Et mer “giftfritt” liv
Med noen enkle grep og oppskrifter, kan du kutte ganske mye på gifter på din kropp og i ditt hjem.
Det begynner å bli vanskelig å unngå gifter i det daglige livet i 2026. Gifter finnes overalt. Microplast i vannet vi drikker, plast og kjemikalier i klærne vi bærer, parabener og ftalater i kremer vi smører oss med og tungmetaller og sprøytemiddelrester i maten vi spiser.
Prioriter hva du bruker tid på
Jeg må innrømme at jeg ikke kan så mye om hva disse giftstoffebne er der for, hva de er godt for, eller hva de fører til - jeg er ikke så veldig interessert i å bruke mye tid på å finne ut mye om dem - eller kartlegge og forske hvilke produkter jeg bør kjøpe for å unngå disse.
Jeg bruker heller tiden min på å finne ut av hvordan jeg kan ta ansvar for mine egne behov på mest mulig naturlige måter. Det har jeg mest igjen for å bruke tid på, fremfor å forske på alt som er “galt” i verden og bli sittende igjen og føle seg som et offer for industrien som prøver å lure oss.
Dette mind-settet anbefaler jeg for alle. Om du vil ha ren leverpostei - så lag din egen. Mange som klager og bærer seg på SoMe over ultraprossesserte varer og tilsetninger i maten vår - har ikke engang ofret en tanke på å løfte en finger selv. Det er tilnærmet utenkelig å lage sin egen leverpostei. Det er ikke rart folk er lett å lure da - når alle gjør seg totalt avhengig av nettopp industrien.
For all del, om jeg kan kjøpe produkter av gode kolleger, andre småskala produsenter - så gjør jeg gjerne det. Det er ikke mitt mål å bli helt selvforsynt på alt - det tror jeg er en utopi. Vi trenger hverandre. Et samfunn der vi deler kunnskap, mat og andre produkter. Problemet i dag er vel egentlig at det er nesten ingen som produserer noe selv, alt er industri. Og når industri får ta over, er det kun profitt som gjelder som regel - og da kommer “effektivisering og rasjonalisering” inn, som veldig ofte leder til mer kjemikalier og billigere, industrifremstilte ingredienser.
Jeg opplever også at for hver gang jeg trer et steg nærmere den naturlige måten å løse behovene mine på - fungere det bedre, behovene for “støtte” reduseres. Som når jeg byttet til egen shampo - ble håret tykkere, mer glansfullt og mindre floker - jeg kunne kutte ut både balsam, hårkur og evt. serum for at håret ikke skulle se livløst ut. Eller å bytte til egen såpe og hudkrem - så ble hendene, ansiktet og leppene ikke lengre tørr gjennom de tørre vintermånedene. Det er akkurat som om at kroppen ordner opp selv når den får litt naturlig støtte. Det gjelder for mat, kosmetikk og klær.
Så gjelder det å gjøre små endringer og bygge stein for stein. Ikke bli overveldet av frykt, det er verre å være redd hele tiden - enn å spise mat fra teflon-panne. Jeg har brukt langt til på å komme hit jeg er nå, og jeg har bygd en ny vane bit for bit.
Slik tenker jeg rundt å kutte ut kjemikalier i og på kropp og i hjemmet.
Mat
Vi forsøker å spise mest mulig ren mat og lage det meste fra bunnen av. Råvarer, økologisk og norsk. Ferdig-produkter og ultraprossessert mat hører kun til unntakene, kanskje med unntak av pålegg - der kjøper vi noe ferdig-produkter enda. Vi har et mål om å bli mest mulig selvforsynt med mat, men der er vi langt ifra enda. Det som inneholder mest “giftstoffer” er ofte grønnsaker og ultraprossesserte matvarer, så å ha egne grønnsaker i store deler av året er faktisk noe av det beste man kan gjøre i forhold til å redusere sprøytemiddelrester fra maten. Mel spiser vi mye i form av brød - det blir også sprøytet endel i konvensjonelt landbruk. Konvensjonell potet er en sprøytemiddel-versting, så å ha egne poteter eller kjøpe økologiske poteter gjør en stor forskjell. Rene kjøttprodukter fra beitedyr (storfe og småfe) - inneholder minst, tross om de ikke er økologisk, siden gresset ikke sprøytes mye - sammenlignet med grønnsaksvekster, og at beitedyr har en veldig god evne til å fjerne giftstoffer gjennom drøvtyggingen - i følge Marit Kolby. Kylling og gris er enmaga og vil ha mer av giftstoffene fra fòret sitt og dermed i matvaren fra disse. Derfor er det enda viktigere å velge økologisk fra grønnsaker, egg, kylling og gris, enn fra beitedyr. (Rødt kjøtt, melk, ost).
Vi kjøper kjøtt fra lokale, økologiske, regenerative bønder, både storfe og gris. Høns holder vi selv, både til egg og til kjøtt. Vi gir dem økologisk fòr, så slipper vi sprøytemiddelrester fra dem.
Legg det til en vane å bruke reko-ringen, eller finn deg en “fast-bonde” og/eller gårdsbutikker. Tenk at du må dra til maten - og at ikke maten nødvendigvis kommer til deg rekandes på ei fjøl. Vil vi ha ekte mat, må vi faktisk gjøre en litt større innsats for å få det. Kjøp større fryser og kjøp større parti når du først handler, så blir det færre turer.
Jeg kjøper store kvanta av økologiske tørrvarer på nett. Det synes jeg er et bra tiltak både for vår egen beredskap, med et lager med tørrvarer, og er også en motvekt til matvarehandelens økende makt i matvaresystemet. Se gjerne medlemsartikkelen Slik handler jeg per 2025 for mer info om maten jeg handler lokalt og på nett.
Kjøkken
Jeg forsøker å fjerne så mange kilder til gifter på kjøkkenet også, hvor maten tilberedes. Å kvitte seg med mest mulig plast er et bra tiltak og non-stick belagte greier.
Vi har lite plast på kjøkkenet. Unntak er noen dørslag og trakter til syrer (eddik, vannkefir) - som er uheldig å kombinere med stål. Vi velger helst naturlige redskaper. Brødformer og stekepanne støpejern - kjøpt på bruktbutikk, gryter av rustfritt stål, kjøkkenredskaper av stål eller tre, matoppbevaring i glass eller stål, ingen teflon.
Jeg bruker et fat eller et voks-papir som lokk på bakebollen eller andre boller jeg vil sette i kjøleskapet - istedenfor å bruke plastfolie. Hvelver en bolle over stabelen av pannekaker som blir igjen, istedenfor å legge dem i en plastpose. Det er ofte bare fantasien som stopper oss og gamle vaner som vender oss mot plastproduktene.
Jeg har ingen plasthysteri altså, jeg synes plast er et utrolig praktisk materiale, og bruker det jo endel i hagen - der jeg synes det er et bra kompromiss. Men vi bør absolutt redusere bruken der den ikke er nødvendig.
Unntaket: jeg har mest bomullskluter, men eier også microfiberkluter fordi de er såpass effektive. Noen kompromiss er lov.
Kosmetikk
Jeg vil ikke smøre kroppen inn med noe som jeg ikke også kan spise. Jeg tror at huden tar opp like mye, om ikke mer, giftstoffer enn tarmsystemet.
Derfor bruker jeg kun egen hudkrem, laget av få ingredienser, som jeg enkelt lager på eget kjøkken. Det er faktisk super-enkelt. Jeg bruker den både til ansikt, lepper, hender og kropp. Lær hvordan lage egen hudkrem her: Lag din egen ringblomstkrem
Jeg lager også egen sminke. Jeg lager egen øyensverte til øyenbryn og som eye-liner, så bruker jeg kakao og rødbetepulver til hhv. bronzer og blush. Jeg tuller ikke altså, du kan se hvordan i denne videoen: Spiselig sminke. Det funker ganske bra, synes jeg da.
Tips: rødbetepulver lager du enkelt selv ved å tørke skiver av rødbete og knuse dem fint i en kaffekvern/mandelkvern. Så siler du dem gjennom en finmasket sil. Du ser hvordan jeg lager en finmasket sil av en nylonstrømpe og et norgesglass i videoen om øyensverte.
Jeg lager også egen shampo og såpe. Håret er tykkere enn noen gang, balsam er unødig og hendene tørker ikke lenger ut på vinteren. Men det kreves en overgangsperiode altså - en detox av alle ingrediensene i industri-shampo og balsam. Så om du har prøvd å bytte til mer naturlig shampo og ikke føler det funker, så har du ikke utført det rette trikset - og trikset involverer eddik, så klart.
Også tenker jeg at det er viktig å ikke være overrenslig. Verken på kropp eller i hus. Vi er selv en stor bakterie på mange vis (vi har mer bakterier på kroppen enn vi har celler i kroppen) - så antibac vil på mange vis også være anti-oss. Vi trenger en god dose bakterier både i mat og på kropp. Og kroppen er utmerket til å lære seg å balansere dette selv. Selvsagt skal vi ha hygiene, men “normal” hygiene er mer enn nok, vi tenger IKKE dusje hver dag og ikke alltid vaske hendene før vi spiser. (Unntak er ved smittefare - så vask heller hendene når du har vært på butikken, enn en tur ute i hagen).
Tannkrem - jeg har sluttet for lenge siden å bruke flour-tannkrem. Mamma gav oss aldri (ekstra) fluor som små da hun møtte en tannlege som sa; det er bedre de får hull i tennene enn kreft. Nå bruker jeg ulike tannkremer (uten fluor) fra BeeOrganic, men har på plakaten å lage min egen tannkrem også etterhvert. Sannsynligvis med biokull. Jeg tror at det viktigste for tannhelse er hva vi spiser og hvordan vi spiser. Ikke spis for ofte, ikke spis mellommåltider og snacks i tide og utide - spis godt til måltidene og la tennene hvile i mellom. Unngå syrlige drikker - som brus og juice - må disse drikkes, så drikk dem til måltider. Godteri og annet sukker kun til måltider, eller spar til lørdag.
Unntaket: familien bruker såpen og hudkremen jeg lager, men vil helst ha “proff-sjampo” og kommersiell sminke. Jeg må kompromisse, men prøver så langt det går å skaffe mer giftfrie alternativer til dem.
I videoen under kan du lære å lage egen ringblomstkrem, som er en vidunderlig universalkrem for huden. (medlem)
Vaskemidler
Jeg bruker mye eddik til rengjøring i hjemmet. Eddik brukes til å vaske vinduer, speil og fjerne plakk på vasker og i dusjen, samt som glansmiddel i oppvaskmaskinen og som tøymykner og for å fjerne evt. vond lukt i vaskemaskinen, samt for å detox`e håret. Eddik og såpe blandet i en sprayflaske blir til et slags universalmiddel.
Jeg bruker også eddik til å fjerne rust på redskaper.
Såpe som jeg lager selv, kan også brukes som oppvaskmiddel. Bare dra oppvaskkosten over talgsåpen - så får den med seg såpe. Eller legg såpen i oppvaskvannet og gnikk den litt til såpe løser seg i oppvaskvannet.
Maskinoppvaskmiddel lager jeg selv
Vaskemiddel til tekstil kjøper jeg hos Beeorganic, Økoland eller Nøstebarn (til ull), men det er visstnok ikke så vanskelig å lage selv heller. Man kan fint bruke aske har jeg hørt - så det må bli ett av mine neste mål å teste ut.
Se videoen under om hvordan jeg lager egen eddik av epleskrell. (medlem)
Tekstiler
Jeg prøver å kle meg mest mulig i naturlige fibre. Ull eller bommull, en sjelden gang lin. Aller helst økologisk. Her forsøker jeg å virkelig vurdere behovet mitt for nye klær og kjøpe kvalitet når jeg først trenger noe. Jeg kjøper også klær på fretex - eller andre bruktbutikker. Finn.no funker fint for klær til barna når de bytter størrelser før klærne er utslitt. Da leter jeg etter bomull eller ull. Jeans er relativt rimelig på bruktbutikker og er stort sett av bomull og er robuste. Jeg liker å bruke slike som arbeidsbukser i hagen. De kan være sterkt farget, bleket og inneholde rest-kjemikalier, men jeg tenker at når de har vært brukt før og vasket endel - fjernes mye av dette. Jeg forsøker å tørke klær ute og i solen. Solen har god evne til å bryte ned giftstoffer.
Som nevnt forsøker jeg å kjøpe god kvalitet når jeg trenger det, fremfor mange billige. Ingen burde kjøpe mer enn fem plagg per år, der støtter jeg Fremtiden i våre henders oppfordring.
Jeg kjøper gjerne ull på typ noste.no, Northern Playground og vil gjerne ha garn fra Rauma-garn om jeg er så heldig at noen strikker til meg.
Jeg forsøker også i største mulig grad å reparere klær og sko. Lappe ull-gensere og votter, sy på lapper på knærne, fikse opp skoene.
Plastklær har ofte gjennomgått en kjemikalie-suppe uten like. Jeg tror ikke det er heldig å kle seg i slike klær. (Det gjelder også viskose - som mange feilaktig mener er “naturlige fibre”.) Mye tyder på at disse plaggene kan forstyrre hormonene våre og gå utover fertiliteten. Jeg gremmes når barna kommer hjem med arvede klær fra venner, eller klær de har kjøpt med egne penger - fluffy plagg fra kjemikalie-industri og fast-fashion. Men jeg rår ikke alltid over det - jeg prøver å være et godt forbilde selv og prøver å lære dem uten å dømme. Jeg håper de vil forstå når de blir eldre.
Også har jeg noen “plastklær” i utendørs-segmentet. Termodress, parkas, vernebukse og regnklær. De er for praktiske til å greie seg uten. Det er et kompromiss og jeg tenker at de ikke skal brukes inntil huden. Alt er en balanse og kompromiss.
Jeg kjøper heller ikke gardiner, duker eller andre tekstiler i noe annet enn naturlige materialer. Jeg kjøper ofte brukt, eller tar med meg om jeg kommer over tekstiler fra de gamle husene jeg kommer over. Jeg kan litt basic om å sy - og kan fikse gardiner ved behov.
Møbler og interiør
Vi kjøper tilnærmet aldri nye møbler. Jeg elsker teak og retro greier - og det bærer vårt interiør preg av. Jeg tror at gamle møbler ofte er ferdig med å avdampe evt. gasser fra tekstil, maling eller treverk - og føler at de dermed er et bedre valg. Dessuten er de som regel av mye bedre kvalitet - og varer og varer. (Selvsagt finnes unntak fra regelen, de laget giftige greier før også.)
Jeg forsøker nå å male mest mulig med linolje-maling - slik jeg har gjort på kjøkkeninnredningen til det nye kjøkkenet vi skal bygge. Selv om ny maling ofte er svanemerket, så er den laget av plast. (akryl). Jeg ønsker ikke et hus som har plastkledde vegger - jeg ønsker et hus som kan puste. Linolje har også avdamping det helt sikkert ikke er sunt å puste inn i store doser når det tørker, men her også handler det om å redusere behovet og bruken. Vi bør bruke litt tid på å velge klassiske farger som vi vil trives med over lang tid, så vi ikke behøver å male om hver gang Jotun kommer med nytt fargekart. (Forandring og skaperglede finner vi ved å anlegge en kjøkkenhage - ikke ved å endre interiøret hele tiden. Det sies også at barna liker best at hjemmet deres er slik det alltid har vært - det føles trygt. Så å endre farger hele tiden er ikke nødvendigvis bra for hjemmefølelsen.)
Se gjerne her hvordan jeg reddet ett par teak-stoler som skulle brennes.
Om jeg trenger pynte-greier, til jul for eksempel liker jeg å pynte litt - da kjøper jeg brukt på typ fretex og ser etter naturlige materialer. Nisser i bomull, ull eller tre. Kurver av bast, messing-lysestaker og keramikk. Også lager jeg egne kranser og dekorasjoner av naturlig materialer fra omgivelsene, som kongler og granbar. Noen plast-julekuler til juletreet har vi også altså, men de hører til unntakene, ingen regel uten unntak.
Vann
Vann fra springen kan inneholde grums det også. Det er ofte gjennomgått en renseprosess og kan inneholde rester etter kjemikalier - samt mikroplast, som nå finnes overalt - i naturen og i grunnvann. Jeg har vurdert å kjøpe en slik osmose-filtrering som filtrerer ut “alt” grums i vannet, men har enda ikke kommet så langt.
Hvordan reduserer du gifter i ditt liv? Kom gjerne med dine innspill og tips oss alle i kommentarfeltet under, eller på Facebook innlegget til dette innlegget.
Ha en (tilnærmet) giftfri dag.
//Maria
Bli medlem
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger. Du får tilgang til alt med det samme. Abonnementet løper til det sies opp - ingen bindingstid.
