Vann fornuftig i kjøkkenhagen
For vel en uke siden fikk jeg sms fra kommunen om at det er forbudt å benytte spreder i denne varme perioden. Det har ikke regnet noe av betydning på flere uker, det er fare for vannmangel. Det kunne betydd krise for meg som har en 300 kvm stor kjøkkenhage å ivareta! Dog ikke.
Det er ikke ofte det er fare for vannmangel i en Vestlandskommune. Jeg blir glad for at kommunen passer på vårt felles gode og forvalter noe av det viktigste vi har, men samtidig kan dette bety korken på døra for manges kjøkkenhager. Her gir jeg mine beste tips for å vanne med måte, slik at du får mest ut av vannet.
Vann grundig
Det er bedre å vanne grundig en sjelden gang, enn å vanne litt ofte. Om du gir vekstene en skikkelig rotbløyte en gang i blant, slik at vannet trekker godt ned i bakken, lærer de seg å lete dypt etter vannet, og blir på denne måten mer selvstendige- for det vil vanligvis alltid være mer fukt lenger ned i bakken. I motsatt fall at du vanner litt ofte, vil fukten ligge i overflaten og røttene blir "bortskjemte" og orker ikke å bore seg lenger ned, da blir de mye mer utsatt for tørke og vil være mer avhengig av deg.
Reklame for egne produkter
Punktvanning
Å vanne med sprederen fører til at veldig mye av vannet fordamper før det når bakken. Man vanner også ganger og ugresset og epletreet som vokser ved siden av, dette er sløseri med vannet. Det mest effektive er å vanne med hageslangen bare der vannet trengs, altså punktvanne. Ved å vanne i plantehullet til vekstene legger du forutsetningene til rette for at grønnsakene dine vokser, samtidig sløser du ikke vann til alt ugresset som også tørster. Test hvor mye vann som kommer ut av slangen din per sekund ved ta tiden på å fylle en bøtte med kjent volum. Når du senere vanner, teller du de gitte antall sekunder som skal til for at hver plante får noen liter hver. Men selv om hver plante bare skal ha noen få sekunder, så tar det flere timer å punktvanne i en 300 kvm stor kjøkkenhage. Da er jeg glad jeg har jorddekke.
Jorddekke
Dekk, dekk, dekk. Ved å dekke jorden reduseres fordampningen fra jorden betydelig. I disse dager står de utildekte bedene mine som sanddyner fra ørkenen og er tørre en desimeter eller to ned, og vekstene ser ut til å ha stoppet helt opp å vokse. Der jeg har dekt med et ordentlig lag med jorddekke derimot er jorden fuktig rett under jorddekket og langt ned. I kål åkeren vannet jeg skikkelig når jeg plantet ut for noen uker siden og det har ikke vært nødvendig å vanne siden, tross intet regn på flere uker og tosifret antall grader i ukevis.
Jeg dekker jorden i kjøkkenhagen med tykke lag organisk materiale og vanner grundig ved planting. Da bevares fukten i bakken i lang tid og jeg behøver ikke vanne så ofte, kanskje ikke i heletatt på en sesong.
Bedre i bakken enn i potter og kasser
Fukten bevares bedre i bakken enn i potter og kasser, som pallekarmer. I opphøyde bed dreneres jorden fortere, en pallekarm for eksempel har fem store overflater som utsettes for tørke og avdunsting og sol som gjør at jorden tørker mye hurtigere opp. Dette er en fordel på vår og høst, når man vil at jorden skal tørke opp, men ikke på sommeren. Disse beholderne krever mye mer vanning enn om man dyrker i bakken. I bakken er jordvolumet mye større, og det har bare en overfalte som kan fordampe vann. Dype bed blir som vannreservoar hvor vekstene kan søke fukt. Å dyrke i bakken er mye mindre vedlikehold enn i opphøyde bed. Om du tror du må dyrke i opphøyde bed på grunn av snegler, kan du lese min erfaring med dette her: Færre snegler i opphøyde bed?
Vanning med tanke på snegler
Vann på morgenen, ikke om kvelden. Da rekker overflatene å tørke opp slik at det ikke gir gode forhold for de natt-aktive sneglene.
Punktvanning gjør at man vanner bare der det trengs og ikke gir fuktige forhold for sneglene på større områder.
Å vanne sjeldent, men grundig gjør det også mer ugunstig for sneglene da de store overflatene holdes tørre.
Vanningsystemer
Det finnes selvsagt alle typer vanningssystemer, både avanserte og enklere. Jeg har ingen av disse, med unntak av en dryppslange som jeg sjeldent benytter. Jeg synes det tar for mye tid å sette de opp og vedlikeholde de, og jeg synes at de er upålitelige med tanke på at pakninger ofte ryker om jeg lar trykket i vannslangen stå på. Det jeg sparer i tid å vanne, taper jeg like mye i at det blir for komplisert, jeg må gå etter og justere og reparere. Også synes jeg slangene er både stygge og ofte i veien, de er også ganske dyre. Det ville kostet en formue om jeg skulle hatt dette i hele kjøkkenhagen. Men dette er selvsagt et alternativ og kan være riktig vann-effektiv. Jeg liker spesielt godt de systemene som går på regnvann og solcelledrevet pumpe, og kunne tenkt meg et sånt til drivhuset en gang kanskje, men igjen - jeg har ikke tid og ork til å sette meg inn i og installere dette nå.
Ferietips
Egentlig er dette et hele-året-tips, for jeg vil helst ikke bruke mye tid på å vanne, enten det er ferie eller ei, men heller legge forholdene til rette slik at jeg bevarer vannet i jorden på en mest mulig naturlig måte, altså med jorddekke og grundig vanning. Derfor vet jeg at når jeg reiser på ferie trenger ikke jeg vanningshjelp i kjøkkenhagen, jeg vanner bare grundig og dekker godt til før jeg drar, så vet jeg at vekstene greier seg i ukevis selv.
2018-06-04/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Dette er første sesongen Kristin dyrker grønnsaker - det skulle man ikke trodd, for bare se her hva hun har fått til på en sesong!