*Kompostering er alfa og omega i en bærekraftig kjøkkenhage*

Å kompostere er alfa og omega i en kjøkkenhage som ønsker å være så bærekraftig som mulig. Å gjenbruke både næring og moldstoffer på plassen sparer både ressurser, tid og penger - samt miljø.

En kompost er et sammansurium av mikroliv - flere milliarder i tallet av bakterier, sopper, småkryp, meitemark og masse annet liv som alle spiller viktige roller i næringskjeden, de blir mat for fugler, biller og andre småkryp som igjen mater større dyr høyere opp i næringskjeden, samtidig som de bryter ned avfall til ressurs som blir til nye byggeklosser til nytt liv. På kjøpet får vi mangfold som holder seg selv i balanse - og det blir rett og slett enklere for oss å dyrke. Livets sirkel!

Latmannskomposten gyldne regel

Å kompostere er en egen vitenskap. Men dersom du ikke vil komplisere det for mye - så kan du holde deg til regelen om å

Mate komposten med tynne sjikt av varierende materialer.

Med andre ord - det blir som regel trøbbel dersom du legger på en hel mengde med samme materiale.

Hvem har vel ikke kommet i fare for å dumpe masse gressklipp i en haug i hagen? - for å finne den som en stinkende ku-rue kort tid etterpå? Dette er fordi gressklipp alene blir veldig kompakt, det er veldig næringsrikt og det er veldig vått. Det kommer lite luft til når det ligger alene, og nedbrytningen går derfor sakte og blir stinkende.

Dersom vi isteden hadde blandet gressklippet i tynne sjikt med annenhvert lag med tørt næringsfattig løv eller småkvister - som hadde gitt litt luftigere struktur på det hele - ville visa fått en helt annen låt, og vi vil isteden få en god nedbrytning og lite lukt.

Hva kan komposteres?

Generelt kan vi kompostere alt av organisk opprinnelse. Alt som har levd altså. At vi ikke kan kompostere sitrus er bare en myte. Alt blir til jord til slutt. Så enkelt er det egentlig.

Hagekompost

Vi kan komposter hageavfall i en haug i en krok i hagen. Men for å unngå at haugen blir invadert med ugressrøtter eller ugressfrø, samt at den holder godt på varmen og ikke tørker for raskt ut - er det en fordel å kompostere i en form for binge.

En enkel kompostbinge lager du ved å skru fire paller av lik størrelse sammen. La det være enkelt å løfte bort den ene siden, slik at du har tilgang til å tømme den senere. Eller du kan benytte pallekarmer som du fyller som et kompostbed - og dyrker på toppen - slik jeg viste for kompostbed forrige gang.

For en mindre hage med mindre plass - vil jeg slå et slag for den fabelaktige jordbærkomposten. Der du har kompost i underetasjen og jordbær på taket. Se dette IG-klippet om hvordan den ble til. Eller bla i bildene for å se utviklingen under.

Kompostering av kjøkkenavfall

Kjøkkenavfall kan vi ikke kompostere i en åpen binge slik vi gjør for hageavfall, da kan det komme skadedyr til. Derfor må vi kompostere kjøkkenavfall i lukkede beholdere. Det er hovedsaklig tre metoder å håndtere kjøkkenavfall på. Varmkompostering, Bokashi-kompostering og markkompost.

Jeg har både varmkompost og bokashi-kompost, samt en markkompost. Jeg synes det er fordeler og ulemper med dem alle - men sånn generelt så bruker jeg bokashi-kompostering i sesongen - også bruker jeg varmkompost på vinteren. Mest for å få en avveksling fra rutinen. Markkomposten er foreløpig ikke så storskala at den kan erstatte de andre.

Som en tommelfingerregel så passer bokashi-kompostering best for små husholdninger.

Varmkompostering

Som navnet tilsier så er det varme som er den aktive komposteringsprosessen i varmkompostering. Varmen produserer komposten selv når avfallet brytes ned. Kompostbingen må være skadedyrsikker og helst isolert, slik at det meste av varmen som produseres blir værende i bingen slik at nedbrytningen blir mest effektiv. En god varmkompost som mates jevnlig med matavfall gjennom vinteren kan komme opp i 70 grader i midten - og følgelig dampe av den i vinterkulda. Dette synes jeg er en av fordelene med varmkompostering - at den faktisk er aktiv også vinterstid. Til forskjell fra bokashi - som stopper opp på vinteren med mindre vi vil kompostere innendørs.

En bra kompostbinge koster mellom 1 500-5 000 kr. Etter det trenger du ikke ha noen utgifter. Men det går fint an å bygge en varmkompost selv også, bare man sikrer den mot skadedyr.

Lær å varmkompostere her:

Bokashi-kompostering

Bokashikompostering går ut på å fermentere matavfallet i en lufttett bøtte. Til dette trenger du bokashi-strø for å initiere melkesyreprosessen, samt en bøtte med lufttett lokk.

Fordelene med bokashi er at matavfallet brytes raskere ned, når det kommer i kontakt med jord når det er varmt ute, enn varmkomposteringsprossessen gjør. Ved de gunstigste forhold kan matavfallet bli til jord etter bare fire uker etter det er gravd ned i jorden, etter to uker med fermentering først. (6 uker til sammen altså).

Du kan få tak i bokashi-bøtter i alle prisklasser og kvaliteter, eller du kan lage dine egne bøtter av vanlige bøtter med lokk. Men du blir avhengig av å kjøpe strø jevnlig.

Har du liten husholdning og lite matavfall, passer bokashi bra, siden vi konserverer innholdet i bøtta - som gjør at det ikke gjør noe om vi bruker lang tid på å fylle opp bøtta.

Lær å kompostere med bokashi her:

Markkompost

I vinter har jeg hatt en markkompost i kjelleren. Den består av to majonesbøtter satt oppå hverandre, den ene har drenshull i bunn.

Her har jeg lagt lag på lag med revne aviser, matavfall og matet med en god gjeng med kompostmarker jeg har hentet fra en kompost utendørs. (Det må være de ganske røde, tynne kompostmarkene som de selger på fiskebutikken - ikke de store fete markene).

Her mater jeg på med tynne lag med matavfall jevnlig, og meitemarken spiser seg gjennom avfallet.

En markkompost trenger varme for å fungere - den vil stoppe opp utendørs gjennom vinteren, men så lenge den ikke tørker ut eller blir for våt eller vi legger i for mye matavfall om gangen slik at det råtner før marken rekker å spise det - så er en markkompost ikke til bry innendørs. Ikke lukter den og ikke kryper markene ut av den.

Investeringen til en markkompost er i prinsippet lik null om du kan gjenbruke bøtter eller plastdunker du har fra før. Kanskje kan en markkompost i et par bøtter være tilstrekkelig for deg med lite matavfall?

*En enkel bokashi-jordfabrikk i en stabel halvpalle-karmer produserer næringsrik jord jeg ofte bruker i potteblandinger.*

Når er komposten klar til bruk?

Er du ute etter A4-svaret så kan en hagekompost som overlates til seg selv bruke mellom åtte måneder og over ett år på å bli ferdig. Men det varierer mye med hvor grovt materialet er. Finkuttet avfall komposterer raskere enn store biter.

Men generelt så tar jeg aldri tiden. Jeg ser på komposten. Dersom den ser ut som jord og den er passelig fuktig og smuldrer mellom hendene og jeg trenger jord/kompost - bruker jeg den. Mistenker jeg at den er litt grov og kanskje næringsfattig, tilfører jeg gjerne litt gjødselvann for å pimpe den opp. Kompost er som et oppladbar batteri - det er bare å fylle på med flytende næring så suger komposten den til seg.

Dersom jeg vil bruke komposten til potteblandinger/plantejord/såjord så solder jeg den fri for store ukomposterte biter, slik at jeg får ut den finere komposten. Da bruker jeg en trådkurv eller en fruktkasse - alt ettersom hvor fin jeg ønsker komposten skal være. (Finere jo mindre potter jeg skal bruke den til).

I videoen under kan du se hvordan jeg gjenbruker jord i mine pallekarmen som er bygd etter kompostbed -prinsippet (der mye materiale er fylt i pallekarmene tidligere).

Hvordan bruke komposten?

Jeg bruker kompost til alt. Jeg solder kompost, som beskrevet over til å blande med hagejord for å lage pottemikser. Jeg bruker også kompost til å toppe mine kompostebed med - som jordlag på toppen.

Eller jeg legger kompost som et nærinsgrikt lag oppå bedene jeg vil revitalisere. Med 3-5 cm lag med kompost på toppen av jorden trenger ikke jorden mer gjødsel eller næring. Med kompost mater vi mikrolivet - og vi mater jorden som blir mer selvstendig deretter, fordi den holder bedre på fuktighet og næring, samt huser masse mikroliv som tygger gjennom komposten og frigjør næringsstoffer i passelige mengder og holde hverandre i balanse, slik at vi ikke får trøbbel med skadedyr og sykdommer.

Kompost er et kinderegg - jeg anbefaler deg å komme i gang med det allerede i dag.

Har du spørsmål?

Still dem i Facebook-gruppen vår for dyrkediller.