Bli selvforsynt på løk ved å dyrke mange typer

Vi har ikke behøvd å kjøpe løk på mange år. Jeg dyrker ikke all kepaløk (rød og gul løk) som en normalt storspisende-løk-familie trenger, men jeg har blitt god til å dyrke et helt knippe av sorter som erstatter kepaløken med en annen løk som er i sesong. Disse løkene dyrker jeg og slik bruker vi de. De er sortert kronologisk etter når de er høsteklare:

Bli selvforsynt på løk ved å dyrke mange typer.jpg

Gressløk

Jeg plantet en gang for lenge siden en potte med gressløk fra butikk ut i kjøkkenhagen. (Man kan fint plante bare rotklumpen som er igjen etter at man har klipt av det meste av gressløken, bare det er igjen noen cm lange tuster.) Denne har jeg delt og delt og delt gjennom årene og nå har jeg mengder med gressløk litt her og der. Denne kommer trofast opp hvert eneste år ganske tidlig på sesongen. Den titter noen ganger opp mellom is og snø og bærer tegn om vår. Den gressløken som vokser utendørs blir kraftig og kjøttfull, til sammenligning til disse sytråd-lignende greiene man kjøper i butikken. Vi bruker den hakket i all slags mat som erstatning for vårløk, purre eller vanlig løk.

Annonse for egen bok

Annonse for egen bok

Om man vil at gressløken skal fortsette å gi grønne blader gjennom sesongen, må man passe på å høste jevnlig av den så den ikke går i blomst. Gressløk har derimot helt nydelig blomster som dessuten bier og humler elsker. Når man dyrker så mye gressløk som man bør for å ha mye mat tidlig på sesongen, kan man også tillate at den går i blomst senere på sesongen når vi har annen løk å spise.

Ved å dyrke mye gressløk får jeg mye mat tidlig på sesongen. Da kan jeg også tillate at mye av gressløken går i blomst. Jeg har plantet gressløk i en «umulig» plett i skråningen.

Ved å dyrke mye gressløk får jeg mye mat tidlig på sesongen. Da kan jeg også tillate at mye av gressløken går i blomst. Jeg har plantet gressløk i en «umulig» plett i skråningen.

Ramsløk

Ramsløk er en blad-løk, likt gressløk, bare at ramsløken har liljekonvall-lignende blader som smaker og lukter mer som hvitløk. Den vokser vilt i Norge. Den titter også opp tidlig vår samtidig med skvallerkålen. Jeg har noen få planter med ramsløk jeg har vært så heldig å få av bekjente. Jeg håper å kunne oppformere disse enda mer fremover så ramsløken også skal bli en bidragsyter til matauk og variasjon på vårt matbord. Er suveren som smaksforsterker og som pesto.

Pipeløk og vårløk

Pipløk er en type vårløk som er flerårig. Jeg dyrker den som vårløk og bruker den som all annen løk både fersk, men også tillaget. Vårløk og pipløk vokser fort og kan fint sås vintertid og høstes og spises som gressløk tidlig på sesongen.

Hvitløk

Hvitløk er en flerårig løk som settes på høsten og begynner allerede da å danne grønne skudd. Det er også en kjærkommen vårgrøde. Vi høster både litt av de grønne skuddene som krydder til mat eller brødskive, men vi høster også spede løker på våren i mai, som er nydelig å grille hele med en klatt smør på. Hvitløk lagrer godt tørt i romstemperatur og er derfor en av de viktigste grønnsakene for vinterkonsum.

Hvitløken høstet, skylt lett før den henges opp for å tørke.

Hvitløken høstet, skylt lett før den henges opp for å tørke.

Toppløk

Jeg har fått noen planter av toppløk av bekjente. Jeg vet derfor ikke akkurat hva den heter, men det er små løker som danner løker i toppen av stilken. Det er ganske små løker som er fine å sylte.

Salatløk

Salatløk ligner vanlig løk, men salatløk er mer som ferskløk å regne. Den er mild og inneholder mye saft som gjør den dårlig egnet til å lagre. Den vokser til gjengjeld mye fortere og blir større enn vanlig kepaløk, noe som gjør den velegnet til å så fra frø. Vi bruker den både i salat, men også i matlagning som de andre.

Purreløk

Purreløk er vintermat for oss. I og med vi har så mye annen løk å spise i sommermånedene, lar jeg flesteparten av purreløkene stå til høst og vinter. Dette fordi at purreløken tåler å stå i jorden utendørs over vinteren om man satser på de riktige sortene.

IMG_2611.jpg

Kepaløk

Dette er gul og rød løk, som kanskje er den typen løk de fleste forbinder med løk. Jeg kjøper disse ofte som setteløk som jeg setter på forsommeren. Om jeg dekker med både fiberduk og en plastduk kan jeg sette den tett i tett i en pallekarm allerede tidlig i mai, og høste spede små løker allerede i mai/juni. Jeg høstetynner av disse tidlig sommer, men senere på sesongen får de stå og vokse seg store til utpå sensommeren. Kepaløk er veldig verdifull vintermat, fordi den i likhet med hvitløken kan lagres varmt og tørt i romtemperatur hele vinteren igjennom. Her kan du lese mer og se en videosnutt fra planting til høsting av 10 kg løk fra en pallekarm:

Sjarlottløk

Sjarlottløk setter jeg ofte fra setteløker som jeg kjøper. En løk danner rundt seks nye løker som sitter i en ring. Denne løken smaker kraftigere enn kapaløk og kan spises og lagres på samme måte. Dette er en veldig vinterherdig type løk. Jeg setter den ofte på sen høst/vinter i drivhuset og kan høste tidlig løk påfølgende vår.

Les mer her;  Fin avling av vintersatt sjarlottløk!, eller se klippet under hvordan jeg setter den: 

Fersk løk

Dette er ikke en egen vekst, men heller en måte å høste annen løk på. Slik vi gjør med hvitløken, at vi høster den tidlig allerede i mai som spede løker, gjør vi også med kepaløken. Da smaker de mildt og man kan spise hele løken inkludert stilkene da stilkene er såpass sprø og gode fortsatt. Jeg setter ofte kepaløk fra setteløk, og disse kan spises som ferskløk allerede i mai/juni, samtidig som den frøsådde salatløken enda ikke har vokst seg større enn gressløk. De aller fleste løkvekster kan man fint knipse litt av toppen på og spise tidlig på sesongen. Det skal visstnok bare være bra for rotveksten å trimme stilkene litt.

Tidlig på sesongen i mai/juni kan vi høste spede løker av kepaløk i front, vårløk i midten og hvitløk bakerst. Vi spiser alt på løken, også stilken.

Tidlig på sesongen i mai/juni kan vi høste spede løker av kepaløk i front, vårløk i midten og hvitløk bakerst. Vi spiser alt på løken, også stilken.

Håper du også har blitt inspirert til å prøve å dyrke litt flere typer løk og å bruke de litt om hverandre i matlagning? Enda er det mange typer jeg har til gode og prøve også, tips meg gjerne om du har noen typer du vil anbefale.

2019-01-10/Maria Berg Hestad 


Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal
kr 79,00
Hver måned
kr 899,00
Hvert år

Relaterte innlegg

Forrige
Forrige

Høster lagrede rotgrønnsaker fra drivhus vinter!

Neste
Neste

Vinterså grønnsaker utendørs!