Seks måneder uten å kjøpe grønnsaker
Det er slik en tilfredsstillelse å kunne si at vi har vært selvforsynt på grønnsaker i seks måneder i dag! For andre året på rad har vår relativt lille kjøkkenhage i byen, på 300 kvm, gitt vår trebarnsfamilie alt vi trenger i grønnsaksveg helt siden 1. juni og frem til i dag. Fremdeles har vi massevis å høste, men vi vil nå begynne å supplere med litt agurk og paprika, som takket for seg for noen uker siden.
Når jeg ser tilbake på sesongen under ett så tenker jeg på en kald og tørr sommer. Noen vil kalle den dårlig, for det var den med tanke på de varmekrevende vekstene som ble høsteklar opptil en måned senere enn vanlig. Men den har ikke vært dårlig, den har bare vært annerledes. Når noen vekster ikke trives, vil noen andre gjøre det i deres fravær. Ja vel, så ble det ikke noen chili til den herlige chilisausen som jeg har blitt så glad i, eller rosenkål som ble sådd for sent og ikke rakk å vokse seg stor nok, slik den normalt ville gjort. Mais fikk vi knapt smake, men de få kolbene og kornene som modnet gav virkelig mersmak. Gulrøttene ble også en sann kamp, de som var så lett å få til året tidligere. Vi har hatt nok til ferkskonsum, men ikke så mye som jeg kunne tenkt meg til innfrysing og lagring. Den tørre våren har også ført til at en del grøder har blitt bitre og treene. Men man skal være takknemlig også for det som går skeis, det er når man mislykkes at man lærer mest, på den annen side er det når man lykkes man får lyst til å gjøre det mer! Derfor er jeg så glad for at jeg satser så stort og på så mye forskjellig! Det er alltid noe som går galt, men alltid noe som går bedre enn forventet også. Tross at mye har gått galt har det likevel flommet over av mat fra hagen.
Hva som har gått veldig bra
Det som virkelig har vært vellykket i år er blant annet sukkererter, som vi har kunnet høste av siden mai fra kaldt drivhus. Løk gav kjempefin avling, og kål som liker kjølig klima har trivdes veldig godt. Brokkoli, savoykål, kålrabi, spisskål, rødkål, hvitkål, reddik og blomkål blant andre. Til og med tomat og agurk synes jeg har levert bra, tross at de er kjent for å være varmekrevende. Vi har hermetiske tomater som kommer til å rekke langt inn på nyåret. Hvitløk, purre, rotselleri, mangold, bondebønner, potet, rødbeter, squash og salat har jeg knapt merket noen forskjell på, de leverer som vanlig! Jordskokk og gresskar har jeg dyrket for første gang i år, og jeg er overveldet at vekstkraften til de begge og de blir garantert faste innslag.
Reklame for egne produkter:
Ikke over enda
Det vi har igjen å spise nå er heller ikke småtterier; hvitløk for et helt år, 10-15 kg løk, 50 kg poteter, 10 kg hodekål, 5 kg kålrot, 20 kg epler, et dusin purreløk og like mange knoller rotselleri. Ute på friland står det fortsatt vintergulrøtter, jordskokk og grønnkål og vi har salat og spinat som overvintrer i drivhuset. Rundt omkring i hyller og oppå skap har vi rundt 65 kilo gresskar og squash som ligger og modner. Ut over det har vi også tre fulle frysere med bær, frukt og grønnsaker det har vært overskudd av under sesongen.
Store muligheter
Tenk på det - så lang den norske sesongen for grønnsaker faktisk er! Mange tenker jo at å høste er bare noe vi gjør på høsten, men det er ikke sant! Når jeg ser hvilke muligheter vi har liggende rett utenfor døren, blir jeg litt mer optimistisk med tanke på selvforsyningsgraden til Norge, som er nede på under 50 % om dagen! La oss ta den tilbake ved å dyrke opp hagene våre og la de store åkrene gå til å dyrke slikt som er vanskelig å gjøre i småskala; korn! Vi har nok fotballbaner i nærmiljøene våre, så hvorfor ikke gi barna en opplevelsesrik kjøkkenhage isteden, og på kjøpet får vi fysisk aktivitet, frisk luft og sunn mat! Jeg er motivert for en ny sesong, er du?
Så glad kan man bli av å dyrke sitt første gresskar
Annonse for egen medlemsportal
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
