Så asparges fra frø
Jeg simpelthen elsker at noen prosjekter i hagen tar litt mer tid på seg! Å så asparges fra frø er en innsats man må vente litt med å høste premien av, men på en annen side er det vel verd å vente på! Det er en kontrast til andre deler av livet, hvor vi idag er så vant til å få alt vi ønsker oss ganske straks.
PS: artikkelen ble først publisert som nyhetsbrev for noen år tilbake, men jeg syntes det var på tide å børste støv av den og gjøre den tilgjengelig for alle.
Annonse for egen bok
Hvorfor så asparges fra frø
Asparges er en flerårig plante som kommer igjen år etter år. Den dukker opp ganske tidlig på vårparten. For oss som vil spise egendyrket gjennom store deler av året er den derfor svært verdifull. Asparges tilbyr også litt krønsj og krisp på en tid der det er mest myke bladgrønnsaker ellers. Jeg har ofte syntes at asparges har smakt litt bittert. Når jeg stod og skulle til å knaspre min aller første hjemmedyrkede asparges noen få år tilbake, hadde jeg ikke forventet den helt store smaksopplevelsen. Den hadde fått veldig lite oppmerksomhet og kanskje litt lite vann den siste tiden. (Grønnsaker som får lite vann blir ofte bitre i smaken). Men milde moses, så godt det smakte - og nå er jeg helt solgt! Jeg må jo ha mer asparges!
Du kan kjøpe aspargeskroner som er både 2, 3 og -4-årige. Men man må ut med rundt 60-100 kr + per stk, så om man vil ha mengder med planter kan man spare endel på å så de selv. Å så asparges fra frø er virkelig verd å vente på. Har man først fått en etablert aspargesplante, så er det en hardfør plante som man kan høste av i 15-20 år fremover. Det går gjerne fire år før man kan høste ordentlig av plantene, men de årene er ikke så betydningsfulle tenker jeg, det er ikke så mye arbeid med de. Noen må jo gjøre denne såjobben om vi skal få noen flere asparges, det kan like gjerne være du som kan kose deg med dette prosjektet. Det er ikke så avansert. Heller dette enn å dulle med et avokado-tre fra frø.
Slik sår jeg
Det er ofte anbefalt å så asparges på våren, gjerne innendørs i januar. Jeg har ikke plass til å så asparges innendørs på denne tiden. Da er det årets avling av paprika, chili og tomater som trenger plassen. I og med at asparges ikke skal plantes i år, tenker jeg at den like godt kan såes når det er varmt nok ute, det er bare mye enklere. For eksempel nå i mai. Jeg har også lyktes med å så de tidlig i juni. Jeg pleier å starte med å legge frøene i bløt dagen i forveien. Da aktiverer jeg frøet hurtigere, slik at jeg påskynder spiringen. Det kan jo være greit, slik at jeg tar igjen bittelitt tid. Dette er ikke kritisk for å lykkes, de aller fleste aspargesfrø spirer uansett er min erfaring. Spireprosenten er veldig høy.
Jeg bredsår mine aspargesfrø i en godteboks eller druebeger med noen cm jord i bunn, og en cm med jord på toppen. Frøene bruker ganske lang tid på å spire, og den tiden må de ikke tørke ut. Sett de et sted hvor du ser de og husker å vanne de. Dekk godteboksen med lokket på gløtt så det bevarer fuktigheten, men tillater litt luftsirkulasjon. Når spirene kommer opp ser de ut som små mark som titter opp av jorden. Ser man godt etter ligner de på en pitte-små asparges.
Jeg lar de stå i dette begeret og vokse seg til i noen måneder gjennom sommeren, og plantene blir til små dill-liknende småplanter, se bildet over. Jeg gir de litt gjødselvann i ny og ne. I august potter jeg de om i hver sin potte slik at de rekker å bo seg inn i den nye potta før vinteren.
Se serien Fra jord til bord om asparges. Her kan du se klippet hvor jeg sår.
Potter om
Når de fleste plantene har utviklet to skudd per plante, potter jeg de om. Da vipper jeg hele rotklumpen ut av begeret og deler plantene varsom fra hverandre ved å riste forsiktig på rotklumpen. Jeg holder forsiktig ikrona, der hvor røtter møter stilken, det er der planten er minst skjør. Jeg tar ikke røttene, ei i selve stilken, den bør ikke knekke. Røttene på aspargesplanten ser ut som en liten edderkopp. Jeg fyller potta med jord som jeg former som en liten voll i midten, slik at røttene får plass ned langs sidene for å opprettholde sin opprinnelige form - før jeg fyller etter jord. Selve rotfestet/krona kan begraves litt dypere enn tidligere. Ikke velg en for stor potte, man vil har rotklumpen skal rekke å fylle potta før vinteren. Da overvintrer den best.
Jeg setter mine brett med asparges-potter på et plantebord, eller annet ledig sted i kjøkkenhagen som blir ledig. Der får de vokse seg til utover høsten. Jeg passer på at de har vann, så de ikke tørker ut.
Se serien Fra jord til bord om asparges. Her kan du se klippet hvor jeg potter om.
Vinteren
Når vinteren er i anmarsj, setter jeg brettene inn i mitt lille drivhus; chili-kirka. Jeg lar de stå her å visne ned litt, men legger på et tykt lag med tørt løv før den strenge vinteren gjør entre. Løvet både isolerer, hindrer at det skal bli for fuktig, men holder også på den fuktigheten som allerede er der, slik at plantene ikke tørker ut. Asparges er en herdig plante og tåler endel frost. Det er ikke nødvendig med drivhus, man kan fint grave potten ned i en pallekarm og legge løv over. På bildet under står asparges innerst i chilikirka og snøen ligger tykt på utsiden. På tide å dekke den med løv.
Våren etter
På våren året etter potter jeg de gjerne om en gang til og lar de stå på tilvekst på et bord eller et annet sted jeg kommer på å vanne de. De er fortsatt ganske spede, og jeg synes de er for puslete til å plantes ut. De skal plantes med ganske stort mellomrom, (45 cm) så det er mer plasseffektivt å ha de i potter gjennom sommeren. Jeg planter de ut på sin endelige vekstplass på høsten, når de har fått vokst seg til og det blir ledige bed. Eller jeg venter til påfølgende vår og oppbevarer de gjennom andre vinteren på samme måte som første året, i pottene.
Asparges er en strandplante og er derfor veldig salt-tolerant. Jeg gjødsler gjerne med tang og plukker den tangen som ligger skylt av regn på stranden, men kanskje enda bedre er det å plukke fersk tang som man ikke trenger å skylle før man legger det på sitt aspargesfelt.
Se serien Fra jord til bord om asparges. Her kan du se klippet om hva jeg gjør med plantene våren etter.
Hvor mange planter trenger man? Noen sier 15 stk, andre sier 50 stk. Jeg har kunnet høste fra 5-6 planter i år, og det kan jeg bare si er altfor lite. Det kommer bare opp noen få stilker per plante i slengen. Derfor supplerer jeg med flere planter hvert år. Jeg vil kunne fråtse i asparges!
Aspargeslykke
Jeg får ofte litt halleluja-følelse når jeg høster og spiser egendyrkede grønnsaker. Jeg opplever noen ganger at jeg smaker noe helt nytt, og noe helt fantastisk. Min ellers fåmælte samboer, deler ikke alltid samme fantastiske opplevelse, selv om han synes det smaker godt. Kanskje kan det være at jeg legger en ekstra god-vilje til fordi jeg har dyrket grønnsakene selv? At jeg har fulgt disse plantene steg for steg og at stoltheten av å ha dyrket de selv rett og slett påvirker smaksopplevelsen min?J eg tror det kan ha en sammenheng, men hva er vel bedre enn det? Når et menneske kan oppleve noe fantastisk, som er en akkumulasjon av nedlagt arbeid, fysisk og mental aktivitet, mestringsfølelse, skaperglede, forventning, det er mat som metter og som attpåtil smaker helt fantastisk! Og den følelsen blir ekstra sterk når noe har tatt lengre tid å fremskape! Denne aspargeslykken kan også du ta del av, om du skaffer deg noen frø av asparges og sår noen nå!
Lykke til!
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
