Ingen elektrisitet i mitt drivhus!
På ulike sosiale medier flommer det nå over av herlige drivhus med alle slags lekre vekster. Jeg tilhører en av de som prøver å være med i det selskapet. Men det er når jeg ser bilder av alle type vekster fra alle verdensdeler som strutter av sunnhet, at det rykker litt i mitt øyelokk.
Basilikum, agurk og tomat som trives i et norsk drivhus på denne tiden av året, kommer ikke helt av seg selv, men krever derimot endel strøm for å virkeliggjøres. Jeg synes elektrisitet er en høyverdig ressurs man ikke skal sløse unødig med.
Bil opp i Eiffeltårnet
På sivilingeniørstudiet lærte vi at den mest miljøvennlige kilowatt-timen er den som ikke blir brukt! Vi lærte også at en kWh er i størrelsesorden det som skal til for å heise en bil opp i Eiffeltårnet. Det er ganske mye kraft i det!
Jeg varmer ikke opp mitt drivhus av prinsipp. Jeg har ingen strøm dit og kan heller ikke tenke meg det. For meg er det viktig å dyrke på de forutsetninger som råder i mitt klima. Jeg spiller gjerne forutsetningene så gode som mulig ved å skjerme mot vind, regn, snø og å fange varmen - slik jeg har gjort ved å investere i et drivhus og drivhustunnel. Men om man fyrer det opp med strøm, hvordan går det da med klimagassutlippet? Jeg tenkte her å gi et lite regneeksempel.
Reklame for egne produkter:
Liten "lunk" i drivhuset
La oss tenke oss at jeg ønsker å setter inn en varmeovn i mitt drivhus. Kun for å holde en liten lunk der, bare sånn at basilikum, tomat og agurk trives fra midten av mars til midten av mai. Jeg kommer på at dette er varmekrevende vekster som ikke skal ha temperaturer lavere enn 8 grader. Derfor velger jeg en ovn på 750 W. Det er mindre enn en vanlig panelovn.
Jeg stiller dette matematiske problemet som en barneskole-oppgave:
Hvor mange ekstra kg tomater må jeg dyrke, for å kunne veie opp klimagassutslippet tilknyttet den ekstra energibruken, sammenlignet med importert tomat?
Energibruk og kostnad
Jeg antar at det ikke er behov for varme midt på dagen, men at ovnen står på halve døgnet, 12 timer i snitt, i to måneder. Da tar jeg høyde for at noen dager er kalde og andre netter midlere.
Det er ganske enkelt å regne ut energibruken tilknyttet dette. Man multipliserer watt med timer for å få watt-timer. Kilo betyr tusen, derfor deler man tallet på tusen og vipps har man fått kilo-Watt-timer. Regnestykket blir altså:
(750 W * 12 timer/døgn * 60 døgn) / 1000 = 540 kWh
For den energien jeg ville brukt på å varme opp drivhuset på vårparten kunne jeg isteden heist opp 540 biler i Eiffeltårnet. Litt av et meningsløst juletre det hadde blitt, men jeg håper du får en idè om hvor mye energi dette egentlig er snakk om?
I energisammenheng er et nøkkeltall på strømpris 0,8 kr/ kWh inkludert alt. Det vil si dette vil koste meg ca. 432 kr. (Ekstrapoeng, siden dette ikke var endel av oppgaven!)
Klimagassutslipp
Mange vil kanskje hevde at vi produserer bare utslippsfri elektrisitet her i Norge, som er laget av "ren" fornybar vannkraft. Men dette synes jeg er et strutse-argument, som å stikke hodet i sanden. Norge er ikke en satelitt separert fra resten av verden. Selv om vi er så heldige å ha vannkraft-ressursene, så betyr ikke det at vi har rett til å sløse med de. Det er ikke sånn at om ikke vi bruker energien så går den tapt. Vi burde ha et overskudd som vi kan dele og selge ren energi videre som da vil redusere utslipp andre steder på vår felles klode. Norge har i et gjennomsnittsår et lite netto overskudd av kraft. Men i mange perioder i løpet av et år, på netter og når vinteren er kald må vi importere elektrisitet. Denne importerte strømmen kommer hovedsaklig fra kullkraftverk i Europa.
Jeg pleier å tenke at den rene vannkraften vår går til det mest nødvendig. Til sykehus, skoler, hjemmene våre og noen av verdens reneste industrier. All den "unødige" energibruken på toppen av dette, faller på import-kontoen tenker jeg! At jeg vil varme opp mitt drivhus midt i den kalde våren faller ikke under kategorien nødvendig.
Et nøkkeltall som benyttes ofte ved beregning av klimagassutslipp knyttet til bruk av elektrisitet er en såkalt Europamiks. Dette er en miks av de ulike energikildene i Europa, kullkraft og vannkraft inkludert, et marked som Norge er en del av. Denne tilsier at ved bruk av en kWh så har man utslipp tilsvarende 0,395 kg CO2. Denne legger jeg til grunn i mitt regnstykke, som da blir:
504 kWh * 0,395 kg CO2 = 199 kg CO2
Jeg sjekker så utslippstallene for importert tomat. I følge denne artikkelen på fremtiden.no tilsvarer det 1,2 kg CO2 per kg importert tomat.
Så hva blir svaret?
199 kg CO2/ 1,2 kg CO2/kg tomat = 166 kg tomat
Svar: Jeg må dyrke mer enn 166 kg tomater (ekstra)* for å kunne veie opp klimagassutslippet tilknyttet den ekstra energibruken til oppvarming av drivhuset i to måneder på våren!
*jeg sier ekstra, for det går da helt fint å dyrke mellom 50 -100 kg tomater i et uoppvarmet drivhus på 12-20 kvm. Hei- man kan fint dyrke mye tomat på friland til og med. Man får ikke igjen for denne energien, verken i penger eller i spart klimagassutslipp sammenlignet med importert mat. Det er også derfor norsk produsert tomat har et utslipp tilsvarende 3,5 kg CO2/kg, rundt tre ganger så mye som den importerte. Nå er jeg ikke imot norsk-produsert mat, tvert imot, men jeg mener at vi må dyrke mer på våre forutsetninger og vi hobbydyrkere trenger i allefall ikke oppvarming av drivhuset.
Sats på kuldetålende vekster
Hvordan man isteden skal dyrke varmekrevende vekster må jeg skrive om i et annet innlegg, men det handler om å prioritere hardt hva man sår inne, samt å avvente litt med å så de varmekrevende slik at du har plass til de innendørs uten at de blir store som giraffer før de kan plantes ut.
Også handler det veldig mye om å dyrke og spise annet som tåler å stå i uoppvarmet drivhus og gi en supertidlig avling, slik at man ikke lenger ser nytten av å ha varme i drivhuset! (Hovedbildet er tatt i mitt uoppvarmede drivhus ifjor. Et hav av kuldetålende tidlige bladgrønnsaker som gir oss mye mat på bordet allerede i begynnelsen av mai.)
Her kan du lese mer:
Sammenligner overvintrede, vintersådde og vårsådde vekster!
Vintersår i pallekarm – YouTube-klipp
Skap litt drivhuseffekt – dyrk under tak
Brukt drivhus i Det grønne skafferi
Min mening er i allefall at vi hobbydyrkere trenger ikke varme i våre drivhus - se utfordringen i å kunne dyrke på dine naturlige premisser! Det er så mye mer menig i det!
Klimavennlig hilsen
2019-04-01/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Her kan du se resultatet av det arbeidet jeg la ned i høst med å forberede og plante små vekster for overvintring!