Å så mengder med grønnsaker utendørs også vinterstid har blitt en selvfølge for meg. På vinteren har jeg mer tid enn tidlig vår, derfor er det så kjærkomment for en trebarnsmor å allerede vintertid ha strøket endel sådder av å-gjøre listen. Hvilke flere fordeler er det? - jo det skal jeg nå fortelle.

Det er så utrolig mange sorter grønnsaker som tåler godt å bli sådd i kald-, ja til og med frossen jord. Tenk på de grønnsakene som er tilpasset vårt klima, de har jo en gang vært helt avhengig av at frøene overlever en vinter på egenhånd. Når disse frøene blir sådd i kald jord ligger de bare i dvale og kjenner selv etter når det er på tide og spire, og da er det som regel riktig. Min erfaring er at ved å så frøene kaldt, men under noen form for tak eller lokk, så spirer frøene og vokser opp til robuste planter, akkurat i tide til at det er dags å plante de ut på friland. Hvorfor skal man da så disse hardhausene innendørs for så å drukne i overvokste og skrante planter som ikke har en sjanse på friland?

Fordelene med å så grønnsakene ute allerede om vinteren er mange:

Man sparer verdifull plass til disse plantene innendørs.
Frøene bestemmer selv når det er på tide å spire, og da er det som regel riktig.
Du får planter som er vokst opp med passelig mengde lys i forhold til temperatur med det resultat at de er kompakte og lubne, istedenfor lange og skrante som de gjerne blir i vinduskarmen på denne tiden av året.
Du slipper momentet med avherding, da plantene allerede er tilpasset utelivet.
Ved å gi de litt beskyttelse i et drivhus/tunell, under lokk i en pallekarm, eller plastkasse med lokk, får de en tjuvstart på flere uker i forhold til friland.
Såddene er tilnærmet vedlikeholdsfrie i lang tid fordi det er enklere å regulere fukten under tak/lokk og i kjølig klima.
Du får gjort unna endel av arbeidet allerede nå, slik at du sparer tid på våren når det er mye annet som også må gjøres.
Se gjerne innlegget Sammenligner overvintrede, vintersådde og vårsådde vekster

*I drivhuset sår jeg mengder med planter for forkultur allerede vintertid.*

Reklame for egne produkter:

Typiske grønnsaker som tåler å bli sådd i kald jord:

Spinat
Salat
Ruccola
Kål og rødbeter for bladenes skyld
Dill
Persille
Vårløk/salatløk
Sommergulrot
Pastinakk
Sommerblomstene kornblomst, ringblomst og agurkurt blant andre

Les gjerne her hva jeg sår hvor de ulike månedene: Årshjul – Dette sår jeg måned for måned

Har du noen frø som selvsår seg selv fra år til år, så er det en god pekepinn på at de kan vintersåes.

*Allerede i mars spirer spinaten, sådd i januar, i en pallekarm dekket med et plastlokk.*

Hensikten med å så de allerede vinterstid

er ikke at de skal spire allerede i januar eller februar, men at man har gjort klar såddene som står klare og venter på startskuddet. Den største faren er for mye fukt og for store temperaturendringer. Kaldt går fint om det er stabilt - blir det derimot er veldig mild periode på vinteren er faren at frøene lokkes til å spire. Det vil vi ikke fordi da kan de fryse ihjel kort tid etterpå når det kommer streng kulde igjen. Blir det for vått og samtidig kaldt kan frøene også råtne. Ha kontroll på fuktigheten er regel nummer en.

Trikset er å så i bakker og trau som kan dekkes med lokk eller settes under tak slik at de ikke blir for fuktig. Jeg vanner ikke sådden nå, men venter til februar en gang, når jeg føler at våren er i anmarsj. Da legger jeg snø over for å holde både temperatur og fuktighet stabil. Når det er kaldt er snøen intakt og vil isolere jorden mot store temperaturforandringer. Blir det varmere vil snøen smelte og fukte opp jorden i passelig mengde. Snøen kan på så måte kalles "behovstyrt vanning"!

Såddene bør skjermes mot direkte sollys den første tiden, så ikke det skal bli for varmt for tidlig under lokket. I videoen under viser jeg hvordan jeg lager et minidrivhus av godtebokser fra butikk. Disse er perfekt for den som ikke har drivhus.

Faktisk kan å så på vinteren være mer vellykket jo mer stabil og kald vinter man har, enn her på lunefulle vestlandet hvor vi kan få 10 plussgrader i januar. Sånt blir frøene forvirret av.

Det er klart at det er tilknyttet større risiko til at frøet skal gro når det utsettes for såpass tøffe forhold som en norsk vinter, sammenlignet med å duller med de innendørs. Man må være beredt på å så noen ekstra frø. På den andre siden får man luket bort de mindre sterke plantene og man får veloppdragne kompakte planter som allerede er tilpasset et liv utendørs. Det er jo innmari praktisk og det vi vil ha, ikke sant?

2019-01-10/Maria Berg Hestad

Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.