Sneglesikre grønnsaker!
Beklager å måtte skuffe, men dette finnes faktisk ikke. Her hos meg smaker sneglene på alle typer grønnsaker, frukt og bær. En gang fant jeg en stor brun en i toppen av plommetreet, heldigvis hører det til sjeldenheten. Men det finnes mye som tåler litt sneglesmask uten å ta skade, bare man vet hvordan man skal komme dit. Her deler jeg noen av mine triks, og gir forslag til enkle grønnsaker å dyrke i hager med mye snegler.
Få på plass en rutine
Først vil jeg gi noen generelle råd, det går ikke an å lykkes med grønnsaker om man forsøker å overse sneglene. Man må ta hensyn og tilpasse seg etter de. Man blir heller ikke kvitt de, de er kommet for å bli; så det er bare å få inn en rutine først som sist:
Kjenn din fiende: Les deg opp på sneglene. Hos meg er det åkersneglen som gjør størst skade på grønnsakene. Kjenn til livssyklusen og vit hvor de gjemmer seg. Lær deg å dra kjensel på eggene.
Bekjemp sneglene: Start tidlig på sesongen, allerede ved +8 grader er brunsneglene aktiv, og +5 grader for åkersneglen. Prøv ut alle triks. Plukk, plukk, plukk. Fangstfeller, (surdeig, øl, ferramol, eller svart plastposer du legger på jorden for å lokke de til det varme fuktige miljøet, for så å plukke de.) eller kannibalmetoden med nemaslug. Mot åkersneglen har jeg funnet at det er mest effektivt å vanne med nemaslug. Du trenger bare spandere dette på der du sår gulrøtter og pastinakk. Ha nulltoleranse for alle du ser.
Forkultiver så mye du kan: Det er enklere å dra opp planter på ett beskyttet sted, enn å så direkte på friland. Det trenger ikke være inne, men ett bord ute gjør samme nytten. Sneglene elsker små spirer, og en rad med gulrøtter er en ledesnor til paradiset - en snegle kan spise ned hele raden på en natt. Når plantene har fått dannet en litt vedaktig stilk, kan ikke sneglene bite over den lenger, da er det bare bladene på planten de kan spise på. Har plantene fått mer enn det første bladparet, så skal de spise nesten rubb og stubb for å ta knekken på planten. Store planter tåler altså mer.
Vær på vakt ved utplanting: Når plantene settes ut, spesielt om de er oppalet inne eller i drivhus, kan de lett bli stresset når de kommer ut. De bruker mye energi den første tiden til å danne røtter, før de fortsetter å vokse over jord. De er mer sårbare da. Strø litt ferramol rundt plantene, eller sett ut feller, og gå en runde og plukk snegler hver kveld den første tiden. Bare til plantene setter fart å vokser igjen, etter det klarer de seg som regel godt selv.
Offerplanter: Noen planter blir mer angrepet enn andre. De kan se like ut når de plantes ut, men plutselig er en plante full i snegler, mens en likedan ved siden av er nesten helt uberørt. Se bildet til venstre som viser to i utgangspunktet like salater, der den bakerste er nedspist og den forrerste er tilnærmet ubereørt. Min teori er at sneglene instinktivt velger de svakeste plantene. Snegler er naturlig nedbrytere og ønsker at plantevevet skal være så svakt som mulig. Ett krispi, levende blad er vanskeligere for sneglene å bite over rett og slett, videre er et blad som først er begynt å tygge på, enklere å tygge videre på. Jeg pleier å la slike planter få stå, slik at sneglene kan beite ned denne og la de andre stå ifred. Jeg plukker selvsagt de sneglene jeg ser på offerplanten og når den er borte, setter jeg ut en ny robust plante der isteden og passer på å gi den godt med næring så den etablerer seg fort.
Markdekke: For å få sunne, friske planter som er i god vekst med blader som er vanskeligere for sneglene å spise, er markdekke alfaomega mener jeg. Med markdekke får plantene nok vann, næring og passelig temperatur, som gjør at de trives og blir mer motstandsdyktig.
Velg lilla fremfor grønn: Min erfaring er at sneglene foretrekker grønne varianter av grønnsaker, fremfor lilla. Lilla salater og kål er ingen sneglefavoritt her. Se hovedbildet av en tilnærmet uberørt lilla rødkål. De skal også være ekstra sunne for oss, da de inneholder antioksidantet antocyanin, som visstnok både skal forbedre hukommelse og redusere kreftfare. Vinn vinn for lilla grønnsaker altså.
En til meg og en til snegle: Når jeg sår på friland, sår jeg heller for tett enn for tynt. Gulrøtter sår jeg aldri tynt. Jeg regner med at noe blir borte og helgarderer meg, så får jeg heller luke etterpå, om sneglene ikke slår til.
Reklame for egne produkter
Så hvilke grønnsaker skal du velge?
Jeg mener egentlig du skal dyrke alle grønnsakene du liker å spise, og bare satse og gjøre dine egne erfaringer. Men jeg gir likevel noen tips på de grønnsakene som kan være grei å begynne med, og som oftest får stå i fred her hos meg, sammenlignet med andre.
Hvitløk: Man setter fedd av hvitløk allerede på høsten, noen uker før frosten kommer. På våren kikker den opp av overflaten så tidlig, at det ikke er mange snegler som har våknet enda. Når de først våkner, har hvitløken vokst ifra og blitt litt for treen til å være en sneglefavoritt. Det vil alltid være noen snegler som henger på tuppen av hvitløksgresset, men da spiser de tuppen fordi den har begynt å gulne og er uansett begynt å visne. Det er ikke denne vi spiser likevel, så ingen større skade skjedd. (Hvitløk er den enkleste grønnsaken å bli selvforsynt på, fordi den er enkel å dyrke og enkel å lagre.) En favoritt her!
Bondebønner og sukkererter: Jeg sår noen bondebønner og sukkererter på friland allerede i mars. De spirer ved kun 5 graders jordtemperatur, og får derfor likt hvitløken, et forsprang i forhold til sneglene. Brunsneglen ligger fortsatt i dvale, da den ikke er aktiv før på 8 grader. Senere på sesongen vokser de gjerne så fort at sneglene ikke rekker å spise de.
Potet: Når det gjelder potet setter man en knoll, ikke ett frø. Da poteten inneholder mer opplagsnæring enn et frø, tåler den faktisk å få beitet ned alt gresset sitt, men vil likevel orke å skyte nye skudd. Skjer dette med en spire fra frø, er det ferdig, da frøet har bare kraft til å danne ett bladpar, siden er den avhengig av dette for å vokse videre. Potetgresset blir litt spist på av sneglene hele sesongen hos meg, men i og med vi ikke spiser gresset er det ikke så farlig tenker jeg, jeg legger heller energien på å plukke de vekk fra bladkålen.
Tomat: Man sår ikke tomat på friland, den ales opp innendørs og plantes ut i drivhus/tunnel eller på friland en gang i mai/juni. Da er det som regel robuste planter, og sneglene er vanligvis ikke interessert. Men vær på vakt likevel når fruktene modnes, da blir de mer interessert og det myke fruktkjøttet er enklere å få hull på. For å redusere angrep plukker jeg av de nederste bladene på tomatplanten, slik at påfarten opp til fruktene er kun via stammen. Det blir litt vanskeligere for de å finne. Dette gjør jeg også med alle kålplanter.
Kålrot: Om man forkultiverer og setter ut litt store planter av kålrot, er de robuste mot snegler i og med det ikke er bladene på planten vi spiser, men roten. De får vanligvis ikke til å bite igjennom skallet på roten. Planten kan bli noe hemmet i vekst om mye av bladene blir beitet, men den kommer seg igjen og nye mer robuste blader vokser vanligvis frem og rotveksten fortsetter.
Løk: Jeg setter småløk jeg kjøper på hagesenter. De får vanligvis stå i fred for sneglene, så lenge man lykkes med å få bladene på løken til å stå noenlunde oppreist. (Om de ligger på bakken, blir det for enkelt å nå tak for sneglene). Gressklipp som ligger litt løst rundt løken hjelper til å støtte opp. Klarer man å beholde bladene hullfri, er det vanskelig for sneglene å lage hull. Er det først blitt hull, er det der de angriper å spiser seg videre.
Sneglene spiser på blomstene, men frukten og bladene blir etterhvert for grov på squash
Squash: I likhet med tomat er dette planter som må forkultiveres inne. Squash vilvirkelig skjemmes bort og krever gjerne 25 grader for å i heletatt spire. Men den vokser kanonraskt når den først bestemmer seg, og har du først fått opp en stor plante er den uinteressant for sneglene. (Men de små er virkelig en sneglefavoritt, og sånn er det egentlig med alle grønnsaker - jo yngre, jo større sneglefavoritt. Forkultiver! )
Også de litt mer vriene
Pastinakk har jeg mistet til sneglene for andre året på rad, i fjor ble det bare 4-5 stk, i år blir det ingen. Gulrot er et sjansespill å så på friland. Jeg kan tillegge at i år har vært ekstra trøblete, og det har nesten kun vært gulrøtter i melkekartong som har slått til. Her kan du lese mer om hvordan jeg dyrker gulrøtter for å sikre en stor avling:
Må være tilpasningsdyktig
Så må man være beredt på at dette kan forandre seg fra ett år til ett annet. Jeg praktiserer vekstskifte som gjør at jeg roterer de ulike grønnsakslektene rundt, slik at de ikke står på samme plass oftere enn hvert fjerde år. I noen kvarter er det mer snegler enn andre, da må man ta høyde for det. Og som sagt er alle planter som er vanskjøttet, svake og mer utsatt for angrep; skjem bort plantene dine så de har det de trenger.
Det viktigst av alt tror jeg må være; lær deg å leve med sneglene, og ikke mist nattesøvnen fordi du tror sneglene spiser salaten din. Regn heller med det, og ha en plante på lur du kan sette ut i tomrommet. De klarer ikke spise all salaten, for du har jo plantet dobbelt så mye som du tror du trenger!
Lykke til!
Sist revidert 2018-03-12/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!