Flytting av tunnel - i travel hverdag!
I helgen har vi flyttet tunnelen. Et prosjekt jeg har hatt på blokka siden i høst. Her tenkte jeg å gi en liten beskrivelse av hvordan en sånn jobb kan se ut her i Det grønne skafferi. Det handler om å ta skritt for skritt og sjonglere tid i hverdagen.
Samlokalisering av funksjoner
Tunnelen ble plasser lengt øst på tomta da den var ny, bare fordi der hadde jeg en sammenhengene plen-bit jeg gjerne ville omgjøre til dyrking. En tunnel er en effektiv ugress-fjerner, da man dyrker så intensivt i denne. Man er der ofte, man graver gjerne i jorden og ugresset har ikke en nubb-sjanse til å overleve. Derfor kan det være en god ide å ha en vandrende tunnel!
Men det var ikke derfor jeg flyttet den. Det var heller at den stod så langt unna drivhuset, samt vannkilden som ligger helt vest på tomta. Jeg opplevde det som uhensiktsmessig å ha disse så adspredt, da funksjonen til et drivhus og en tunnel er den samme - man driver planteoppal, dyrker sommergrøder som tomat, agurk og paprika her, samt vinterdyrking på vinteren. Det var vanskeligere å holde oversikt over alt, samt at jeg greide ikke å vanne nok i tunnelen, da det krevdes at jeg koblet slanger og fikk dra med meg slangen helt øst.
Nå har den fått plass nedom drivhuset som også skaper en luk krok i mellom disse drivhusene - hvor jeg driver opp mengder med planter - litt beskyttet for snegler.
Skritt for skritt!
Det er ikke spesielt vanskelig å flytte en tunnel, men det er noen steg som skal tas og jeg liker å ta ett og ett skritt på det jevne, for så å oppdage at jobben plutselig er gjort.
Jeg begynte med å måle opp hvor den skulle stå. Det gjorde jeg i november. Fikk den plass mellom gangen i bakkant og plommetreet i fremkant? Ja, det skulle gå akkurat. Så gravde jeg et dike i bakkant og på oversiden hvor duken skulle dyppes nedi. I slutten av desember fikk jeg litt tid til å gjøre det. Terrenget er skrått der hvor den skulle stå, så istedenfor å grave på nedsiden, må jeg heller bygge litt opp for å rett den opp.
En annen dag, i januar, begynte jeg å grave frem duken på tunnelen, som var gravd ned i jorden. Det er denne som forankrer tunnelen best. Jeg sov litt dårlig den natten det var meldt storm etter at jeg hadde løsnet duken, og tunnelen hang bare på sine stolper i hjørnene. Men det holdt heldigvis.
Reklame for egne produkter:
Tid og rom i fase
Nå i helgen bød det seg plutselig en mulighet. Lørdag tok jeg med meg barna på stranden, for å sanke tang og skjell. Mellombarnet prøvde til og med å bade med bikini!! Mens vi kosa oss på stranda, hadde pappan litt velfortjent tid for seg selv hjemme alene i huset.
Dagen etter ble været såpass bra - både opphold og vindstille, som ikke er hverdagen her i januar. Dessuten hadde jeg en "kupong" på litt egentid, opptjent dagen i forveien. Så mens pappa hadde barna, kappet jeg stripsene i hjørnene på tunnelen og frigjorde den! Jeg fikk låne litt tid av min samboer (med minstemann) som hjalp meg å bære den, med duken på. Den er veldig lett. Den største utfordringen var å navigere seg frem i mellom trærne i kjøkkenhagen med den romstore konstruksjonen. Det var ingen vei utenom å tråkke rett oppi pallekarmene min - en velplassert tråkkhelle forhindret at det ble katastrofe. (Man bør unngå å tråkke i bedene sine på vinteren!)
Duken er slapp og har løsnet i hjørnene. Behov for litt oppstramming.
Når den vel var plassert var det tid for lunsj. Påsmurte brødskiver og kakao på primus ble inntatt av barn og voksen på hagebordet som står ute hele vinteren her hos oss.
Når tunnelen først er løsnet, må man fullføre, for å forankre den. Å sette et slikt telt fra seg uten å feste det ordentlig kan være direkte farlig - spesielt her på vestlandet hvor det blåser godt. Etter lunsj hamret jeg ned mine stolper med jordanker i hjørnene og stripset fast stål-konstruksjonen. Sist jeg hadde festet den nye duken, gjorde jeg den jobben alene med et ny-sydd kutt i fingeren. Det var ikke enkelt å få til å stramme to duker i hver sin retning og samtidig legge vekt på klammeret for å sette det fast. Resultatet var en sigen duk - men jeg gledet meg over at jeg i heletatt fikk den på.
Nå imidlertid fikk jeg hjelp av min samboer. Da kunne jeg dra i en duk og han den andre, mens han festet klammerne med litt mer besluttsomhet! Jeg liker å greie alt selv, men her må jeg innrømme at det var veldig praktisk å være to.
Når duken var strammet opp såpass at jeg ble fornøyd, dyppet jeg overskytende duk ned i grøftene mine og fylte etter med jord for å forankre duken. Det skal noe til for vinden å greie å løsne duken fra hundrevis av kilo med jord.
Utsatt gavel
Jeg pleier å anbefale at tunnelen plasseres med langsiden mot fremherskende vindretning - da får den ikke like godt tak i duken. Nå har jeg imidlertid gått mot mitt eget råd og satt gavlen mot vindretningen, bare fordi det var mer praktisk i forhold til øvrig utnyttelse av plassen.
Det blåser hissigst fra vest – rett mot denne gavelen. Jeg håper to hekker skal ta av mesteparten av vinden og forankringen av duk og konstruksjon skal holde.
Jeg håper og tror at det skal være såpass beskyttet bak hekken til naboen og bak egen solbærhekk at det skal gå bra likevel. Det vil vise seg. Men jeg endret retning på duken, og plasserte gavel-duken over tak-duken, istedenfor motsatt slik det er på andre siden - bare fordi at vinden ikke skal få like godt tak i skjøten.
Til slutt beskjærte jeg av mer overskytende duk i skjøtene for å fiffe den opp litt.
Når den kritiske fasen med å få festet duken var gjennomført, kunne jeg "ta over" minstemann og sammen gravde vi ut midtgangen og la noen steinheller i gangen og ved inngangspartiet.
PS: det er ikke å anbefale å grave sin våte jord på vinteren, da pakkes og ødelegges den luftige strukturen og man forstyrrer mikrolivet. Jeg ser det derimot som så verdifullt at jeg kan få unna endel arbeid nå - at jeg ber om unnskyldning til mikrolivet også graver jeg hvis jeg mener det er nødvendig. Jeg boter for skaden ved å tilføre mengder med kompost - og en kompostholdig jord tåler mye bedre å graves og henter seg snart inn igjen.
Duken er strammet opp, duk er forankret i jorden, gangen er gravd ut og heller plassert.
Jeg er superfornøyd med egen og familiens innsats som fikk denne flyttingen i boks, noen måneder etter at jobben ble påbegynt. Og slik pleier dagene å gå her hos oss!
2020-01-27/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!