Gjødselvann av gress og ugress
Det er nesten alltid på tide å gjødsle i kjøkkenhagen. Nå vokser grønnsakene så det knaker og alle trenger mer næring samtidig. Da er det gjødselvann som er quick-fikseren som rekker overalt.
Jeg benytter meg mye av eget tiss til å gjødsle i kjøkkenhagen tidlig på sesongen. I tillegg til grunngjødsling med bokashi-kompost og jorddekke av gressklipp, er dette nok næring tidlig på sesongen. Men nå trenger alle vekstene mer påfyll. Imidlertid det er fullt i bedene og ikke like lett og grave ned bokashi, samt at jeg greier ikke levere nok tiss til at det rekker overalt. Det betyr ikke at jeg har behov for å kjøpe gjødsel: når jeg trenger mye gjødsel på en gang lager jeg gjødselvann av hva som helst av grønt avfall fra hagen.
Reklame for egne produkter:
Ikke bare brennesler
Man kan bruke alle typer grønne vekster, løvetann med røtter fungerer for eksempel.
En yndet vekst å lage gjødselvann på er brennesler, fordi den er ekstra rik på næring. Dog har ikke jeg brennesler i hagen - jeg kunne tenkt meg en utedo, med brennesler som vokste på baksiden, men samboeren har ikke gått med på det i vår enebolighage - enda! Men det går helt utmerket å lage gjødselvann på andre grønne vekster. Selv om de ikke er like næringsrik som brennesler, så holder litt mindre en lang vei. Jeg benytter både gressklipp og ugress; skvallerkål, løvetann, kveke eller gre er helt supert, bare det er grønt, mykt og friskt. Det gjør heller ingenting om det inneholder levende røtter - dette er en topp måte å ta knekken på rotugress som vanligvis råtner i prosessen. Mindre egnet er vekster som har tørket opp eller består av grovere deler, de inneholder ikke mye næring.
Slik gjør jeg
Jeg samler og fyller en stor bøtte, eller tønne, med grønt materiale og fyller opp med vann.
Så dekker jeg til med lokk, eventuelt en plastpose og en steinhelle som hindrer barn å ramle oppi, eller for mange fluer å komme til. Dette kommer til å bli til gjødsel, og det lukter akkurat slik man tenker seg at gjødsel lukter - "fraukjeller".
Jeg lar det stå i skyggen og råtne i omtrentlig to-tre uker. Tenk på plasseringen, at den skal være lett å komme til og i nærheten av der du har tilgang på vann. Jeg har den midt i kjøkkenhagen bak en busk eller under et tre. Jeg rører rundt med en pinne fra tid til annen når jeg passerer, og fyller på mer vann om mye har fordampet. Man kjenner det på lukta når det er ferdig.
En tønne med lokk under plommetreet, eller en murerbøtte med en steinhelle bak blåbærbusken, sikrer mot fluer og barn og fungerer akkurat like godt.
Når jeg skal benytte gjødslet så har jeg et gammelt litermål som jeg fyller med denne grønne gugga og sper oppi en ti-liters-vannkanne som jeg har fylt med ni liter vann på forhånd. Altså blandingsforhold 1:9. Best er det å fylle vann i kanna på forhånd, ellers skummer det så mye.
Jeg forsøker å unngå å ta med for mye av det grove materialet når jeg henter ut gugge, det er vannet jeg er interessert i, det gjør ingenting om det kommer med litt gress, men blir det for mye kan det tette tuten på kanna, som er ganske irriterende - jeg har selvsagt tatt av strilen. Å føre litersmålet forsiktig ned langs kanten og la vannet renne over kanten hindrer de groveste delene å bli med.
Når gjødselen er ferdig råtnet pleier jeg å gå over hele kjøkkenhagen og gjødsle alt, ellers glemmer jeg hvor jeg har vært. Det tar meg knapt en halvtime å gjødsle hele 300 kvm, men da har jeg funnet en effektiv metode. Jeg har to vannkanner. Jeg lar vannslangen ligge å sildre og fylle den vannkannen jeg ikke bruker, mens jeg går å gjødsler med den andre, slik at jeg slipper å vente på at vannkannen skal fylles med vann etterpå. Den andre er fylt opp med vann når jeg returnerer. Da bytter jeg vannslangen til den første og fyller opp den andre med gjødsel-gugge og tar med meg, og vender tilbake til oppfylt vannkanne. Det er mye tid spart når man skal fylle 20-30 kanner.
Mens jeg fyller opp med gjødsel-gugge i kanne nr. 1 og tar med meg for å gjødsle, fylles kanne nr. 2 med vann. Jeg forsøker å strupe vannet på slangen, slik at jeg «timer» med så lang tid jeg bruker på gjødselrunden. Da kommer jeg tilbake til full kanne, uten at det har runne for mye over.
Effektivt blandingsforhold
Gjødsler man næringskrevende vekster som kål, purre, rotselleri og tomater kan man tillate seg en sterkere blanding, opptil 1:1 når de er i kraftig vekst, ifølge Kirsty McKinnons bok om "Kjøkkenhagen". Jeg synes derimot det er enklest å ikke skille mellom næringskrevende vekster ved denne gjødslingen, da det er mer effektivt å holde seg til et blandingsforhold av gangen når man løper rundt med vannkannen, og 1:9-10 er godt innarbeidet, da dette er blandingsforholdet for urin også. Jeg gir heller de næringskrevende vekstene hyppigere doser ved andre anledninger. Da kan de få bokashivæske eller tissevann, eller en ekstra dose gjødselvann. Dessuten er litt gjødsel ofte som regel bedre enn en kraftig dose en sjelden gang, i allefall om man er nybegynner. Men å vite at man kan lykkes med å blande både 1:1 og 1:20 synes jeg er betryggende å vite, så ikke vær redd for å gjøre feil. Er du i tvil om styrken på gugga di, så er det en rettesnor at gjødselvannet skal være farget som en sterk te når det er utblandet, det er ikke krise om den blir litt sterk og heller ikke for tynn, prøv deg litt frem.
Når jeg har en tønne med gjødselvann klar, forsøker jeg å gi alle grønnsakene en runde. Her er det rotselleri som får, poteten i forgrunnen hopper jeg vanligvis over, med mindre den står i lite kompostert materiale og/eller viser tegn til å vokse dårlig, da får den litt også.
En ti-literskanne som vannes mellom to rader rekker vanligvis til 4-5 løpemeter her hos meg, men det er avhengig av tuten på kanna og hvor fort man beveger seg, så her kan det skille endel. Man kan velge å gå veldig sakte der hvor næringskrevende vekster står, og på den måten sørge for at de får en sterkere dose.
Mellom radene
Ved vanning er det mellom radene av grønnsaker som gjelder. Det er røttene som vil ha næring, så det er jorden man skal vanne. Jeg prøver så langt som mulig å unngå å vanne bladene. Jeg gjødsler ikke i stekende sol, da kan eventuelle gjødselflekker på bladene lage brennmerker. Aller helst bør man gjødsle etter regn, for da er jorden bløtet opp og greier bedre å ta opp og holde på fuktighet og gjødsel. Eventuelt kan man vanne dagen før, om det som i år, ikke kommer særlig nedbør!
Det er jorden mellom vekstene som skal ha gjødselvannet, ikke bladverket. Her er det vintergulrøttene som får en dose. De skal vokse mye nå utover høsten og trenger påfyll av næring.
Kjapp virkning
Bare en knapp uke etter at jeg har gjødslet kan jeg merke at vekstene setter fart og vokser på. Når næringen løses opp i vann på denne måten, blir næringen veldig lett tilgjengelig for vekstene og de kan ta det opp umiddelbart. Men næringen følger også fortere med regnvann og kan forsvinne i grunn og avløp, så det gjelder å ikke overdosere for sikkerhetsskyld.
Fyller opp på ny
Når en tønne er tømt fyller jeg en ny, slik at den er klar til bruk om to-tre uker, da er det på tide med mer påfyll for grønnsakene, og slik fortsetter jeg utover sesongen. Faststoffet som er igjen i bøtta legger jeg på som jorddekke under noen næringskrevende vekster, som squash og mais for eksempel, eller noen av de andre nevnt lenger opp i dette innlegget.
Frukttrær, bærbusker, stauder og jordbær kan også få en runde med gjødselvann nå i juli, men til forskjell fra disse som ikke skal ha gjødsel etter juli, så skal endel grønnsaker vokse hele høsten og helt inn i oktober -november, og gjødsel vil de ha helt frem mot høstetid om de skal gi stor avling - og det er det jeg sikter mot!
Vil du lese mer om hvordan jeg tenker rundt gjødsel og benytter meg av lokale ressurser til å skape jord og gjødsel kan du lese mer her:
Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss!
Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer
Verandakasse med bokashi og gammel jord
Fletter bed i skråningen del 3 – planter. Nytt YouTube-klipp
2018-07-20 Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!