Bruker varmkompost i mai
Jeg startet opp min varmkompost i høst – og har matet den med matavfall og strø gjennom vinteren. I vår spadde jeg den om en gang. Dette kan du se i videoen Lær å varmkompostere.
Nå skal vi se om nedbrytningen har kommet langt nok til at jeg kan bruke av denne komposten nå i mai.
Etter at jeg spadde om den – har jeg matet på med litt matavfall og strø fra bingen til hønsene når de var så små at de bodde inne, samt lagt en sekk med løv over for å samle opp kondens. Det øverste laget er veldig tørt, så her har ikke nedbrytningen gått veldig bra. Et lite obs – dersom varmkomposten din er tørr og det kommer mugg-støv når du rører den – bør du vanne den slik at du ikke puster inn muggstøvet.
Dette uomdannede laget spar jeg nå ut og legger til sides for å fylle opp varmkomposten på nytt. I mitt tilfellet så hadde jeg arvet en ny binge, som jeg nå har flyttet til utenfor hønsegården – som jeg mater med dette uomdannede toppsjiktet. Da får jeg en god start av den rikige bakteriekulturen i den nye batchen. Se forrige den andre videoen om du lurer på hvordan starte opp med varmkompost.
Under dette laget finner jeg en mørk og tidvis smuldrete kompost. Noen partier er ganske våte – og her har omdanningen gått saktere, men stort sett er komposten passelig fuktig og den er full med liv – som er et godt tegn. Meitemark, skrukketroll, tusenbein, biller, maur – en og annen snegle, men slett ikke mange – noen fluer kan det også være – det skal være mangfold. Disse vil bli mat for fugler – og de gjør mer nytte enn skade i kjøkkenhagen din.
Jeg kan se litt pinner, litt løv og noen guggete klumper – men jeg kan ikke gjenkjenne noe matavfall – og da er det som regel godt nok for å kunne brukes – uten at det tiltrekker seg ubudne gjester.
Jeg spar det over i trillebåra og lemper det ut i bedet hvor jeg tenker å sette løk. Men raken fordeler jeg det utover så det blir mellom 2-5 cm tykt lag med kompost over jorden. Jeg forsøker å bryte opp klumper med raken – og jeg fjerner større kvister.
Noen pleier å ettermodne varmkomposten i en egen binge før de bruker den, men jeg tenker at den skal få ettermodne her på stedet. Når jeg nå setter løk, så setter jeg løken i jord-laget under komposten – også fungerer komposten bare som et jorddekke egentlig. Da vil litt av næringen lekke ned i jorden umiddelbart når det regner. Men mesteparten er fortsatt bundet i komposten – og som mikrolivet i komposten og i jorden vil tygge gjennom og frigjøre litt og litt slik at løken kommer til å få det den trenger – uten at det blir for sterkt.
Jeg har også høns som vil elske å grave i denne haugen med godsaker, og spre innholdet utover for meg. Jeg regner med jeg må gjøre en ryddejobb etter dem – derfor sparer jeg meg å spre den utover per nå.
En varmkompost kan på så måte være en rik kilde til proteiner for høns, fordi den inneholder så mange småkryp.
Alt i alt er jeg superfornøyd med omdanningen av komposten. Jeg er helt sikker på at snuingen som jeg utførte i vår – er utslagsgivende for at det gikk så bra. Fordi mine tidligere varmkomposter har vært mye bløtere og mer luftfattig og demed uomdannet i bunn. Nå var bunnen veldig porøs og fin.
Det er super-nyttig å kunne anlegge en varmkompost på høsten, som mates gjennom vinteren – også har du ferdig kompost til den store utplantingstiden i mai/juni.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
