Jordbed i drivhuset

Jordbed i drivhuset.jpg

Jeg har kun jordbed i mitt drivhus, og det er jeg så glad for. Det letter arbeidet med å vanne og gjødsle da vekstene har tilgang til et mye større jordvolum som har helt andre forutsetninger til å holde på fuktighet og næring enn en potte på et betonggulv. 

Når jeg anla mitt drivhus, satte jeg det på såleblokker jeg la som en ringmur. Her kan du lese mer om hvordan jeg tenkte ved plassering og fundamentering av drivhuset . Og her kan du lese om hvilket drivhus jeg har: Brukt drivhus i Det grønne skafferi

Drivhuset er bare 2,7 meter bredt. Likevel har jeg valgt å ha tre rader med bed for å få best plassutnyttelse. Langs sørsiden et smalt bed på 40 cm, som fortsetter rundt hjørnet i bakkant mot vest, her er dog bedet bredere, rundt 60 cm, (se hovedbildet hvor det står overvintret spinat, grønnkål, vårsalat og savoykål. )

Slik så drivhuset ut på innsiden når det var «nytt». Såleblokker danner en ringmur og potensiell bedkant. Grusen skulle jeg spart meg, den er bare i veien!

Slik så drivhuset ut på innsiden når det var «nytt». Såleblokker danner en ringmur og potensiell bedkant. Grusen skulle jeg spart meg, den er bare i veien!

De første bedene er kommet på plass, rett på bakken, kun noen enkle rammer av gjenbruksmateriale holder det organiske materialet på plass. I gangen en gammel fillerye, og papp og aviser i bunn av bedene for å kvele rotugress. Bildet fra april 2016.

De første bedene er kommet på plass, rett på bakken, kun noen enkle rammer av gjenbruksmateriale holder det organiske materialet på plass. I gangen en gammel fillerye, og papp og aviser i bunn av bedene for å kvele rotugress. Bildet fra april 2016.

I nordvesthjørnet har jeg en liten varmbenk som jeg bygger på vårparten for å ha en liten plantekuvøse for vekstene. Langs nordsiden har jeg enda ikke noe bed. Denne delen bruker jeg til forkultivering i alle høyder, også har jeg store potter som står på gulvet. I midten har jeg et stort bed på 0,70 x 2 meter. Dette var en varmbenk for to år siden, men som nå er bare et permanent bed.

Reklame for egne produkter

Ved å ha to smale ganger på hver side kommer jeg enklere inn mellom vekstene, enn om jeg hadde bare en midtgang. I tillegg blir det mer luftgjennomstrømning mellom plantene, fordi hver rad blir eksponert mot et luftrom og får på den måten mer plass; lys og luft, og vil være mindre utsatt for smitte/sykdom som følge av høy luftfuktighet. Det er også enklere å kommet til for meg både for å plukke og ribbe de, da det er tomater og agurk som står her i høysesong.

20160507_132024.jpg

Jeg hadde ikke store mengder jord til overs når jeg skulle anlegge disse bedene – ingen har det! Jeg fylte bedene med hestemøkk blandet med spon, løv og annet organisk materiale som jeg kom over, lik slik jeg gjør når jeg bygger kompostbed. Jeg satte bunnløse bøtter ned i dette materiale og fylte med egen blandet jord bestående av: en del jord fra egen hage, en del egen kompost, en del kompostert hestemøkk og litt aske før jeg dekte hele bedet med gressklipp. Hadde jeg skulle gjort dette idag ville jeg like godt brukt 1-del bokashi, en del jord fra hagen og en del kompost (fra fjorårets kompostbed), og jeg ville ha droppet bøttene, jeg ville heller laget plantehull rett ned i materialet. Hvordan jeg gjør dette i praksis kan du se mer av her:

Min erfaring er at tomater er robust planter som tåler å bli plantet i nesten hva som helst. Jeg anbefaler ikke lenger å benytte aske, da nye undersøkelser indikerer at det inneholder for store konsentrasjoner av tungmetaller. Eggeskall i bokashien tenker jeg gjør samme nytten, som tilfører litt kalk, evt. knuste skjell fra stranden, det er ikke så mye som skal til, en håndfull i ny og ne.

Det er også veldig fordelaktig å ha et stort bed midt i drivhuset hvor takhøyden er best, man kan få et reelt jordvolum som er skjermet mot yttersidene av drivhuset, som er den kaldeste delen. Dette er en stor fordel om man skal anlegge en varmbenk her eller ha andre vekster som skal overleve gjennom vinteren. Jorden blir rett og slett ikke like kald som den langs sidene.

Ulempen med å anlegge tre bed, istedenfor to, er åpenbart at det blir mindre boltreplass for dyrkeren når vekstene tar over luftrommet over de smale gangene på 30 cm. Noen ganger når jeg ikke har vært flink nok til å ribbe tomatene, kan det føles som å tre inn en villvokst jungel – og jeg må hugge meg vei inn. Det er ikke plass til noen stol, og ikke noe lysekrone eller gressklippere, her er det matproduksjon som står i fokus!

Det er ypperlig å være ca. 90 cm når man skal bevege seg langs gangene i drivhuset i høysesongen for tomater og agurk, det blir trangt i høyden.

Det er ypperlig å være ca. 90 cm når man skal bevege seg langs gangene i drivhuset i høysesongen for tomater og agurk, det blir trangt i høyden.

Kanskje jeg endrer dette bare for forandringens skyld når jeg nå i høst planlegger å grave ut varmbenken, kanskje blir det bare store bed langs sidene? Må jo teste det også for å se om det utgjør stor forskjell for vekstene eller meg?

Et opphøyd bed har større eksponerte flater mot det fri som utsettes for varmeoverføring, både kald og varm for å si det litt enkelt. Dette er en stor fordel på våren når solen står på- da blir jorden fortere oppvarmet. Motsatt skjer på vinteren. Da er større flate av bedet utsatt for varmetap og jorden kan fryse hardere. Jeg synes at litt opphøyd bed er bra for å få det bedre drenert og oppvarmet på våren, men ikke for høyt for da blir det lettere utsatt for frost på vinteren og det drenerer for godt på sommeren. Har røttene til plantene sjanse til å nå ned til den eksisterende jorden, vil det nesten alltid finnes mer vann og næring der. Plantene blir derfor mer selvstendige.

Jeg overvintrer mengder med vekster gjennom vinteren i drivhuset. Bakkekontakten og det store volumet hjelper bedre på å regulere varmen i jorden, slik at forutsetningene for å overleve blir bedre for vekstene.

Jeg overvintrer mengder med vekster gjennom vinteren i drivhuset. Bakkekontakten og det store volumet hjelper bedre på å regulere varmen i jorden, slik at forutsetningene for å overleve blir bedre for vekstene.

Jeg har ikke noe avansert vanningssystem i mitt drivhus, likevel trenger jeg ikke vanne så veldig ofte – en gang i uken vanner jeg heller ordentlig for å mette jorden i bunn og lære røttene å søke vann langt ned. Du kan lese mer om mine vanningsvaner her:  Vann fornuftig i kjøkkenhagen.

Jeg tror det er mye arbeid å spare på å ha jordbed i sine drivhus, og da mener jeg at de skal ha kontakt med jorden under, ikke bare store kasser på et betonggulg som jeg tror er mye mer arbeid med å vanne. (Det blir sikkert mye arbeid med å holde det fine betongulvet rent og fint også – bedre med et allerede møkkete jordgulv!!:). Dessuten skal spesielt tomatene utvikle bedre smak om de står direkte i jorden – så når du får deg drivhus – ikke støp fast gulvet, men utnytt den fantastiske muligheten som allerede ligger der i bakken under.

2018-09-17/ Maria Berg Hestad

img_7849.jpg

Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal
kr 79,00
Hver måned
kr 899,00
Hvert år

Relaterte innlegg

Forrige
Forrige

Gjenbruksstein - nyttig i kjøkkenhagen

Neste
Neste

Høster POTET fra kompostbed rett på plena!