I prinsippet kan vi dyrke hva som helst i potte. Det kommer helt an på hva vi vil spise og hvor stor plass vi har, samt hvor mye innsats vi er villig til å legge ned. Det er litt mer å passe på jevnlig med potter - siden plantene er prisgitt oss at vi gir dem det de trenger, siden jordvolumet deres ofte er begrenset. Når det er sagt - kan vi dyrke veldig intensivt i potter, og når vi ikke har så altfor mange - er det enklere for oss å gjøre de nødvendige tiltakene uten at det føles som en stor jobb.

*Paprika, chili og tomat trives godt i potter inntil en varm og lun vegg.*

Hvilke potter

Du kan kjøpe potter, eller du kan lage noen selv av gratis snittblomster-potter (spør på butikken om du kan få noen?), eller murerbøtter. Er plasten av typen PE-plast, er den som regel ok å benytte. (Se etter symbolet under- all plast skal være merket).

Jeg velger sjeldent potter som er mindre enn 8-10 liter, men helst mer. Jo større volum, jo mindre krevende vil det være å holde planten i live. Men det er også praktisk at de ikke er så altfor store og tunge slik at jeg greier å løfte dem og flytte dem når det er jord i dem. Det er jo en av fordelene med å ha dem i potter - at de er flyttbare.

Potter i ulike former og materialer med litt utradisjonelle vekster jeg har gravd opp fra hagen: fra venstre; potet, oppstammet pil, hosta, mynte i vedkorg, bøk (i gammel ovn), solbær i papirkurv, blodbøk og revebjelle.

Drenering

Felles er at alle beholdere må ha hull i bunn for at overflødig vann skal renne av og røttene får luft. I snittblomsterpotter må du altså lage hull. Ut over det kan alt egne seg. En gammel kjele, en majonesbøtte, godtbokser eller noe du finner på hagesenteret. Terracotta- potter er veldig fine, men vær obs på at de tåler dårlig frost, så de må tømmes og settes tørt før vinteren, samt at jeg synes de tørker veldig lett ut. Det finnes en mengde frostfrie potter på markedet, men min erfaring er at mange av de med komposittmateriale fryser i stykker likevel. Komposittmaterialer er egentlig en miljøversting - for de kan ikke gjenvinnes siden det er er flere materialer blandet sammen. Bedre å velge plast da - mener jeg, det kan i allefall brennes.

Inne har jeg noen potteskjulere (store gule og grønne potter på første bildet) med tett bunn som jeg setter snittblomsterinnsatsene inn i, men disse kan jeg ikke bruke ute under åpen himmel - da er det fare for at de fylles med regnvann, da er fat bedre.

Vil du kjøpe nye potter - så synes jeg Ehlo sine plastpotter holder god kvalitet - du får dem på de fleste hagesenter. (Ikke reklame)

Hvilken jord

I potter må jorden være ganske god - siden volumet blir relativet lite. Den bør holde på godt på vannet, men samtidig drenere godt - og være næringsrik.

Selv bruker jeg som regel å blande 50 % kompost laget av matavfall (typ bokashi eller varmkompost) med 50 % hagejord fra noen av bedene mine. Det trenger ikke være mer komplisert enn det.

Istedenfor å kjøpe deg leca-kuler, kan du isteden bruke kvister du klipper i mindre biter og legger nederst som et drenslag, eller kongler. Over her kan du legge ett par flak med papir/kartong for å hindre jorden i å trille ned i drenslaget. Så kan du legge på kompost og hagejord om hverandre. Har du bokashi - lager jeg ofte jord direkte i pottene, eller så har jeg laget kompost av det i en jordfabrikk først.

Slik kan du lage jord til tomatene dine med bokashi.

Gjenbruk jorden fra pallekarmer

Vanning

Du kan kjøpe potter med undervanning, som vil gi deg litt mer fleksibilitet med tanke på vanning. Ellers vil mange grønnsaker i potte trenge vanning hver eneste dag i varme perioder. Det finnes også dryppvanningssystem du kan installere som vil vanne plantene for deg. Men vær obs på at dette krever litt innsats og konsentrasjon til å begynne med for å sette opp, og du får som regel synlige ledninger mellom pottene. Dessuten ved å jevnlig se til plantene - oppdager du enklere hvordan de har det og kan gjøre tiltak, og du får lettere for å utvikle deg til en intuitiv “hager”. Haging skal ikke være vedlikeholdsfritt - det er selve arbeidet og å se hvordan vekstene utvikler seg som er en stor del av gleden.

Ett lag gressklipp på toppen av jorden vil hindre endel av vannet fra å fordampe - så det hjelper.

PS: Mange bruker flasker snudd opp ned eller andre mindre beholdere som skal holde på et lite reservoar med vann, men selv synes jeg dette er mer prikleri å etterfylle enn det sparer arbeid i forhold til å bare gå ett par runder med vannkanna.

*Gressklipp på toppen av jorden holder bedre på vannet.* FOTO: Erik Birkeland

Varme

Det kan være en god ide å dyrke varmekrevende vekster i potter, som paprika, chili, tomat, agurk og ingefær. Potter får varmere jord enn dersom plantene står rett i jorden, dessuten er det enklere å flytte pottene og på den måten kunne beskytte vekstene bedre om nødvendig - å kunne gi dem en lun krok, gjerne med mørke overflater som samler varme - og beskyttelse fra vind og kanskje også nedbør - kan du fint lykkes med tomat, og kanskje også paprika og chili utendørs - som ellers ikke er så enkelt uten drivhus her i Norge.

Gjødsling

Gi vekstene en god jord ved planting. Denne holder 3-4 uker, så bør du gjerne tilføre mer næring. Gressklipp du legger på jorden, som nevnt over, gir også litt næring. Ellers kan du lage ulike gjødselvann selv: bokashivæske, kompost-te, gullvann eller gjødselvann av ugress/brennesler. Se tre gjødselvann du lager selv her.

Eksempler på hva du kan dyrke i en snitt-blomst-potte

1-2 stk potet (gjerne med “reddik on top”)

1 stk brokkoliplante

1 stk paprikaplante

1 stk chiliplante

1 stk tomatplante

2-3 stk jordbær (dersom de kan henge utenfor kanten)

1 stk solbærbusk

1 stk bringebærplante

1 knoll ingefær

2-3 salathoder, sorttips Little gem

10-20 plukksalatplanter

3 stk urteplanter (for eksempel timian, gressløk, oregano)

3 stk purreløk

20-30 minigulrøtter

Lykke til med din pottehage!

Dyrke grønnsaker i potte