Jeg har blitt en pendler – og jeg liker det!
Denne er til deg som vil kjøpe småbruk, men som er redd for pendlingen på kort eller lang sikt.
Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg har altså blitt en pendler.
Jeg har «alltid» sett på pendling som noe «forferdelig» som jeg har unngått for enhver pris. I valg av bolig tidligere har pendling være en av de viktigste tingene å unngå. Jobben må finnes i nærheten av boligen. Man vil jo ikke tilbringe livet i bilen liksom...og man vil jo ikke forbruke unødig mye energi på transport?
Men bolig i byen kommer med en relativt høy pris det også, man må blant annet signere kontrakt med hamsterhjulet, og jeg tror transport og energiforbruk foregår i vel så stort tempo i byen som hos dem som pendler til landet. Det handler om en livsstilsendring. Velger man å bo mer ruralt og godtar å pendle til jobben i byen, kan man bo billigere, men prisen man betaler er med tiden sin til og fra arbeidsstedet. Men kanskje er ikke denne tiden så bortkastet som jeg først hadde tenkt...?
Nå skal ikke jeg pendle inn i evigheten. Det er midlertidig for min del, jeg pendler til og fra gården nå, fordi vi ikke bor her, på så måte er «jobben» min på gården så jeg pendler motstrøms alle andre, inntil vi flytter permanent.
Men jeg har blitt overrasket over hvor fint det har gått å pendle. Jeg tar til og med FERGE herre-jisses, og må forholde meg til tidspunktet denne går. For mitt dårlige tidsbegrep, var dette momentet kanskje det jeg fryktet mest av alt. Å komme for sent til ferga og måtte vente en HEL halvtime på neste??. Men den frykten har blitt gjort til skamme - kun en gang har jeg akkurat mistet fergen, og jeg holdt på å miste neste også fordi jeg var så dypt inne i arbeidsoppgaver jeg kunne få unna mens jeg ventet.
PS: kjøper du bosted uten fastlandsforbindelse, er ferga gratis og bostedet ofte myyyye billiger enn med fastlandsforbindelse og du vinner i økonomilotteriet to ganger! For «ingen» vil ta ferge!! – men de vet ikke at ferge er digg! Moahaha.
Det man bestemmer seg for, får man til – og jeg har faktisk begynt å like pendlingen.
Hjemmefra (i byen) kjører jeg 20 min til ferga, ferga tar 12 minutter, så 8 min fra fergekai til gården. Jeg har kjøpt en brukt el-varebil som har batterikapasitet akkurat til å komme seg til og fra gården, og en og annen snartur på butikken på en lading. Det har også gått overraskende bra. Jeg bare Må lade hver gang jeg er hjemme.
Når jeg må pendle, så har mannen og jeg også blitt flinkere til å avklare hvem som har ansvaret for barna før og etter skolen, som vi har blitt flinkere til å fordele – som har frigitt mer tid til oss begge to egentlig.
Fordelene pendlingen har er:
Mens jeg kjører gjør jeg ett av følgende, eller en kombinasjon:
Lar tankene vandre. Være mindfull. Rydde opp i greier i hodet. Minne meg selv på greier. Mentalt forberede dagen, eller evaluere dagen. Prosesserer greier. En halvtime der man tvinges til å være bare i eget selskap uten å kunne gjøre noe annet – har vi godt av. Jeg sier ikke at vi trenger en bil til det, men du skjønner greia...
Jeg får nye ideer til innlegg/videoer/tema jeg kan lage innhold om. Veldig ofte resulterer det til et innlegg jeg skriver på fergen. Dette mener jeg er overførbart for andre typer yrker og. En ringrev av en kollega jeg hadde som ingeniør, pleide å gå tur med hunden i arbeidstiden og fakturerte tiden han brukte på det – fordi han løste mange floker når han gikk tur.
Jeg legger gjerne telefonsamtaler eller telefonmøter til bilturen. Da har jeg 30-40 minutter uforstyrret til det.
Jeg sender lydmeldinger til venner. Jeg setter stor pris på å få det selv, og når jeg kjører har jeg både anledning og ofte tanker jeg vil dele med mine venner.
Noen ganger setter jeg på musikk og synger for full hals – får utløp for glede, sinne eller frustrasjon gjennom musikken. Jeg elsker å synge og gjerne gaule, som det ikke er like mye rom for på hjemmebane – men det kan jeg gjøre i bilen.
Jeg er ingen podcast eller radio-person egentlig, men jeg kunne hørt på podcast eller radio om jeg ville. Jeg foretrekker faktisk stillhet – det spiller mange nok radiokanaler i mitt hode fra før.
På fergeturen og på fergeleie mens jeg sitter i bilen og venter, kan jeg:
Notere ideer jeg fikk på kjøreturen, skrive innlegg, eller ting jeg må huske på, svare opp e-post, medlemmer, svare opp innlegg, økonomioppfølging, eller sjekke beskjeder fra skolen. Jeg deler internett fra telefon til mac – så jeg kan jobbe sømløst på macen og det funker topp. Noen ganger sitter jeg i stillhet og strekker nakke og skuldre.
Jeg tipper ingen som jobber på kontor trenger tips til hva man kan gjøre om man har 12 minutter med en mac og internett. Jeg synes fergeturen går for fort som regel.
En ting jeg ikke gjør - er å scrolle formålsløst på mobilen, jeg forsøker å være produktiv eller hvile (på ekte).
Jeg sitter for eksempel og skriver dette innlegget på ferga.
Nå må jeg avslutte for nå er vi i land!
Men konklusjonen er at dersom du lurer du på å kjøpe et småbruk, men vil beholde jobben på kort eller lang sikt (?), men frykter pendling mer enn døden, så kanskje det er uten grunn?
For vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og kan venne oss til hva som helst – om vi velger å se den lyse siden av ting.
Og pendling har noen lyse sider, som nevnt over - og om du bor på landet så skinner solen hele tiden, metaforisk snakka, og lyser over alle bakdelene det måtte ha, (etter min mening da!).
Så om du må belage deg på litt pendling i starten til du får småbruket opp og gå – så synes jeg du skal ta sjansen altså.
Livet venter på deg der ute på landet!
Disclaimer alert; jeg oppfordrer ikke til å kjøre mer bil, målet mitt med dette innlegget er å gi mot til flere som skal tørre å bosette seg på landet, for det er det vi trenger mer av på både kort og lang sikt.
Heia deg og heia levende småbruk over hele landet!
