginnlegg – så sett av kanskje 5 minutter før du begynner på den. God lesing! //Maria
2 millioner grunner
Denne innledning har jeg strevd med. Det er veldig vanskelig å sette ord på ett av sine største engasjement – på en grundig, men presis måte uten å ta i bruk bare klisjeer. Men klarheten kom til meg mens jeg stod og pillet en hel fruktkasse med bondebønner. Kall det gjerne mye monotont arbeid. Men du kan også kalle det mindfull`t arbeid, som klarner hodet. Og det oppsummerer egentlig godt hva jeg prøver å formidle med denne boken.
Jeg tror vi mennesker trenger å jobbe fysisk med kroppen vår. Og jeg tror at mye av elendigheten i denne verden stammer fra vårt feiltolkede jag etter effektive systemer som skal gjøre livet enklere for oss. Når det egentlig er et enklere liv vi ønsker oss. Tid til å gjøre det som gir oss glede, tid med mennesker vi elsker. Isteden løper vi i hamsterhjulet til systemer som var designet for å forenkle, men som har skapt flere nye utfordringer som vi lager nye systemer for å løse, også løper vi alle i disse systemene som vi har mistet kontrollen over og som ingen lenger vet den opprinnelige oppgaven – hva systemet skulle løse?
Selv er jeg utdannet teknolog, jeg er sivilingeniør med energi som fagfelt. Jeg trodde lenge at teknologien skulle løse alt, det var derfor jeg utdannet meg til dette i utgangspunktet. Men etterhvert som dyrkingen «tok meg» - skjønte jeg etterhvert at det ikke er mer teknologi vi trenger – det er mindre. Mer teknologi og effektivitet leder bare til at de som sitter bak spakene på teknologien tjener alle pengene, mens resten av oss blir fattigere på penger, klima og natur. For bak den effektive teknologien finnes det nesten alltid grov utnyttelse av fossil energi – enten direkte eller indirekte, og fossil energi er virkelig roten til alt vondt her i verden. Vi ser det i den industrialiserte verden. Og nå har effektiviteten også tatt over vår viktigste verdi – maten.
På kjøpet til denne effektiviteten har vi fått: kutting av regnskog, grov utnyttelse av fattige sårbare mennesker, massive utslipp som følge av utvinning av kunstgjødsel, transport og produksjon av egnet emballasje og varme og kjølige lager i lange transportveier, massive utslipp knyttet til pløying av landjord og påfølgende ørkenspredning, 25 % av globale klimagassutslipp fra matproduksjon, massiv arealbruk i form av havneområder, dagbrudd for kull og kunstgjødsel, produksjon og lager for matvareindustri, og mil etter mil med transportveier som durer over landbruksjord for å få maten raskt og effektivt frem – før den råtner – for det gjør ca 1/3-del av all maten i dette landet, vi har fått mer ulikheter i samfunnet, vi spiser altfor lite frukt og grønt – men derimot 60 % ultraprossesert mat, vi har fått 70 % tap av innsekter som følge av massiv sprøyting av jordbruksland, enorme naturødeleggelser, elendig dyrevelferd og antibiotikaresistente bakterier som spås å sette covid 19 i skyggen som pandemi, vi har fått klimaendringer som kan få fatale konsekvenser for vår videre eksistens, og mens vi har vært opptatt med å diskutere om vi blir tykke av å spise potet, får høyt kolesterol av å spise egg og at sauen er en klimaversting, ler matvareindustrien hele veien til banken fordi de har greid å gjøre 60 % av maten vi spiser om til ultraprossessert drittmat som ikke gjør oss mett, men derimot både overvektige og avhengig, og utkonkurrerer bøndene våre. Pulverisering av ansvar har aldri vært enklere i disse lange verdikjedene dette matsystemet nå tillater.
Dette er ganske ubehagelig lesning – jeg vet. Jeg var lenge i tvil om dette skulle få plass her, for det er jo ikke egentlig dette boken handler om. Men det gjør egentlig det – fordi det er en fellesnevner her – og jeg mener at løsningen på tilnærmet alt - henger der oppe på himmelen og skinner demokratisk ned på oss hver eneste dag:
SOLEN
Solen gir oss årlig 15 000 ganger så mye energi som vi trenger. Fornybar energi. Og årsaken til alle våre problemer er at vi pumper lagret fossil energi opp av jordskorpen – og tilfører det til karbonkretsløpet som i dag er i perfekt balanse, og som medfører ubalanse og dermed klimaendringer. Grunnen til at vi ikke benytter oss av solenergien, selv om den kommer i slik overflod, er ikke mangel på teknologi – men det er lettere for noen få (inkl. Norge) å tjene seg søkkrik på fossil energi. Dette er rett og slett ikke annet enn juks og fanteri. Men alle juksemakere blir til slutt avslørt.
Men nå har altså den fossile energien tatt over matproduksjonen vår også. 3-4 bønder legger ned hver dag i Norge fordi «effektiviteten» har malt dem inn i et hjørne og gjort dem avhengig av fossil energi i form av drivstoff til stadig større traktorer, kunstgjødsel, eller kraftfor – som er indirekte en fossil bruker. Og tilbake står et land der bare 7 promille av befolkningen kan å produsere mat, og mesteparten av landet står og tar imot denne fornybare ressursen som ingen orker å forvalte. Selv i Norge mottar vi 1 500 ganger mer energi fra solen årlig enn det vi bruker.
Solen er opphavet til både vannkraft, vindkraft og bioenergi – men den mest lavterskel, lavteknologiske, mest rettferdige og demokratiske måten å høste solenergi er via fotosyntesen; altså energi som skapes om til spiselig energi i form av planter og senere dyr. Det er bare å forsyne seg av verdiskapningen for den som orker å legge ned litt egeninnsats. Og den lureste måten å dyrke mat på er å bruke en gratis ressurs som du mottar hver eneste dag, skulle man tro? Og mest effektivt også. Dersom vi ikke jukser da. Men det synes jeg fellesskapet nå må begynne å gjennomskue. Våre barns fremtid står på spill.
Naturen skaper ikke avfall eller utslipp. I naturen inngår alt i et kretsløp. Inn i fotosyntesen putter planter karbon fra CO2, vann, næringsstoffer fra jorden og sollys og lager energi som insekter, dyr og mennesker kan spise. Avfallet fra denne prosessen er oksygen – takk og pris. Mens vi lever og puster, bruker vi denne energien og da binder oksygenet seg igjen til karbonet og danner CO2 igjen som vi avgir til luften. Næringsstoffene brytes ned i fordøyelsen og tilbakeføres (til jorden når vi tisser (bak busken). Også startet dette kretsløpet opp igjen – til evig tid. Mengden karbon i luften er konstant og i balanse. Alt er sirkulært. Naturen rocker.
Helt til vi mennesker tilfører mer karbon til dette kretsløpet ved å brenne fossil energi, og skaper ubalanse og uante konsekvenser.
Om vi bruker solen som premissgiver og bruker naturen som form og begrensning for vår matproduksjon, og fjerner fossil energi fra likningen vil overforbruk og uvettig forvaltning og grov utnyttelse av natur og klima – løse seg selv. Kun når vi ser hele bildet og det gjør vi først når vi kutter ned på produksjonslinjene og tar ansvar over hele kretsløpet og verdikjede – først da kan vi få ekte bærekraft, fordi da blir vi tvunget til å se hele bildet og å spille på lag med premissgiverne, solen og naturen – og det vil være helt innlysende ulogisk å forsøke å sentralisere og effektivisere – fordi selve premissgiverne, sol og jord, er fordelt utover hele kloden.
Kun ved å skape nærhet mellom produsent, konsument, solen og naturen kan vi gjenopprette kretsløpene våre igjen – som vil gi oss hva bærekraft er ment å være. Da kommer vi til å innse at naturen vil at vi skal spise det naturen gir oss på plassen vi lever, enten det er planter, dyr eller fisk. Da kommer det til å ble selvsagt at vi må utnytte mer av beitene våre enn vi gjør i dag. Beitene våre som dekker 40 % av landet vårt – 40 % med solenergi vi ikke selv kan høste på annen måte. På kjøpet får vi mangfold og kulturlandskap – og jeg minner om at naturen, heller ikke sauen, skaper utslipp når antallet dyr reguleres av kretsløpet initiert av solen og ressursene som skapes av en natur i balanse.
Rapporten Future Nordic diets viser oss at Norden sett under ett kan greie å være selvforsynt på mat basert på egne ressurser. Da må vi produsere mer plantemat på de store åkrene og benytte mer beite for et færre antall dyr. Fjærkre, gris og landbasert oppdrett av fisk er begrenset til tilgangen på fòr som baserer seg på restprodukter fra matvareindustrien. Gårder kan bli selvforsynt på energi basert på naturgass fra matavfall og møkk – og rapporten viser at matproduksjonen når målene i Parisavtalen. Men dette krever store omveltninger i landbruket. Men det mangler altså ikke på gode løsninger – kun politisk vilje.
Det er nok av elendighet og dårlige systemer i verden, jeg har nevnt bare en brøkdel av dem. For det er så vanvittig komplekst dersom man forsøker å spore årsakssammenhenger, og det er derfor veldig vanskelig for oss forbrukere å vite hva vi skal velge. På alle produkter står det bærekraft på – gjerne på alle språk i hele verden, og selv jeg som leser hele varedeklarasjonen og tenker på dette her nesten døgnet rundt, har tatt feil mange ganger. Fordi det ene er bra for noe, men ikke for det andre – også viser det seg at selv avokado – som er en sunn og god frukt, som vokser på trær og ikke trenger massiv pløying og har isolert sett lite utslipp – byr på store utfordringer med kartellvirksomhet og stjeler vannet til lokalbefolkningen i landene de produseres. Jeg minner igjen på at i lange verdikjeder – og der produksjon er langt unna konsument, mister vi politisk påvirkning på produksjonen. Og det er klin umulig å ha oversikt over disse tingene. Vi kan sitte hjemme i godstolen og ønske oss en bedre verden, men det forblir med ønsketenkningen dersom du fortsetter å kjøpe den avokadoen.
Min rettesnor som forbruker er derfor å velge å spise mat produsert med nærhet til fotosyntesen og på lokale ressurser. Vi må spise både plantebasert mat og animalsk gressforet mat, og spise mest mulig råvarer, ikke ultraprossesert. Jeg kjøper råvarer på Reko så ofte som jeg har mulighet. Kjøtt av bedre kvalitet, bedre dyrevelferd og bedre for klima og miljø – samt bidra til mer verdiskapning av et levende landskap og kulturlandskap. Det er ikke dyrt med mat fra Reko-ringen – det er den som viser oss hva maten egentlig koster, når vi tar hele regningen – istedenfor å krite den på klima og natur, som til slutt sender regningen tilbake med renter. Dessuten er matvareprisen på Reko ingenting sammenlignet med hva maten vil koste den dagen det globale markedet finner ut at verdens rikeste land der oppe i nord, er ute av stand til å produsere sin egen mat. Som kjent styres markedsprisen kun av markedet: tilbud, etterspørsel og kjøpekraft (og den er høy i Norge), den er som regel uavhengig av produksjonspris. Kjøper du mat på Reko produsert på lokale ressurser, som er satt i et evigvarende kretsløp – der ingen innsatsfaktorer er avhengig av det globale markedet, kun avhengig av den konstante solen og naturen – så vil den prisen aldri skyte i været, så lenge bonden får nok betalt til å forvalte naturen med stolthet og eierskap.
Jeg forsøker å lage mest mulig mat fra bunnen av og kaste minst mulig.
Jeg mener at dette ikke burde være opp til oss menige forbrukere* – å stå mellom valget mellom to tilnærmet like produkter, men der den ene er med på å undergrave verden, og den andre er med på å redde den. Dette er en samfunnsoppgave som våre politikere burde ta ansvar for.
(*Jeg liker ikke å omtale befolkningen som “forbrukere” - jeg mener vi alle sammen burde være litt forbruker og litt produsent, alle kan ikke produsere alt, men alle kan produsere litt. Et samfunn med kun forbrukere faller på sin egen urimelighet - og vil aldri kunne kalle seg bærekraftig!)
Men store politiske endringer starter ofte i grasrota, og hvem har vel mer tilgang på grasrot enn 2 millioner hageeiere?
Dyrker du grønnsakene dine selv, benytter du mer av sollyset som faller på dette landet og du vil spise sunnere og være mer fysisk aktiv, uten at du føler at du anstrenger deg. Du sparer også penger du kan bruke på mat av bedre kvalitet, og du bidrar til økt selvforsyning og beredskap for deg selv – men også for nasjonen.
Jeg tror mange føler avmakt for dette komplekse systemet – men løsningen er egentlig forferdelig enkel. Du kan vise en vennlig, brun, rød, gul, blå, svart eller grønn finger til alt som du synes er galt i verden ved å:
Skru av mobilen, løft på rumpa, legg igjen lommeboka og gå ut og bruk kroppen på å forvalte litt solenergi i form av matauk i pallekarm.
2 millioner grunner til å drive Matauk i egen hage - sponset av SOLEN!
reklame
Bli med i medlemsportalen
Synes du min formidling er viktig? Da har du mulighet til å bidra til at jeg kan fortsette å være uavhengig - ved å bli medlem av min medlemsportal. Der får du en mengde praktiske tips til hvordan dyrke jernet i kjøkkenhagen, og du kan medle deg ut igjen når du vil!
