Lær å varmkompostere
I dag tenkte jeg vise hvordan du kan varmkompostere matavfallet ditt. Å kompostere matavfall er virkelig et lite kinderegg. Vi gjenbruker ressurser, vi sparer penger på å kjøpe jord og gjødsel og vi mater mikrolivet i jorden vår med godsaker – samt at vi lagrer karbon som følge av det.
Hvorfor?
Vår familie på fem produserer rundt 1000 liter matavfall om året, da komposterer vi mye tørkepapir, eggekartonger, kartong og lignende – i tillegg til mye grønnsaksskrell, spesielt i sesongen. Vi har også mye matpakkemat som ikke blir spist – mye mer enn jeg helst vil innrømme. Matsvinn er jo et stort samfunnsproblem vi alle har et ansvar med å redusere.
Men ved å kompostere det og bruke det til å produsere ny mat, bedrer klimaregnskapet seg betraktelig.
I vår kommune får vi renovasjons-reduksjon dersom vi komposterer selv, så vi sparer rundt 1200 kr på dette i året. Sparetips der altså – så kompostbingen til 1500 kr tjener vi raskt inn igjen. Denne har jeg hatt nå i snart 9-10 år og den fungerer fortsatt prima, selv om den mangler noen av hengslene jeg har erstattet med en stropp.
Det du trenger er en isolert kompostbinge som er skadedyrsikker. Denne har en rist i bunn der fuktighet kan drenere bort, men ikke store nok til at smågnagere kan ta seg inn. At den er isolert gjør at varmen som produserers naturlig nedi her – blir værende inne slik at komposteringen går mer effektivt – selv gjennom vinteren så damper det av denne.
I dag, i midten av februar er det 50 grader på oveflaten her. Da kan det godt være 60-70 grader i midten.
Jeg har den stående rett på bakken – da kan meitemark flytte inn og ut så det passer dem. De trives ikke når det er for varmt, men vil komme til når nedbrytingen har kommet lengre og vil bidra til å bryte ned ytterligere.
Jeg starter med å legge litt kvister i bunn, som skal virke som et luftlag. Så legger jeg i litt ymse hageavfall, som er ment å ta opp væske fra det våte matavfallet, samt spe ut litt av næringen. Det trenger ikke være så komplisert å kompostere dersom du holder deg til regelen å mate komposten med tynne sjikt av varierende materialer. Men jeg vil gjerne booste oppstarten – derfor legger jeg i ganske mye avfall til å begynne med, gjerne gressklipp også som kickstarter komposteringen. Det trengs litt volum til å begynne med for å komme i gang. Jeg legger også på noen håndfuller av den gamle komposten, for å tilføre de riktige bakteriene som trengs. Har du ikke det – så bare tilføre litt hagejord. Er det meitemark i den så er det et godt tegn og den inneholder sikkert jordbakteriene du trenger.
Strø
Jeg har samlet masse hageavfall som jeg har stående her ved komposten, som jeg mater i når jeg legger på matavfall. Bare matavfall blir nemlig ofte for vått, for kompakt og for nærinsgrikt til at det vil kompostere godt – så strø er viktig.
Da samler jeg dette på høsten – men du kan jo fint bare sette hagekomposten ved siden av – og hente materialer fra den. Det er løv, litt jord, sagspon, det kan være bark, tørre kvister – hva som helst, men det er en fordel om du holder det litt tørt – fordi da får du det løs dersom det er frost ute og det vil også virke fuktreduserende på det våte matavfallet. Dessuten er dette ofte brenselet i komposten, det som gjør at den vil produsere varme. Det næringsrike matavfallet kan du se på som tennvæsken, på en måte det som setter fyr på det, og strøet er veden som brenner.
Når?
Det er fint å starte opp en varmkompost i sesongen når det er litt varme ute, bare så du får den i gang. Etter det kan du holde den i gang hele året, så lenge du mater den jevnlig vil den putre og gå av seg selv. Jeg pleier å starte opp varmkomposten på høsten, slik at jeg kan kompostere gjennom vinteren. Det er jo en av de store fordelene – at den vil fortsatt kompostere gjennom vinteren fordi den produserer sin egen varme. Så lenge den mates jevnlig – vil den gjøre det. Jeg pleier ofte å kompostere med bokashi i sesongen og varmkompostere på vinteren, det er en deilig avvekslig fra rutinen.
Trøbbel og løsning
Her er ukompostert materiale på toppen, også blir det sjikt med mer og mer kompostert nedover. Utfordringen med en varmkompost er ofte at det blir for kompakt, for vått i bunn, at nedbrytningen stopper opp og bingen stinker. Dette er ofte et resultat av for mye matavfall i forhold til strø. Løsning – luft og tilsett strø. Blir det derimot for luftig eller for strø-rikt kan komposten bli tørr og temperaturen bli for høy – da kan mye av karbonet forsvinne for oss, eller prosessen kan også stoppe opp. så vi sikter på passelig vått, passelig luftig. Blir den kald midt på vinteren, kan du få den i gang med litt varmt vann ispedd urin (eller sukker – for de mer kresne).
Ettermodne
Men å få den passelig fuktig og passelig luftig er enklere sagt enn gjort. Jeg har en slik luftepinne – som jeg kan stikke nedi og som åpner seg når jeg drar opp. Den bruker jeg til å røre med og lufte i dypere lag. Men det er ikke lett å se hva som foregår nedi der.
Denne komposten er fortsatt for våt og for lite nedbrutt. Kanskje også ganske syrlig dersom den har hatt oksygenmangel. Det beste er da å tømme den – og la komposten ettermodne. Det tenker jeg derfor å gjøre nå.
Da fjerner jeg det ukomposterter toppsjiktet– dette skal tilbake i bingen senere. Også spar jeg ut bunnen og legger den over i en pallekarm jeg dekker til med et pallelokk mot nysgjerrige katter, fugler og gnagere. Det er såpass nedbrutt nå at det har ikke noen næringsverdi for skadedyr lenger. Denne komposten vil nå tørke mer opp og tiltrekke meitemark og forhåpentligvis modne til våren eller sommeren.
Dette er knall næringsrik kompost du kan bruke til å mate bedene dine i kjøkkenhagen, eller legge rundt rosebuskene eller frukttrærne dine som en vitaminboost. Man kan aldri få for mye kompost – er mitt motto.
Og det er faktisk ikke så komplisert – alt blir til jord om det bare får ligge lenge nok.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
