Praktiske ganger av løv og flis
Kjøkkenhagen min er anlagt rett på gressplenen. Før hadde jeg gress i gangene, men etterhvert ble det så mye kanter og så lite gress igjen at det ikke lenger var verd å dra gressklipperen ned i hagen. Nå er nesten alt gresset borte. Jeg dekker isteden til gangene med organisk materiale. Dette er effektivt og tidsbesparende.
Fordeler med å dekke gangene
Utover det åpenbare at du slipper å klippe gresset, er det mange fordeler med å dekke til gangene istedenfor å ha bar jord eller gress/ugress. Om man dekker godt til gangene vil ikke lys og luft komme like godt til jorden i gangene slik at ugress vokser. Man slipper derfor å luke eller klippe like mye. Når det er sagt så kommer løvetannen igjennom alt, så best å fjerne den først som sist før du legger på dekket. Ved å dekke jorden hindrer man også at det blir veldig gjørmete å tråkke i gangene i våte perioder, og man hindrer jorden i å bli utvasket. Selv om vi tråkker i gangen en gang i blant og jorden blir mer hardpakket her, så vil det være et jordvolum som plantene kan utnytte ved å hente vann og næring ifra. Med et dekke holder jorden her bedre på både fukt og næring. Om du ikke kjenner til jorddekke som prinsipp, kan du lese mer om dets fantastiske virkning her: Jorddekke
Reklame for egne produkter
Flis i hovedgangene
Jeg har delt inn kjøkkenhagen i fire kvarter. Dette fordi jeg praktiserer et fireårig vekstskifte. Mellom disse kvarterene har jeg hovedgangene, her er det litt bredere gang der hvor vi kan bevege oss og barna kan både løpe og leke. Her ønsker jeg noe litt robust som dekke fordi jeg vil at dette skal vare en stund og holde i mot når man tråkker ifra. Da synes jeg det aller beste er å benytte flis i gangene. Har man ikke tilgang til flis, så kan man benytte bark isteden. Begge er et avfallsprodukt fra tømmerhogst og er et av de mest bærekraftige materialene å kjøpe synes jeg, og jo mer lokalt, jo bedre.
Under flisen legger jeg en litt slitesterk duk. Jeg bor i en skråning og alt terreng her er skrånende, det vil si at det ofte blir litt fraspark når vi beveger oss i kjøkkenhagen. Jeg benytter mye aviser under dekke i øvrig kjøkkenhagen, men jeg vil ikke benytte aviser i hovedgangene fordi jeg synes de går for lett i stykker når man tråkker ifra. En duk fester seg til underlaget mye bedre og slites ikke av så lett. Flis er også mer stabilt å tråkke på enn for eksempel høy eller løv, og det varer opptil 2-3 sesonger før det komposterer og må fornyes.
Flis blir veldig fint i gangene synes jeg – jeg elsker den lyse fargen det gir og de ryddige kantene.
Problemområdet mellom treramme og gress
Har jeg kanter av treverk hvor det vokser gress inntil, så legger jeg en rad bløte aviser inntil som jeg dytter ned mellom gresset og treverket med et skarpt redskap, en saks eller noe, slik at det blir riktig trangt og ubehagelig for ugresset å trenge seg opp mellom avisen og trerammen. Se bildet under. Avisene blir liggende under duken og vil ikke bli utsatt for tråkk, men har funksjon å kvele gresset bedre da de tilfører mer tyngde i problemområdene, som denne kanten er.
Bløtere materiale i bed-gangene
Men mellom bedene innad i kvarterene vil jeg derimot ikke ha noe med lang holdbarhet. Disse gangene er bare 20-30 cm brede og er kun til for at jeg skal kunne gå mellom radene for å så, plante eller høste. Her blir det ikke så store bevegelser som krever et like fast underlag. Det blir mer jord-søl i gangene her da dette er en integrert del av bedene, det ramler alltid noe dekkematerialet ned her også, slik at gang og bed går mer i ett utover sesongen. Det gjør ikke så mye, fordi grønnsakene vil etterhvert bred seg ut over disse smale gangene og de vil etterhvert ikke vises lenger.
Her foretrekker jeg derfor å benytte bløtere materiale, som løv, høy, eller til nødes gress om det skulle være til overs. Barnåler eller halm kan også benyttes om man har tilgang på dette. Jeg benytter ikke grove kvister og greiner, det er så upraktisk å tråkke på da det fort henger seg opp i det ene eller andre.
I gangene mellom bedene legger jeg gjerne aviser under for at ikke noe skal bli fristet til å vokse opp under ifra. Derimot om jeg har luket godt på forhånd, samt at jeg har godt med materiale, så dropper jeg det og legger tykke lag materiale rett på jorden.
Løv
Løv er fint å benytte da det er godt å gå på, skaper en kontrast til jorddekket i bedene, som vanligvis er gress, og er lett å få tak i, det blir også med tiden fantastisk mold. Jeg fikk nylig 20 sekker løv levert på døra fra en institusjon i nærheten - de har det i sekker og leverer det normalt på gjenvinningsstasjonen, da kan de like godt levere det hos meg, som er kortere å kjøre enn til dynga. Det hører til sjeldenheten at man får tak i løv på våren, det er vanligvis på høsten dette er i overflod. Da sparer jeg det over vinteren i plastsekkene og benytter det til våren til min prosjekter. Løv er en kjempeviktig ressurs for meg, her kan du lese mer om hvordan jeg benytter løv på andre måten i kjøkkenhagen. Seks bruksområder for løv i kjøkkenhagen!
Høy
Fra tid til annen får jeg tak i skadede rundballer. Altså slike traktor-egg som det har gått hull på og som dermed ikke kan benyttes som fòr. Disse inneholder vanvittige mengder materiale som kan dekke nesten hele kjøkkenhagen min alene. Dette er også fint å benytte som dekke i gangene. Jeg har benyttet det både i bed-gangene og i hovedgangene. Om det benyttes på sistnevnte foretrekker jeg å legge noen tråkkheller oppå materialet, for bedre stabilitet for oss som skal tråkke der, da det fortere gir etter for skjeve tråkk når det blir bløtt.
Har man tilgang på halm, vil det fungere enda litt bedre enn høy som gang-materiale da det er et hakk grovere.
Bør være tykke lag
Man kan ikke strø litt løv på gangen og håpe på at det ikke kommer ugress, det må være tykke lag om det skal ha en funksjon, akkurat som jorddekke forøvrig. Om man har lite materiale er det lurt å benytte seg av aviser eller kartong som man legger som et tett sjikt under materialet. Det skal ikke komme lys til jorden under.
Neste års jordforbedring
Neste år er løv, gress og høy blitt til muld som det bare er å skuffe opp på bedene som kompost. Flis og bark tar noen år ekstra, men blir omsider til fantastisk muld den også. Deretter legger man på nytt ukompostert materiale i gangene og slik fortsetter man. På denne måten kan man kompostere i gangene samtidig som det har en funksjon som dekke og senere som jordforbedring. EFFEKTIVT! Jeg har ikke lenger en egen kompost, jeg komposterer direkte i kjøkkenhagen, både i bedene og i gangene.
I en av hovedgangen (til høyre) lå det ifjor halm, den rakes lett over i tilliggende bed (til venstre) og tilfører uvurderlig mold. I år har gangen fått et dekke av flis, se under.
I år har hovedgangen fått flis, og i det gamle dekket som ble dyttet opp på bedet til venstre i bildet, vokser både jordbær og gulrøtter i melkekartong.
Hvorfor ikke grus?
Jeg vil ikke anbefale å legge grus i kjøkkenhagen. Det er for det første veldig tungt å flytte utover også har den liten rest-verdi og blir heller et avfall med tiden. Det ser veldig fint ut når det er nylagt oppå en markduk og vil fungere noen år, men det vil komme organisk materiale inn ovenfra; man roter med jord, løvet faller og legger seg på toppen om høsten, som senere blir til deilig små lommer av muld som løvetann finner frem til og begynner å spire ovenfra. Da får man et problem - da må man begynne å luke gangene, for man kan ikke bare skubbe grusen bort, den er tung og ikke komposterbar. Og hva om man ønsker å forandre inndelingen i kjøkkenhagen? Det har jeg gjort mange ganger fordi behovene endres, da må man flytte på denne grusen som etterhvert kommer til å inneholde mer og mer mold til den til slutt er bare jord med mye stein i og kan ikke benyttes til annet enn fyllmasse. Jeg foretrekke at alle materialer i kjøkkenhagen skal være komposterbar, for da vil alt omsider gå tilbake til jorden, og jeg får ikke noe avfallsprodukt jeg må kvitte meg med. Derfor maler jeg heller ikke noe treverk jeg benytter, det får rett og slett holde så lenge det holder, også er jeg bare glad når det forsvinner og jeg kan gjøre noe nytt.
Håper du har fått noen ideer til hvordan du kan få ugressfrie ganger som er praktiske og nyttige, og kanskje også helt gratis!
24.05.2018/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!