Kan Norge bli selvforsynt på mat?
I min enkle verden - så er det faktisk ganske så enkle løsninger som kreves på alle de store utfordringene vi står ovenfor. Og at Norge tilstreber å bli selvforsynt med mat - er kanskje en av mine viktigste kjepphester.
Om vi tenker globalt, men handler lokalt - var det Blekkulf som sa det? - så mener jeg (nesten) det meste ordner seg.
It`s not the cow - it`s the how
er et godt uttrykk som også Gunnhild Stordalen slutter seg til. Det er måten maten produseres på som er det viktigste både når det kommer til klima, miljø og helse. Og hvordan kan man ha best kontroll på hvordan maten produseres? Jo, ved å produsere den selv - og vi må sette andre verdier i fokus enn inntjening. Det virker som vi nesten har glemt hva matsystemet viktigste oppgave er; altså å produsere god og sunn mat til befolkningen vår, på en bærekraftig måte som setter jorden i samme stand til våre etterkommere som vi arvet den, samtidig som det holder landsbygdene våre i live, og kulturlandskapet i hevd. (Alternativet er at Norge dekkes med granskog). Kan det virkelig være noen som er uenig med meg på dette? Finnes det noen som synes det er viktigere at Rema, Norgesgruppen, Coop og Bama får fortsetter å tjene seg søkkrike, på alle andres bekostning, i nå-tid og fremtid - slik det er i dag?
Mat står for rundt 1/3-del av utslippene på verdensbasis. Vi har gjort mat til industri. Vi har latt kapitalismen råde over den viktigste bransjen vår. Og når penger settes foran - blir både bærekraft, forsyningssikkerhet, selvforsyning og rettferdighet - skadelidende. Bama for eksempel importerer potet - mens potetbønder i Norge må kaste sin potet - fordi Bama med tilnærmet monopol på grønt-grossist markedet bestemmer hva som er mest lønnsomt - for Bama. (Hvordan politikerne kan tillate det - er et under. Men vi velgere har også et stort ansvar i dette.) Så Norge er ikke bare nesten dårligst på selvforsyning i verden - vi har også stort matsvinn av det lille vi faktisk produserer.
Verden er et ustabilt sted å være. Om ikke de to siste årene har vist oss det - så vet ikke jeg. Og tenk at det er bare rundt 70 år siden Norge var et fattig u-land.
For ikke å snakke om helse også - der industrialisert, eller “ultraprossessert mat”, sannsynligvis er årsaken til de fleste livsstilssykdommer. Hvorfor har vi gjort det så komplisert?
Den enkle løsningen på alle problemene (nesten)
Om vi kjøper mat fra en som har produsert maten i vårt lokalmiljø, av de ressurser som finnes der på naturens premisser som ikke tar ut mer enn det det gir tilbake, der hen får betalt, på lik linje med oss andre, slik at hen opprettholder en yrkesstolthet for denne viktige jobben hen gjør med å forvalte en av våre aller viktigste ressurser - matjorden på en god måte - så får vi i pose og sekk både for helse, miljø, klima og folk - men også som samfunn. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Om alle sørger for egen befolkning, blir det mer rettferdighet - istedenfor at storbønder i det store utlandet selger all maten til rike land (med påfølgende enormt matsvinn), mens egen befolkning sulter. Og at grossister som Bama, kan tillate seg å påføre det norske folk et enormt fjell av kasserte bananer - blant annet.
Reklame for egne produkter:
Kan Norge bli selvforsynt på mat?
Tjaaaa, er svaret på det. Men ser vi Norden under ett - så er det et rungende JAAA. I allefall i følge rapporten Nordic Future diets - som jeg har forelsket meg i den siste tiden.
Den tar for seg to scenarier der vi skal bli selvforsynt. Det ene alternativet forutsetter at vi legger om all dyrkbar jord til å dyrke menneskemat, og det lille kjøttet vi skal spise kommer fra dyr på beite. Det impliserer at vi må kutte kjøttforbruket med 91 % fra dagens nivå. *Rapporten er fra 2018.
Da kan vi “mette” en antatt befolkning i de nordiske landene i 2030, og innfri utslippskutt ihht. Parisavtalen.
Det andre alternativet tillater mer husdyr, som kan utnytte større mengder av innmarksbeite grunnet vekstskifte-rotasjon. (En andel dyrkbar jord er forutsatt må brakklegges med gress - for å unngå sykdommer og regenerere jorden etc. ihht- økologiske prinsipper. Dette vil produsere et overskudd av høy i scenario 1. Om dette utnyttes til flere husdyr - kan Norden faktisk brødfø et større antall mennesker enn scenario 1. (Noe som fort kan bli aktuelt med klimaendringene).
I begge scenarier greier ikke Norge å komme helt opp til helt selvforsynt, vi har kun 3 % dyrkbart areal her i landet - og vi vil være avhengig av våre naboer. Men her forutsettes også at mer utmarksbeite benyttes - og derfor inngår det en større andel kjøtt i det norske kostholdet, sammenlignet med våre naboer. Dette er forutsatt at ikke Norge tar ut mer fisk fra havet enn hva et bærekraftig uttak av fisk fra havet tilsier - fordelt på alle mennesker i verden. (Dette vet jeg sikkert er en hot-potato, fordi mange vil kanskje hevde at fisken i Nordsjøen er norsk eiendom. Men solidarisk er det neppe.)
Finnes det et større potensialet?
Men kanskje kan Norge produsere mer frukt og grønnsaker i norske hager? Og det kanskje mye mer effektivt også - enn “vanlig” økologisk landbruk? Det tror jeg nok ikke inngår i noen av scenariene. Rapporten tar utgangspunkt i at vi har et kosthold som ligner de vanene vi har i dag - men med stor reduksjon på kjøtt. Det er ikke sett på at vi kanskje vil endre vaner til å spise mer tang, insekter eller labratorie-kjøtt for eksempel. Heller ikke norsk nøtteproduksjon eller en dreining mot mer flerårige grønnsaker er medtatt. Men det er bare potensiale til å gjøre det enda bedre - tenker jeg. Men mer om det senere.
Jeg synes alt i alt - at denne rapporten er noe av det mest fornuftige jeg har lest om temaet, om hvordan det norske matsystemet bør se ut i fremtiden. Og hva du og jeg kan gjøre NÅ for å dreie forandringen dit hen.
I neste post skal jeg presentere kostholdet vi må spise ihht. denne rapporten - for at vi skal nå “nesten” helt mot selvforsyning i Norge.
Følg med videre!
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
