Jordbær - beste kantveksten i kjøkkenhagen
Her gir jeg mine tips til å dyrke mye jordbær, nesten uten å merke at de tar noe plass. Jeg bruker de som kantvekster i kjøkkenhagen.
En av de første grødene jeg drømte om å bli selvforsynt på var jordbær. Jeg vet ikke om jeg kan si at vi er akkurat det. Barna ser jo ut til å kunne spise hvor mye som helst om det finnes. Dog har vi mengder å fråtse i i sesong, samt at vi har et årskonsum av jordbærsyltetøy i fryseren, og vi kjøper ikke jordbær i butikk - så ganske selvforsynt er vi nok likevel, men mye vil ha mer! Jeg skal nok utvide med enda flere jordbær-kanter i år også.
Annonse for egen bok
Underkultur
Jordbær er en flerårig vekst som kommer igjen år etter år. Den har grunt rotsystem, blir ikke spesielt høy, men får kraftig bladverk og dekker jorden ganske effektivt og minimalt med ugress får feste. En kjempefin bunndekker.
Jordbær passer fint sammen gulrot sådd i melkekartonger som krager litt over bakken.
Siden plantene ikke blir så høye, er de perfekte å samplante med nettopp høye vekster. Jeg synes de fungerer knallbra sammen med brokkoli, sukkererter og hvitløk blant annet. Jeg synes også de er perfekte å benytte sammen med gulrøtter i melkekartonger, der man ikke setter kartongen så dypt. Da vokser gulrøttene i andre etasje og jordbæra i første etasje. (se bildet over)
På andre siden av samme gangen har jordbær fått plass i ytterkanten av et bed med sukkererter.
Senere på sesongen har sukkerertene vokst seg store, og jordbæra dekker bakken fint rundt «føttene» til sukkerertene. At kanten på bedet ender i en flislagt gang gir rene og tørre jordbær.
Heng de utenfor kanten for å forhindre snegler.
Her er jordbær samplantet med kål langs en trekarm. Her kan bærene henge utenfor kanten og dermed være mindre tilgjengelig for snegler og andre dyr, som maur som også elsker jordbær.
Reklame for egne produkter:
Det er vanskelig å spå på forhånd hvordan sommeren blir, men jeg har alltid endel jordbærplanter som står langs kanten i opphøyde bed med trerammer. Da kan selve jordbærene henge i sine ranker utenfor kanten, og de blir ikke så utsatt for mugg og snegleangrep som de er når de ligger på et jorddekke eller rett på jorden. En fordel en våt sommer! Dog kan dette være en utfordring dersom sommeren blir veldig tørr, fordi da er det ekstra tørt i utkanten av nettopp slike bed - da trerammer suger vann ut fra jorden. Jordbær som har grunne røtter, lider dermed av dette og får tørre innskrumpne bær om man ikke lykkes å vanne nok. Jeg synes dog det er best å satse på litt begge typer plassering, da helgarderer man seg for å få endel bær, uansett om sommeren blir våt eller tørr. Kanten står jo vanligvis der ubrukt uansett!
Ulikt gjødselbehov
Jordbær har et ganske beskjedent behov for gjødsel. Man skal helst ikke gjødsel jordbær så mye på våren, for da vokser det mye bladmasse på bekostning av fruktsetting. Det er grunnen til at jeg gjødsler jordbær på sensommeren etter fruktsetting. Det kan være en utfordring når man planter jordbær sammen med vekster som har stort gjødselbehov. Hvitløk og brokkoli skal ha rikelig med næring gjennom hele sesongen. Jeg forsøker å gjødsel de næringskrevende vekstene fra andre siden enn der jordbæra står. Har jeg gravd ned bokashi, gjør jeg det i grøften på andre siden av brokkolien, samt når jeg gjødselvanner er det på samme måte. Hvitløken og brokkoli finner fint næringen som tilføres i raden på den ene siden av seg, mens jordbær har som sagt grunne røtter og når dermed ikke tak i så mye av den næringen.
Høstetips: jeg pleier å gå en runde annenhver dag og plukke alle modne jordbær. Da plukker jeg de litt før de blir helt modne og myke. Da opplever jeg at sneglene ikke har like stor apetitt på de enda og jeg får mindre svinn.
2019-04-03/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
