Lag grønnsaksbed i den umulige skråningen!
Har du en umulig skråning som vanskelig lar seg dyrke fordi den er så bratt? Skråninger er vanskelig både for folk og vekster å oppholde seg i og kan være til besvær. Jeg vet, for tomta vår er i prinsipp bare en skråning. Men jeg har noen triks som gjør det enkelt og kjapt kan forvandle en skråning til dyrkbar mark.
Hvordan gjøre den dyrkbar
Utgangspunktet mitt er en bratt skråning på rundt 30 grader. Man må nesten krype for å komme opp. Her vokser det ett virrvarr av vekster, gress, ugress og små busker. Det er svært tørt her, så egentlig vokser det ganske dårlig.
Skråningen i vår hage er på rundt 30 graders helning, ikke akkurat egnet for grønnsaksdyrking slik den er her.
Terrassering made easy!
Det er mest praktisk å dyrke grønnsaker på plane flater, for at både jord og vann ikke skal renne avgårde. Grønnsaker er som oftest ettårig, og vil ikke tilby ett rotnett som holder på jorden under vinteren. Det er derfor behov for noe terrassering. Men man kan ikke bare begynne å grave så veldig mye i en skråning sånn uten videre. Vinkelen har en funksjon i seg selv, nemlig å holde oppe terrenget bak, så man må utøve noe aktsomhet. Men litt graving tåler den uten å rase sammen, så jeg kombinerer det beste fra to verdener, jeg både graver og bygger på høyden.
Reklame for egne produkter:
Det første man trenger er noe til å støtte opp i forkant. Det er unødvendig å dra å kjøpe betong eller dyrt konstruksjonsvirke, jeg pleier å ta det jeg har til rådighet. Ofte så skapes disse bedene fordi jeg har noe materiale av noe slag som egner seg til å bli en kant. Se eksempler under.
Flettet kasse:
Vi beskjærte en massiv barlindhekk som gav ett helt fjell av avkapp. Istedenfor å bruke tid på å kappe det i passelige lengder som passer i en henger eller container, og kjøre tur på tur til gjenvinningsstasjonen, så sparte jeg både tid og penger på å skille bar fra greiener til jeg satt igjen med ett materiale som lot seg flette.
Ser du bar-greinene som ligger i front av bildet? De er heller ikke avfall, disse legges oppi kassen for å fylle opp i front. I linken under kan du se hvordan jeg har bygd et tilsvarnede bed.
Fylles som ett kompostbed
Under vises en annen slik kasse, her er det benyttet bjørkestubber som er stablet oppå hverandre som stablestein som kant som demmer opp bedet. De heller litt inn mot skråningen, for å stå imot. Kanten skal kun holde på plass den relativt lette jorden som blir oppi kassen, den skal ikke ta opp noe jordtrykk, da den opprinnelige skråningen er intakt. Her vises hvordan det er fylt etter med rusk og rask for å fylle opp tomrommet i front av "kassen". Jeg fyller kassen etter prinsipp som med ett kompostbed, grovt materiale i bunn og finere oppover. Jeg har også lagt aviser i bunn, dette er egentlig ikke nødvendig så lenge det er plengress og andre uskyldige vekster man har i skråningen fra før, de vil kveles av materialet som ligger over, men har man hissige rotugress som skvalderkål og kveke så må man dekke med flere lag med aviser.
På neste bilde kan man se jeg har skjært ut en del av gresstorven på oversiden. Denne kappes nå i passelige biter, som vippes rundt og legges oppned oppå rusk og rasket. Se neste bilde. Gresstorven vil tynge ned og komprimere det litt luftige materiale som ligger under.
Bjørkestubber demmer opp i forkant, ruks, rask, kvist og kvast fylles opp i fremkant av bedet, gresstorven i bakkant er skjært ut, klart til neste steg.
Gresstorven skjæres av i bakkant og vippes rundt slik at den blir liggende oppned over rusket og rasket. Bakdelen av bedet, som er stiv jord, benyttes til gang, fronten dekkes med mer organisk materiale og dyrkes i.
Vipps, så har man skapt et plant bed i skråningen. Når man legger gresstorven oppned på denne måten, vil gresset kveles og komposteres. Har du kveke eller skvallerkål i gresstorven, dekker du med ett nytt lag aviser på toppen, før du kan toppe med gressklipp, jord eller kompost. Den innerste delen, som er ganske stiv jord, benyttes til gangvei. Jeg dekker til både jord og gangvei med organisk materiale for å hindre ugress i å vokse, og for å gi mat til markene som blir oppfordret til å forvandle den oppnedsnudde gresstorven til fineste jord.
Fronten skal dyrkes i og dekkes med tang og løv, bakdelen dekkes med aviser da denne skal bli gangvei.
Flettakassen er nå 2,5 år gammel. I denne kassen har jeg dyrket purreløk, tomater, bondebønner, hvitløk, gulrøtter og blomkarse. Se hovedbildet.
I bedet med bjørkastubbene som er nytt iår har jeg allerede dyrket en runde tidlig poteter. Nå er de fullhøstet og rykket bort og jeg har plantet solsikker i bakkant og grønnkål foran. Da har jeg gravd ett hull i materialet og fylt på med noen liter jord i plantehullet før jeg setter ned de forkultiverte plantene. Jeg fortsetter å dekke til jorden utover sesongen.
Etter tidlige poteter er det nå solsikker og grønnkål som vokser her
Ikke varig
Materialene jeg har benyttet er ikke evigvarende, de vil omsider bli til jord, og det synes jeg faktisk er fint! Jeg er ikke opptatt av at det skal vare evig, jeg har ikke tid eller penger nå til å lage varige løsninger. Jeg brukte totalt 1.5 time på å bygge dette bedet, når jeg først hadde samlet sammen materialene. Det ble anlagt 9.mars, når man har tid til å gjøre slik ting. Dessuten kan det godt være jeg vil ha det helt annerledes når disse bedene er historie. Vil jeg lage varige løsninger kan jeg gjøre det senere om jeg får lyst. Dette kommer til å holde i minst 4 år og i mellomtiden har jeg dyrket i noe som i utgangspunktet var helt gratis, jeg har blitt kvitt ugress og skapt jord! Så har jeg om ikke annet prima utgangspunkt for å plante jordbær, eller gress, om jeg skulle få lyst til det senere.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!