Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer
Pallekarmer er praktiske i kjøkkenhagen, men ikke til å bygge permanente bed. Den store fordelen med pallekarmer er jo at de er enkle å legge sammen og flytte på. Når jeg skal plante en dobbel pallekarm har jeg behov for 20 liter jord, en halv sekk, istedenfor 10-11 sekker som de rommer! Jeg fyller de isteden med rusk og rask og dyrker direkte i de! Her gir jeg tips til hvordan jeg benytter pallekarmene best i min kjøkkenhage.
Jeg tar vare på alt organisk avfall fra hagen. Alt kan brukes til noe. Selv det som tar relativt lang tid å kompostere, som greiner, kvist og selv store stubber, blir det også omsider til jord og skal derfor ikke på dynga. Men istedenfor å ha et stort kompostsystem i en avsidesliggende del av hagen, anlegger jeg min kompost midt i kjøkkenhagen. Den får ikke stå i fred og ro - jeg dyrker i den direkte - jeg lager et kompostbed. Dette kan anlegges hvor som helst, rett på plenen, eller også rett på ugressinfisert jord med både skvallerkål og kveke. Fordelene er mange. Du får gjemt unna mye av ditt rusk og rask, du lager en kompost som gir deg mye kompost i årene fremover. Du får et fint bed til næringskrevende vekster, og du anlegger jord der du før ikke hadde det. Neste år, eller årene senere - når det skulle passe deg, kan du grave ut prima jord, flytte kassene videre og på den måten skape mer jord.
Du trenger
Bunke med aviser
Organisk materiale; for eksempel løv eller gress, tang, høy, skadede rundballer, kvist, kvast eller gjødsel fra dyr. Du tar hva du måtte ha, jo mer variert jo bedre er det. Spør naboen om hans hageavfall også, som løv, gress og annet bløtt hageavfall. (Kvist og kvast kan naboen beholde, for det har du sikkert nok av selv)
Pallekarmer; minst to, helst tre, men tilpass etter hvor mye avfall du har.
Reklame for egne produkter:
Steg for steg
Først markerer jeg opp hvor bedet skal stå. Jeg har en skrå tomt, derfor graver jeg ut en kant i bakkant og legger den på fremsiden for å oppnå tilnærmet horisontalt flate å sette pallekarmen på. Jeg sier som min farfar; "det blir vater og vel så det"! Har du det flatt, så dropper du dette steget.
1. Skape tilnærmet horisontal flate på skrå tomt
2. Så legger jeg aviser rundt kanten. Jeg deler de ikke opp, men bretter ut en hel avis og legger de ved siden av hverandre med god overlapp. Det er en fordel om avisene er bløte, da flyver de ikke bort så lett og de får god kontakt med underlaget. Har du bare vanlig plen som meg, trenger du ikke aviser i midten. Da kan meitemarken finne veien inn i bedet. Gresset i midten vil ikke overleve å bli begravd dypt. Funksjonen til avisene er å hindre ugress i å vokse utenfra og inn, derfor rundt kanten. Har du derimot invasivt ugress som kveke eller skvallerkål, bør du dekke midten også, og bruke doble lag med aviser. Så setter jeg på pallekarmen.
2. Legg aviser rundt kanten før pallekarmen settes på
3. Jeg fyller så opp med alt skrap jeg har liggende, etter prinsippet alt som kan bli til jord og grovest nederst. Stubber som har begynt å råtne, greiner og hekkavklipp. Det tar en stund før stubber og grove greiner komposterer, men i mellomtiden vil de fungere som svamper som tar til seg både fukt og næring som siger ned i bedet og som ellers ville gått tapt.
3. Grovt materiale i bunn
4. Gresstorv kan med fordel benyttes, fordi den tynger ned det andre materiale som er relativt luftig. Jeg legger den oppned for å kvele den raskest mulig. Tramp rundt i materiale underveis for å komprimere mest mulig.
4. Viktig å komprimere godt for at det ikke skal være for luftig, gresstorv er fin å bruke til dette da den veier ned det luftige materiale under.
5. Nå setter jeg på en pallekarm til og lemper oppi bløtere materiale som kvist, kvast, løv, tang, høy eller gress. Husk å fortsette å trampe og komprimere og vann mellom lagene om materiale er tørt. Om du har tilgang på noe fersk dyregjødsel er det fordelaktig å legge det på her. Helt suverent er bokashikompost, om du har tilgang på dette. Ferskt kjøkkenavfall kan også benyttes som potet- og gulrotskrell, men unngå mat som er behandlet på noen måte, og ikke kjøtt eller fisk.
5. Bløtere materiale fylles i . Vann om nødvendig mellom lagene.
6. Så fyller jeg opp med finere materiale opp til toppen. Løv, gressklipp, høy og tang er ypperlig. Det er viktig med god overdekning av bokashi, om du har benyttet dette, minst 20 cm lag over.
6. Finere materiale mot toppen, her er det gressklipp blandet med løv.
7. Når pallekarmene er fylt opp til randen er det klart for å plantes. Jeg lager et hull i kompostmateriale, der jeg vil plante. Tre- fire liter er nok og fylles opp med jord. Så planter jeg en plante som jeg har alet opp på forhånd. I dette tilfellet er den en artisjokk, men andre typer grønnsaker kan også benyttes, som gresskar, squash, agurk, tomat eller hele paletten av kål. Disse er alle næringskrevende vekster som vil trives på et slikt bed, samt at de tar stor plass over jord og det er derfor ikke plass til så mange i en pallekarm. I denne kassen plantet jeg fire artisjokk og en gresskarplante. Etter planting dekker jeg med et tykt lag gressklipp for å tilføre mer næring og for å skape et sjikt som holder godt på fukt. Jeg har altså brukt 20 liter jord i en dobbel pallekarm, fremfor 384 liter (10 sekker) som de rommer.
Reklame for egne produkter:
Om du ikke har store planter å sette ut, men heller vil så frø direkte, kan du dekke de siste 10 cm fra toppen med jord som du drar opp rader i og sår. Du sparer likevel over halvparten av jordforbruket.
7. Jeg har gravd et hull i materiale og plantet artisjokk med kun fire liter jord i plantehullet.
8. Plantene trives veldig godt i kompostbedet. Det vil avgi litt varme fra komposteringsprosessen, som gir varme føtter og kaldt hodet til plantene, noe de setter pris på. Det opphøyde bedet gjør også at solen varmer raskere opp jorden på våren, enn om de stod rett i bakken. Man kan derfor plante ut litt tidligere enn på friland. Denne fordelen kan også være en ulempe, nemlig at jorden tørker fortere opp og kan bli tørr, og man må kanskje vanne litt hyppigere. Jeg fortsetter å gjødselvanne dette bedet gjennom sommeren. Jeg er ikke like redd for å overgjødsle her som på friland, fordi jeg tenker at overskuddsnæring blir sugd opp av de grovere delene i bunn av bedet. Her kan du lese om den enkleste formen for gjødselvann: Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss! På høsten graver jeg ut artisjokken for å plante den på et annet sted for overvintring, da er det nemlig bedre med bakkekontakt. Da blir det tydelig at planten har dannet et stort rotsystem som har infiltrere hele kassen. Planten på bildet til høyre er rundt en meter høy og har en rotklump på 20-30 liter, og lange røtter som stikker ut av denne.
9. Etter at artisjokkene er flyttet står jeg igjen med en kasse med jord, eller kompost, kall det hva du vil. For meg kommer det ut på det samme. Som en kan se har materialet, som var fylt til randen, i løpet av sesongen sunket en hel del. I bunn vil det fortsatt være ganske grovt materiale, men det er et fint sjikt på 10-15 cm muld. Artisjokken har nok tatt med seg en del av næringen i dette sjiktet, men det er en herlig smuldrete konsistens på materiale som fortsatt komposterer. Jeg passer derfor på å gjødsle opp jorden her med gjødselvann for å lade for en ny grøde.
10. Nå kan jeg, om jeg vil, plante en høst/vintergrøde. Det er en fordel at materialet har sunket en del, for da kan jeg legge på et lokk på kassen uten at plantene stanger i taket. Du kan også gjødsle kassen opp ved å grave ned mer materiale, gress, løv eller avfall fra blomsterbed, og så vente til våren med å dyrke den på nytt.
10. En ny grøde, spinat, er på plass i kompostbedet. Lokket i bakgrunnen står klar til kalde dager utover høsten og vinteren.
Jeg har tidligere skrevet andre innlegg om å dyrke i pallekarmer, som du kan lese her:
Billig og enkelt med kjøkkenhage av pallekarmer?
Fyll dine pallekarmer med skrap du også, så sparer du jord, blir kvitt avfall og sparer samtidig verdifull plass i hagen! Lykke til!
Maria Berg Hestad/ 31.oktober 2017
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
Relaterte innlegg
