Tiltak mot larver på kålen!
I år er kålmøll-invasjonen virkelig intens. Det svermer heftig små skyer av møll over kålen! I år kommer svermene visstnok fra Russland. De kommer med vinden - det synes jeg er fascinerende og imponerende av så små skapninger.
Men jeg lar meg snarere frustrere enn imponere over skadene de gjør på kålen. Både kålmøll og kålsommerfugl legger egg på bladene, vanligvis på undersiden. Etter kort tid klekker larvene som spiser med stor apetitt og med det resultat at bladene blir helt perforerte av hull. Det blir følgelig ingen fotosyntese og heller ingen avling på meg. Det er heller ikke så apetittelig å finne larver og deres stinkende bæsj inne et stort brokkoli eller blomkålhode.
Kålsommerfuglen i aksjon. Den legger egg i vakre mønstre, aller helst på undersiden av kålbladene.
Hva kan man gjøre med det?
Reklame for egne produkter
Lete, klemme og plukke
Jeg sjekker undersiden for gule eller grønne eggsamlinger og klemmer ihjel om jeg finner noen. Kålmøllens larver er vanskeligere å oppdage desverre. Er det små grønne larver (kålmøllens larver) klemmer jeg de ihjel mellom fingrene, men er det små stripete larver (kålsommerfuglens larver) så kan jeg klemme de ved å brekke over bladbiten de sitter på og klemme de mellom to blad-fliker. Dette for å spare fingrene for den intense lukten som kommer fra disse larvene. Er det mange, og dessuten store, tar jeg med en bøtte og plukker de over i. De ender senere livet med litt kokt vann, eller mest sannsynlig tråkker jeg på de ved å legge de over på en tråkk-helle (bøddelstein). Om det sitter mange på et veldig hullspist blad, plukker jeg av bladet og kaster hele greia inn under jordskokkhekken. Alt ettersom tid og ork. Det er om å gjøre å finne de før de kryper inn i hodene på kålen.
Disse sier det seg selv at man ikke klemmer de store stinkelde kålsommerfugl-larvene mellom fingrene!
Funfact: Uttrykket å ha "grønne fingre" har jeg hørt kommer av gartneres tendens til å gå å klemme ihjel grønne larver og lus som gjør fingrene grønne.
Dekke til
Vanligvis pleier jeg å dekke til kålen med nett når svermingen blir like intens som i år. Jeg benytter en blomsdegardin fra Ikea, Lill, som jeg på forhånd har sydd sammen til store nett. Det er nemlig viktig at nettet et stort nok til å begynne med. Jeg fatter ikke hvorfor insektsnett som selges som kålnett kommer i 2-meters bredde. Skal man dekke et bed som er en meter bredt, med to rader med kål som er en meter høye(brokkoli og grønnkål blir så høye) - trenger man ca. 4 meters bredde for at nettet skal nå over og kunne gjøres tett mot bakken.
Jeg bruker forskjellig til å holde på plass nettet, for det er viktig at nettet ikke har kontakt med kålbladene under. Dersom kontakt, lander sommerfuglene og møllene på nettet og legger eggene igjennom nettet. Da er det til ingen nytte. Jeg har brukt kjepper som jeg stikker i jorden og legger potter, rømmebeger eller melkekartonger over for å skåne nettet mot den spisse enden. Det fungerer greit nok, men er litt utsatt for vind om ikke duken er litt stram slik at begrene holdes på plass. Det er veldig irriterene om kjeppen lager hull i duken. Jeg har også benyttet rimelige elektrikerør fra Biltema som jeg skjøter sammen og spenner over bedet. Nettet festes til bøylene med klesklyper eller egne klammer man får til elektrikerørene.
En penere variant kan være å benytte smale armeringsjern som man spenner over bedet.
Må være helt tett
Man må passe på at det blir helt tett, ellers finner møllen veien inn. Noen enkle planker som ligger å tettslutter gardinen mot bakken kan benyttes. Blir det hull eller gliper i nettet, gjør det større skade enn nytte, fordi det hindrer deg i å se og kontrollere bladene for larver og snegler og de kan "jobbe" i fred under nettet. Dette er grunnen til at jeg vurdere om jeg legger på nett eller ikke. Om svermingen ikke er så intens, er det enklere for meg å sjekke bladene for eggsamlinger og plukke bort larvene samtidig som jeg plukker bort sneglene.
Selv om man legger på nett, må man innimellom sjekke under nettet både etter larver, men også snegler, for det er alltid noen som kommer seg inn, eller som har lagt egg før du rakk å dekke til. Da gjelder det å være rask og krype inn under duken og lukke den etter deg mens du er der inne, slik at ingen møll følger etter deg.
Biologisk bekjempning, men ikke i Norge
I Sverige har de et preparat, Turex, som er godkjent for økologisk dyrking. Det kan sprøytes på bladene på kålen for å bekjempe larvene. Det er bakterier som angriper larvene så de dør. Dette er dog ikke godkjent for bruk i Norge. Jeg vet at noen benytter egne hjemmelagede bekjempningsmiddel, men jeg har ingen erfaring med det. Jeg vil nødig ha hvitløk eller såpe på min kål som jeg skal spise. Det beste og mest skånsomme er jo selvsagt å greie seg uten bekjempningsmiddel.
Tips: Om man legger kålen i eddikvann en stund før de skal serveres, kommer vanligvis larvene ut. Om kålen skal kokes i vann, så flyter de opp til overflaten og kan plukkes ut.
Når det kan være så vanskelig å dyrke kål på hjemmebane - fordi det er så mange skadedyr som også liker disse super-nyttig grønnsakene. Men tenk bare på da hvor mye sprøytemidler som må brukes i det konvensjonelle jordbruket for å dyrke frem perfekte kritthvite blomkål? Det er de vanskelige grønnsakene det er størst verdi i å dyrke selv, tenker jeg.
2019-06-25/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
Relaterte innlegg
