Mikrogrønt som monner!
Midtvinters satser jeg på horder med mikrogrønt. Men jeg kjøper ikke dyrt spireutstyr, eller legger frøene på papir eller bomull. For at det skal monne så satser jeg på store beger med jord, for å gi frøene de beste forutsetninger for å produsere grønt over lengre tid.
Gjenbruksbeholdere mest praktisk
Jeg liker ikke å ha spesialutstyr til å så i - det er mest fordi da må jeg ha et sted å oppbevare det og vite hvor jeg finner det neste år når jeg skal benytte det igjen. Med et lite hus med tre små barn, har vi begrenset lagringsplass - derfor satser jeg på å gjenbruke ulike plastbeger det har vært mat i til alt jeg sår, både inne og ute. Da kan jeg bare spare opp en periode før jeg skal benytte de. Druebokser gir perfekte små minidrivhus f.eks, mens større beger det har vært pinnekjøtt eller koteletter i er perfekte til å produsere mikrogrønt i. Her kan du lese mer om hvordan jeg benytter ulik emballasje til såutstyr: Emballasje blir såutstyr og Minidrivhus av godteboks.
Reklame for egne produkter:
Slik gjør jeg det
På bildet øverst har jeg sådd erter, for å høste erteskudd. Jeg kjøper da en pakke med gule erter i matbutikken, slike tørre, ikke hermetiske altså. Jeg legger jord rett i begeret, jeg lager ikke hull i bunn for drenering, men jeg satser heller på å kontrollere vanningen. Er du usikker på hvor mye du bør vanne, så kan det være bedre å lage hull i bunn og sette begeret på et brett, eller et likt beger du legger litt grus i mellom, som kan samle opp overflødig vann.
Et par cm jord i bunn er nok. Så strør jeg ertene mine ut over overflaten ganske så tett, så mange det blir plass til uten at de ligger oppå hverandre. Om jeg har vært godt forberedt, så har jeg lagt ertene i bløt dagen i forveien, som påskynder spiringen, men da kan det være vanskeligere å beregne mengden erter man trenger. Ertene utvider seg ganske mye når de sveller.
Etter noen få dager begynner det å spire. Dette er noe av det morsomste man kan dyrke sammen med barn, fordi man kan se forandringer fra dag til dag, erteskudd vokser veldig fort. Dessuten elsker kidsa det, her i huset kaller vi det "sukkererter" fordi det er det det smaker! Vi spiser det som erstatning for salat; i salat og som grønt på brødskiva.
En knapp uke etter sådd kommer det opp en liten skog av små spirer. Man kan nå begynne så smått å knipse noen skudd, det er derfor det er fordelaktig å så tett. De man høster veldig små vil ikke vokse stort mer. Så de fleste bør man la stå en stund til om man vil høste over en lengere tid. (På bildet over står karse i bakgrunnen).
Bare få dager senere begynner det å buske seg, og da kan man begynne å høste. Enten kan man klippe av alle toppene noen cm, eller så kan man klippe lengere ned ett stykke av gangen. Men la det stå igjen noen cm av stammen, så vil de vokse ut igjen minst en gang. Jeg regner med en batch holder en måned fra sådd, men vil man ha kontinuerlig tilgang bør man så ca. hver annen uke.
Lys eller ikke lys
For å få ertene til å spire trenger man ikke lys, men vil man at ertene skal vokse opp og bli en tykk grønn matte, så er det lurt å gi de litt lys så de kan drive fotosyntese og bli grønn og fin, samt at de skal orke å gi en avling eller to til etter at de klippes ned. De kan settes i en vinduskarm vendt mot sør. Jeg har ikke egnede vinduskarmer i år, da de eneste aktuelle er tilgjengelig for en ettåring som gjerne vil forsyne seg av både erteskudd og jord. I år har jeg derfor et hjørne med mikrogrønt på kjøkkenbenken, der ikke sollyset slipper til. Jeg har derfor satt opp en liten bordlampe med en sparepære på 20 W i. Det trenger ikke være noe mer avansert enn det, men glødepære fungerer ikke, så det er sagt.
Jeg ser tydelig erteskuddene flytter seg etter lyset fra denne lampen, og de blir grønne og tette nok. Når man skal drive frem mikrogrønt som kun skal produsere blader/skudd man skal høste relativt fort, gjør det ikke noe om de renner i vei og blir litt skrante, i motsetning til om det er planter jeg forkultiverer for å plante ut senere - da kan man ikke jukse like mye med lyset. Mer om det en annen gang.Andre sorter jeg satser på mikrogrønt av er:
Solsikker
Reddiker eller annen type kål
Karse
Salat
Gressløk
Hvitløk
...og mye mer
Også skal det ikke undervurderes effekten det har på dyrkeren. Ikke bare har vi godt av å se grønt i våre omgivelser, men jeg tror også vi har godt av å bli utsatt for litt hvitt lys på denne tiden - det er jo derfor noen skaffer seg slike lamper de sitter å ser inn i for å både få sove og ikke bli deprimert på denne tiden. Jeg stirrer inn i min lille grønne oase på kjøkkenbenken og kjenner jeg blir lykkeligere både av å se på det og spise det!
Januar 2018/ Maria Berg Hestad
revidert. 2018-10-29
revidert 2019-12-12
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
