Dyrk grønnsaker i klynger
Mange grønnsaker foretrekker jeg å så i klynger istedenfor i rader, det kan det være mange fordeler med.
Jeg setter i klynge slike grønnsaker som kan høstes spede som miniatyrutgaver av seg selv, altså primører. Det gjelder de som tidlig utvikler den delen av planten som vi ønsker å spise, derfor gjelder ikke dette tomatplater, squash eller de fleste kåltyper der den spiselige delen, altså frukten eller hode, kommer ganske sent i utviklingen. Men også klatrende planter sår jeg ofte på denne måten.
Høste-tynner
Å så de i klynger gir mulighet for å høstetynne. Å høste-tynne vil si at jeg høster den største først, og får på så måte tidligere avling. Da gir jeg samtidig større plass til de som står igjen som kan vokse videre. Et eksempel på det er når jeg sår gulrøtter i melkekartonger, som er en form for å så i en klynge. Det er plass til ca. 8-10 fullvokste sommergulrøtter i en 1-liters melkekartong, men jeg sår kanskje det dobbelte, også begynner jeg tidlig å høste de største, da får jeg tidlige knaskerøtter. I motsatt fall kunne jeg tynnet ut de minste først og kastet de - da ville jeg raskere fått fullvokste, like store gulrøtter, men jeg synes det har mye større verdi å kunne høste gulrøtter tidlig - da får jeg avling over en mye lengre sesong, og jeg slipper å sitte der med alle fullvokste gulrøtter høsteklare til samme tid.
Fem rødbeter som vokser i klynge.
Reklame for egne produkter:
Bedre mot snegler
Dette er også en måte å helgardere seg bedre mot snegler. Jeg ser for meg at en rad med gulrotspirer er en ledesnor til himmelen, som en snegle hiver seg på og spiser ned neste og neste og neste til raden står helt tom. Om jeg sår i klynger isteden, så bryter jeg opp denne raden og sneglen må gå på leting etter neste klynge - da er det større sjanse for at den roter seg bort.
Jeg lykkes bedre med å så gulrøtter i klynger på friland fremfor i rader, på grunn av snegler.
Større variasjon i bedene
Ved å sette grønnsakene som tradisjonelt dyrkes i rader - isteden i klynger, kan man samplante med større variasjon. Da kan man leke mer med kombinasjoner og mønster. Om man planter i forbandt mønster for eksempel, får man utnyttet plassen i bedet bedre og man kan på så måte plante tettere.
En ting å tenke på er at man må ha litt større avstand mellom hver klynge, enn om man hadde sådd i rader, slik at plantene finner lys og næring på utsiden av klyngen. Men totalt sett blir det høyere plantetetthet og større avling over en lengre sesong.
Når jeg forkultiverer dill sår jeg flere frø i en klynge som er lett å fiske opp og plante ut hele klyngen i bedene.
Dette er mine favoritter å så eller plante i klynger.
pastinakk
gulrot
vårløk
kepaløk
purre
rødbeter
reddik
nepe
plukksalat
koriander
ruccola
dill
bladkål
sukkererter
Klatrebønner
Pastinakk er en absolutt favoritt å så i klynge, fordi den spirer sent, samt at frøene har dårlig spireevne- dermed er det fint å så mange frø på samme plass, da man må regne med at noen ikke spirer. En annen fordel er at røttene blir spedere av å vokse litt trangt - de kan fort få monster-størrelse om de har for god plass.
2018-11-30/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!