Slik lykkes jeg med gulrøtter
I år, som ifjor, starter gulrotsesongen med ett mageplask! Spirene i det ti meter lange bedet jeg sådde fire typer gulrøtter, er borte! Jeg skylder på sneglene, men jeg mistenker skrukketrollene også. Men borte er de åkkesom. Etter ett par sesonger på nakken, har jeg fortsatt roen. Her gir jeg tips til hvordan jeg lykkes med å dyrke mye gulrøtter!
Gulrøtter er ingen lett sak å lykkes med. De bruker lang tid på å spire, opptil tre uker, og det er mye som truer de spede spirene når de omsider kommer opp. Snegler, skrukketroll, katter, barn og tørke er de største truslene. Senere er det gulrotflue! Tross store utfordringer klarte jeg for første gang å dyrke så mye gulrøtter, at vi ikke har behøvd å kjøpe siden juni ifjor! Men tross trøbbel, har jeg fortsatt tro på at vi skal få mye gulrøtter. Jeg vet jeg har fortsatt tid, og jeg har også helgardert meg! Jeg regnet egentlig med at det skulle skje, fordi det skjedde ifjor, og i år er rotfruktlandet plassert på den mest snegleintensive stedet langs gjerde.
Reklame for egne produkter
Jeg har derfor lært meg til å så gulrøtter både til høyre og venstre tidlig på våren. Faktisk gjorde jeg den første sådden av gulrøtter allerede i romjul. Da sådde jeg i melkekartonger som jeg satte i plastkasse, omgjort til minidrivhus. Dette gjør at spirene får en tjuvstart, og dette har vært en suksess. Disse kan jeg nå sette ut der det er hull i radene.
Så langt har jeg sådd gulrøtter i varmbenk, i drivhus, i pallekarm med lokk, i melkekartonger og fire ulike steder på friland. I alle tilfellene har jeg fått endel av sådden skadet, og har måttet så på nytt. Men endel av det står igjen, bare litt tynnere i radene. Jeg kjøper gjerne Big-pack varianten av sommergulrøtter, slik at jeg ikke går tom for frø. Jeg følger med på om spirene har kommet opp, jeg må også huske å vanne i tiden før de gjør det. Kommer de opp, for så å bli borte, må jeg så på nytt, og på nytt! Jeg gir meg ikke før det står august i kalenderen! I bedene blir det derfor gulrøtter som har kommet ulikt langt. Det betyr bare lengere høstetid, som ikke trenger være så dumt.
I pallekarm er det nå to størrelser på spirene, fordi jeg har sådd to ganger
I pallekarmen har jeg sådd to ganger. (Bilde over) Gresset begynner så vidt å komme forbi den kritiske fasen; når spiren har bare ett bladpar.
I bedet ved gjerde, der alle spirene forsvant, følger jeg nå plan B. Jeg setter ut mine melkekartonger med gulrøtter, også setter jeg andre forkultiverte planter for å fylle ut. Rotselleri og løk. Å så i melkekartonger er veldig fiffig, fordi man kan klippe av bunnen og plante hele kartongen, slik at røttene blir minst mulig forstyrret. Man får beskyttet spirene mens de er på sitt mest sårbare og vanning blir også mye enklere, når de står mer kompakt.
Rotselleri var egentlig tiltenkt annen plass, men må nå ta plassen her, da dette allerede er store og robuste planter, som kan motstå ett angrep. Vintergulrøtter sår jeg der hvor rotselleri skulle stå. Jeg utfordrer ikke skjebnen med å så ti nye meter langs gjerde, men tilpasser meg og velger ett annet. Vintergulrøtter kan man så hel ut i juni og rekke å få fint resultat. Sommergulrøtter sår jeg helt frem til august.
Ett annet tips er å så dobbelt så mye som man tror man trenger, så får man heller luke om det blir for mye. Med sommergulrøtter er jeg ikke så opptatt av å ikke så for tett. Jeg tynner først når det er litt størrelse på røttene, knaskestørrelse. Da høster jeg de største først, så kan de små vokse videre.
På bilde over vises resultatet av en 1 liters melkekartong; 9 gulrøtter som regelrett sprenger kartongen.
Over vises vintergulrøtter høstet i februar. Under vises to stolte jenter som viser frem sine monstergulrøtter, vintergulrøtter, høstet i romjul.
Sommergulrøttene høstes senest om høsten, før frosten kommer for alvor. De lagrer ikke bra, så de gjelder å spise opp eller fryse umiddelbart. Vintergulrøttene lagrer veldig bra. Jeg lar de stå igjen ute i bedet de har vokst, hele vinteren, under ett tykt lag med isolerende løv. Vi høster ved behov. Enklest mulig, og gulrøttene er ferske, krispi og gode.Tips oppsummert:
Så noen gulrøtter i melkekartonger i plastkasse for å ha å plante ut.
Så flere steder til flere tider, fyll på med flere frø der det er blitt tomt.
Så mer enn du tror du trenger, du kan alltids luke vekk om sneglene ikke slår til.
Når du tynner, ta de største først, da får du mer igjen.
Siden gulrøtter er så enkle å lagre, de står jo bare i bakken til vi trenger dem, er det virkelig verd å dyrke mye gulrøtter. De er dessuten ganske lett å lykkes med dersom man får de over den første kneika; spirefasen.
Når det gjelder gulrotflua, får jeg alltid noen gulrøtter som er skadet, men da skjærer jeg simpethen vekk det skadede, og spiser resten. Ingen større skade skjedd. Vi har nok gulrøtter likevel.
Ut å så gulrøtter!
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Gulrøtter er robuste skapninger, spesielt om det er vintertyper du har satset på.