Hva er gravefri dyrking(No dig)?
Det er mye som tyder på at å grave, frese eller ploge jorden er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. En ny bølge av gravefrie dyrkningsmetoder vinner frem mer og mer og viser at avlingene blir minst like bra, eller bedre, og at det betyr et hav av forskjell for livet og mangfoldet som finnes under jorden - og også klimaet. Så hva går dette gravefrie kinder-egget ut på? Kan vi virkelig late oss til suksess?
Graver ikke
Jeg liker når en spade kalles en spade - så jeg elsker navnet “gravefri dyrking”, eller “no dig”, som Charles Dowding i England har gjort det kjent som. Vi skjønner hva prinsippet går ut på, altså at vi ikke graver i jorden. Men det betyr ikke at spaden skal på aldershjem helt enda, fordi vi skal fortsatt grave litt, men det er i komposten, som jeg kommer tilbake til. Andre retninger som er beslektet med hverandre er regenerativt jordbruk, permakultur og agroøkologisk dyrking. Alle har noe som skiller de litt fra hverandre, men felles er at det handler om å først og fremst ta vare på og mate jorden og mangfoldet - så vil plantene trives deretter.
Selv erfarte jeg at en jord som var så hard at jeg ikke greide å sette spaden nedi, ble veldig fruktbar på nulltid, bare med et lag med kompost på toppen i min markedshagen.
Forstyrrer ikke jorden
Hensikten med å ploge i åkeren er å bryte opp jorden og tilføre luft til hardpakket og dypere jordlag. (Paradokset er gjerne det at jorden er hardpakket fordi traktoren har kjørt på den med tungt utstyr). Ved graving og ploging bryter man opp nettverkene som jordlivet har bygd opp og er avhengig av: soppsporer som kan bre seg flere kilometer i omkrets om de får operere uforstyrret og ganger til meitemarker som skaper luft- og vannveier så dypt som opptil 60 cm ned, blir kappet over og snudd opp ned av plogen - eller spaden vår. Dette fører videre til “massedød” blant makro- og mikrolivet - som så brytes ned og ligger blottlagt for luft og vann som binder det til seg og frakter det bort, som karbonforbindelser og næringsstoffer. Vi tapper jorden for store mengder mold og næring. Lar vi derimot jorden være uforstyrret , vil soppsporene hente vann og næring til planterøttene i bytte mot plantesaft, og meitemarken vil både lufte, vanne og gjødsle jorden for oss. Samt at i kraft av at meitemarken lever, er den et levende lager av moldstoff og næringsstoffer som vil frigis når meitemarken dør sin naturlige død, for å bli mat til andre. En jord full av liv, som holder hverandre i balanse, er også en mye mer fruktbar og sunn jord. Levende liv er liksom et lager av fruktbarhet som vil porsjoneres ut i passelige mengder. Dette har jo naturen gjort i all tid - det er når vi mennesker tror vi vet bedre at det som regel stokker seg.
Mater vi mangfoldet i jorden, mater vi jorden - og den vil takke oss med å mate oss. Bonusen er at vi slipper å grave i denne blytunge jorden. Vi kan late oss mer, med god samvittighet.
Reklame for egne produkter:
Legger kompost på toppen
Det bonden også ofte gjør er å pløye ned gjødsel for å grave ned husdyrmøkk og mate jorden med gjødsel i dypere jordelag. Men forsøk viser at å legge komposten (eller annet organisk materiale) på toppen er en mye mer effektiv tilnærming. Da mater du jorden ovenfra. Du serverer mat til mangfoldet som også får en “dyne” over seg som beskytter både mot at det skal bli for vått, for tørt, varmt eller kaldt. Kompost er nemlig som en svamp og en dyne på en gang- det kan holde på vann inntil tre ganger sin egen vekt, det svaler når det er varmt og varmer når det er kaldt på grunn av den porøse og luftige strukturen sin. Det inneholder også mat og næring - som mangfoldet drar med seg ned i dypere jordelag og legger fra seg som ren gjødsel i form av sin lort - akkurat her hvor planterøttene trenger det.
Naturen har jo funnet den smarteste måten - det er sånn det foregår ute i skogen også. Løv faller til bakken og dekker jorden. I naturen finnes det ikke bar jord.
Mindre ugress
Det blir mindre ugress om vi ikke graver. Graving kan føre til at rotugress blir flere og at gamle begravde frø i dvale kommer opp til overflaten og får se dagens lys. Starter vi en gravefri dyrking der vi er nøye med å dekke med aviser og papp mot rotugress, samt legger på kompost som ikke inneholder ugressfrø - så blir det veldig lite jobb med å luke. Passer vi deretter på å ta tyren ved hornene og plukker bort alt ugress som prøver seg den første tiden, er sannsynligheten stor for at ugress blir et minimalt problem i fremtiden. Det kommer selvsagt noe ugress til - noe annet er ikke naturlig, men desto bedre er det at det er veldig enkelt å luke ugress som vokser i kompost. Røttene kommer velvillig med på første forsøk. Og små ugresspirer er enkelt å ruske opp med en rive en varm sommerdag - de tørker opp i solen om de har mistet fotfeste.
Se gjerne hvordan du kan komme i gang her:
Klimabonus
En jord som får bygge opp sitt karboninnhold, enten i form av et rikt dyre- og insektsliv eller i form av en stor andel moldstoff - vil fungere som et CO2 sluk. Jo mer karbon som lagres i jorden - jo mindre løper fritt i luften og danner klimagassen CO2, altså karbondioksid. Når karbon binder seg til oksygen og danner CO2 er den en klimautfording om den får komme opp i for høye konsentrasjoner, slik den holder på å gjøre med massiv frigjøring av fossilt karbon. Men karbon er selve grunnlaget for alt liv - og når det er bundet i levende materiale, mold og kompost, har det en positiv effekt på klimaregnskapet.
Produsere kompost
Du trenger endel organiske materialer for å mate jorden og oppnå alle fordelene med den gravefrie teknikken. Så helt latmanns-metode er det dessverre ikke. Det burde ikke heller være et mål, etter min mening - vi har godt av å arbeide litt. Enten kan du kjøpe kompost, eller du kan produsere den selv ved å kompostere alt som hage og kjøkken produserer av organisk “avfall”. Jeg skal skrive mer om å kompostere fremover, så følg med på denne gravefrie- reisen jeg har lagt meg ut på.
Fortsettelse følger…
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
