Ullseng til grønnsaker
Jeg er frelst til nå for dette ullbedet til mine grønnsaker. Om fortsettelsen blir like bra som begynnelsen, tror jeg nesten dette må bli den nye standarden for hvordan jeg anlegger mine grønnsakssenger.
Ull fra endel villsau-arter er i mange tilfeller et avfall for bonden, som får mindre betalt for ullen enn det det koster å sende det til mottaket. Da er jeg glad for å hente det og dyrke på det. Jeg har brukt det til jorddekke til poteter, til squash, gresskar og kål. Med veldig gode resultater.
Det sies av snegler ikke liker ull, og det tror jeg stemmer, det blir vanskeligere for dem å krype over dette siden det motvirker deres slimsti. Men det betyr ikke at de ikke greier det. Jeg ser stadig en og annen krype over ullen, men færre er det uten tvil - og det er godt nok for meg.
(Klikk på bildene under for å bla i bildekarusellen)
Ullsengen
Etter en ganske trøblete sesong hittil med store snegleangrep på mine kålvekster, bygde jeg dette bedet av ull. Motivasjonen var først og fremt å anlegge et nytt kålbed bort fra snegleinvasjonen, få gjemme bort ferskt gressklipp som jeg mistenker har vært bensin på akersnegle-invasjon-bålet i år.
Slik gjorde jeg (se bildekarusell):
La først et lag med ull ned mot bakken. Du kan fint legge det rett på ugress eller plen også, men legg da aviser ut lang sidene.
Så la jeg ulike materialer i midten av bedet i annenhvert lag med ull. Ugress, gressklipp, grov kompost. Kunne ha brukt tang, flis, bark, høy eller halm - hva som evt. er tilgjengelig. Jeg ville ikke at noe “sneglemat” skulle komme ut i friluft, men at kun ull skulle utgjøre sidene på bedet.
For at ikke bedet skulle bli for høyt på midten, brettet jeg ullen innunder langs sidene, slik man pakker en dyne på hotellrom, da ble det mer ryddige kanter også.
Så bygde jeg lag for lag mot toppen.
Jeg får ull med mange ulike farger. Det kan se litt uryddig ut i bedene, derfor sorterte jeg ut de svarte og sparte det til slutt. Dette la jeg som en heldekkende dyne over hele bedet og pakket det inn nede langs siden og forseglet bedet.
På toppen her la jeg 5-10 cm med kompost som har kompostert i en binge og oppnådd høy varme og er tilnærmet fri for snegler.
Så plantet jeg kålplanter som jeg hadde forkultivert noen uker tidligere. Innimellom der noen av sneglenes største favoritter - Sinnia.
Resultatet snakker for seg: Det vokste kjemperaskt og plantene var tilnærmet plettfri. En og annen snegle har kanskje kommet med komposten, men de har jeg tatt når jeg har sett de og de har ikke utgjort noen stor trussel.
Reklame for egne produkter
Fordeler med dette bedet er:
Opphøyd bed (varmes raskere om våren og høsten og drenerer bedre).
Undervarme. Ullen og det andre materiale begynner å kompostere og produserer varme. Termometeret viser at det er 30 grader 10 cm ned i haugen en dag det er overskyet og 13 grader.
Komposteringen “koker” bort evt. snegler som finnes i gresset eller det andre materialet som legges inn i haugen.
Har en ullkant som barriere ned mot bakken som vern mot invaderende snegler. Håpet er at når de kommer, velger de å snu på grunn av den “ekle” ullen. Grønnsakene er også et lite stykke unna på toppen av bedet, så lukten ikke blir like sterk og fristende?
Flere heldekkende lag med fiberrik ull gjennom haugen, vil hindre evt. snegler som overlever komposteringen, å ta seg frem i haugen når den evt. kjølner.
Kompostgjerrig. Jeg trenger ikke legge på et veldig tykt lag med kompost på toppen, fordi røttene vil etterhvert finne vann og næring i det komposterende materialet under.
Næringen og bedet vil vare i mange år fordi det vil kompostere i ulikt tempo. Neste år håper jeg å kun måtte tilføre gjødselvann til haugen for å lade den med næring. Spart arbeid.
Ull brytes ned raskere når det legges lagvis med andre materialer som komposterer raskere, og når det pakkes tett sammen og holdes fuktig, sammenlignet med når det ligger som et jorddekke.
Varianter/forbedringer:
Jeg kunne også lagt ull som et jorddekke over komposten for å holde bedre på fuktigheten, for det blir litt tørt i dette bedet så jeg har måttet vanne godt på varme dager når kålplantene henger litt med bladene.
Har ikke du så mye ull som meg, som du vil “bli kvitt”, så trenger du ikke like mange lag. Ett i bunn og ett på toppen av en “komposthaug” for å forsegle dette og få det til å kompostere med høy varme rekker.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Lær mer:
Du bygger enkelt en pallekarm selv av gratis engangspaller. Med et eller to ulike lokk har du en sittebenk med oppbevaring, en bokashi-jordfabrikk eller en drivbenk til våren.