Smitte i hageavfall - og natur som biter i rumpa?

Et spørsmål fra en dyrkediller (medlem) førte til en lengre filosofisk tankerekke når jeg forsøkte å svare opp. Jeg er ikke sikker på om jeg svarer på spørsmålet? LOL. Hva tenker du om saken? Unngå smitte for enhver pris, eller satse på biologisk mangfold?

Er du utålmodig, kan du scrolle ned til konklusjonen i bunn.

Vil du også bli medlem? Meld deg inn her.

Spørsmål fra medlem

Jeg skulle egentlig fått et lass løv fra noen i høst, men vi droppet det da det plutselig slo oss at de har slitt med krøllete blader, innskrumpede plommer osv på ene treet.
Du nevner ofte at du får hageavfall fra andre, men hvordan er risikoen med å få løv/gressklipp fra andre? Bør man unngå det i feks slike tilfeller som jeg har beskrevet? Hvilke forhåndsregler bør man ta? 😊

Mvh Ingrid

Svar

Hei Ingrid

Spørsmålet ditt er godt og legitimt og du gjør lurt i å spørre deg selv dette. Svaret derimot er ikke helt rett frem, men mer et filosofisk spørsmål om hvilken verden vi ønsker å ha fremover. :)

Det er en risiko for at du får med både sykdommer og skadedyr når du henter inn materialer utenfra. Sånn er jo en gang naturen – og spredning av virus har vi virkelig fått se konsekvensene av de siste par årene. Så store mengder skadet nedfallsfrukt og blader fra et sykt tre er kanskje ikke å foretrekke å dra inn i egen hage. Spesielt ikke i nærheten av plommetreet. Når det er sagt er jo naturen fantastisk – og som regel er verken skadedyr eller sykdommer som går på plommer slett ikke til skade i kjøkkenhagen. Så jeg komposterer fint syke plantedeler i komposten. De blir såpass «spedd» ut i komposten at det er jeg ikke urolig for. 

Dersom vi komposterer materialene før vi bruker de i egen hage – enten som varmkompost, eller ved å fermentere det, så er sjansen mindre for at skadegjørerne blir med. Men naturen kommer dessverre aldri med 100 % fornøydhetsgaranti. Det finnes alltid risikoer. (Det kan jo slå ned en meteoritt i hodet vårt når som helst også…. ).

Jeg vil jo også påstå at det er tryggere uansett at du tar inn materialer fra områder som ligger i ditt nærmiljø, enn at du kjøper jord på sekk som er importert. Sannsynligheten for at soppsporer og skadegjørere som finnes hos «naboen» er stor for at det også finnes allerede hos deg. Om du oppmuntrer for øvrig til et stort biologisk mangfold, så vil ikke nye skadegjørere få noe særlig plass hos deg. Komposteres de først, vil de også svekkes betraktelig. I naturen finnes verken sykdommer eller skadedyr – der er alt i balanse. Det gjør vi lurt i å etterligne ved å tillate at noen skadedyr og sykdommer dukker opp innimellom, slik at nyttedyrene har noe å spise. 

Når naturen biter oss i rumpa

Tilbake i 2020 opplevde mange dyrkere at plantene sine døde etter at de hadde brukt flytende “økologisk”* gjødsel kjøpt på flaske. Meg selv inkludert. Det viste seg at det var betydelige mengder sprøytemiddel-rester i denne gjødselen. Når man begynte å undersøke viste det seg at dette var et svært omfattende problem, og nesten samtlige gjødsel på markedet inneholdt slike rester. Gjødselen var laget på restprodukter fra jordbruk i Europa, jordbruk med omfattende bruk av sprøytemiddel. En mengde flytende gjødsel hos de store hagekjedene ble trukket fra markedet. Året etter, ble det rapportert om samme type problemer i sekker med jord. Jeg har blitt en skeptiker til all jord og gjødsel på pose, som ikke er produsert lokalt. I dette tilfellet er kunstgjødsel faktisk nesten et tryggere valg (da dør i allefall ikke plantene våre), men det har jo som kjent mange andre klima- og miljø utfordringer og er absolutt ikke et reelt alternativ for meg.

(*jeg sier “økologisk” fordi mange av merkene brukte dette merket uten lov. )

Lær mer om hvordan jeg produserer all komposten jeg trenger i denne medlemsartikkelen.

Et annet eksempel er sykdommer som spres med mat eller planter som importeres fra utlandet, som havner i vår natur og kommer og biter oss bak. Snegler er ett eksempel, potettørråte et annet. Hva har vi lært av denne pandemien? At vi ikke burde frakte virus på tvers av landegrenser. Kanskje burde vi ikke importere så mye mat, planter og jord utenfra, men heller prioritere å produsere mer av basisvarene våre selv?

Jeg synes at dette er et symptom på alt som er galt i verden. Nå begynnere naturen å bite oss i rumpa. Tidligere har vi vært vant til å bare utnytte nye uberørte naturressurser – og dermed få rene produkter, siden naturen ikke produserer noe kjipt, farlig og ikke-nedbrytbart – det er det bare vi mennesker som gjør. Se bare torv fra uberørte og sårbare myrområder som utvinnes i stor stil for å selges billig på hagesenteret. Men når vi skal begynne å tenke sirkulærøkonomi og gjenvinner ressurser, så innser vi at alt vi mennekser tar i, våre såkalte “teknologiske mirakler” blir til farlig avfall. Asbest, plastikk og sprøytemidler er bare noen eksempler på dette. 

Da vet i allefall jeg at jeg heller foretrekker litt krølling på plommebladene, så er jeg med på å bidra til mangfoldet. Mangfoldet jobber ikke alltid for meg på kort sikt, men det gjør det på lang sikt. Alltid! 

Spør du en gartner eller en mikrobiolog så får du kanskje et annet svar – men dette er i allefall sånn jeg ser på saken. 

Konklusjon

Om vi holder oss til lokale ressurser, lar være å blande oss inn for mye i dynamikken (legg gjerne ned sprayflasken med grønnsåpe også) - og lar alle spise alle, så trenger vi ikke å vite hvilke skadedyr som dukker opp og hvordan håndtere dem. Det løser seg selv - om vi er forberedt på å miste noe innimellom. Men i lengden får vi beholde mesteparten selv - uten så store anstrengelser. (Snegler er unntatt denne regelen - siden den ikke hører til her og er nettopp et resultat av uvettig menneskelig aktivitet).

Jeg må vel ta noen forbehold her - selvsagt skal vi være forsiktig med å spre smitte, spesielt sånt vi ikke vet hva er. Men da er det eneste riktige svaret, etter mitt syn, å i allefall benytte lokale ressurser. Da sprer vi i allefall ikke smitten så veldig langt. Og om alle tenker sånn, så får vi ikke spredning av sykdommer og virus som volder enorm skade hvor de ikke hører hjemme. Aka corona fra flaggermus til mennesker.

Dyrke på// Maria