Så for høst - og vinteravling
Kjære kjøkkenhage-venn! Det er nå på høy tid å tenke på høsten og vinteren. Jeg fortsetter å så utover høsten, selv om sesongen tilsynelatende er på hell. En mengde vekster trives bedre utover den fuktige og kjølig høsten, enn de gjør midt på den varme og tørre sommeren. Felles for det vi velger å så nå er det som har kort utviklingstid, og det er, med noen få unntak, slikt vi spiser for bladenes skyld.
Tips til stor avling
Så mange planter, sats gjerne på et pluggbrett. På senhøsten rekker plantene kanskje ikke bli fullvokste, så da gjelder det heller å satse på mange planter, slik at avlingen blir stor likevel. (Tips: Felleskjøpet har pluggbrett av typen som ses i front på bildet over).
Om du har mulighet til å så noe i beholdere som kan flyttes inn i drivhuset, eller plante over i drivhuset når det blir ledig etter tomatene, kan du tøye grensen for hva som er mulig å få til. Har du ikke drivhus, kan du fint forlenge sesongen med et lokk til pallekarm, fiberduk eller andre minidrivhus eller tunneler.
Reklame for egne produkter:
Så-tips
Det kan være vanskelig å lykkes med å så midt på sommeren når det er tørt og varmt. Jeg løser det ved å sette såddene på en palle, med en pallekarm på, sette potter og brett på undervanningsbrett og dekke til med en fiberduk og et lokk. Da holdes fuktigheten inne under lokket og på jordoverflaten som er så viktig for å få frø til å spire. Skyggen av treet hindrer at det blir for varmt under lokket.
Det er en mengde vekster som egner seg for å så utover høsten; her er noen favoritter. Se lengre liste nederst i innlegget.
Salat
Salat elsker høsten, og vi elsker salat om høsten. Salat er alltid en vinner ved middagsbordet, lett å dyrke, lett å høste, vaske og servere på travle dager.Har du ledig plass i bedene, kan du bredså en helt rad, eller en hel pallekarm med salat (se bildet under). Istedenfor å vente til plantene er fullvokste, eller tynne blant plantene, kan du isteden skjære av bladene ved å gripe en bunt og kutte nede ved basen. Om man lar det stå igjen 3-4 cm av plantene, vil bladene vokse ut igjen og man kan høste 2-3 ganger av samme planter. Det tar bare rundt en måned før man kan høste første runde, og rundt to uker før de er utvokste igjen etter høsting. Samme prinsipp kan man bruke på spinat, ruccola, kålblader, rødbetsblader eller hvilke som helst andre blader man liker å spise.
Reddik
Etter et opphold med å så reddik på sommeren, er det nå på tide å fråtse i de små knasende røttene igjen. Barnas favoritt såes i hopetall. Jeg sår runde, lilla, røde, gule, avlange og kinesiske typer for stor variasjon i både smak og estetikk. For å ikke brenne inne med for mange som er høsteklare samtidig, er det lurt å så med en uke eller to mellomrom. Jeg sår reddik ut hele august, de blir vanligvis klare på halvannen måned. Beste dyrketips er å ikke så de for tett, gi de nok vann og næring så de får vokse uavbrutt - da får du milde sprø reddiker.
Ruccola og spinat
Ruccola og spinat er en av de vekstene som trives bedre på sensommeren og høsten enn den gjør på sommeren. Dessuten avtar vanligvis angrepene av kålmøll ut over høsten, noe som kan være svært så plagsomt på ruccola, som hører til kålslekten. Så opp et helt brett av disse, still de gjerne på et bord med undervanning, så få du ha den i fred for sneglene - og høst deg en tett matte av spede ruccolablader om en måned. Ruccola vil også vokse ut flere ganger om man lar det stå igjen noen cm av plantene.
Vårsalat, den mest hardføre
Vårsalat, vintersalat, feldtsalat – kjært barn har mange navn, er en av de absolutt mest hardføre bladgrønnsaken jeg dyrker. Den selvsår seg lett på sensommeren (dersom man lar noen planter gå i blomst og sette frø) også overvintrer under frost og snø ute på friland. Jeg dyrker mengder med vintersalat, eller graver opp selvsådd vintersalat, og setter den både i drivhus, pallekarm og på friland. På senvinteren og våren kommer den da ulikt i gang og vi kan høste av den i lengre tid. I drivhuset går den raskt i blomst tidlig vår, og da er den ikke like god, da er det fint å ha avløsende planter på friland.
Vinterfavoritten vinterportulakk
Vinterportulakk er en storfavoritt på vinteren. Den er syrlig og litt krispig, og vokser villig i drivhuset på vinteren, nesten selv om det er frossen jord og mørkt. Man kan klippe ned plantene ganske mye, og de vil skyte nye skudd og blader ganske snart. Hos oss er dette barnas favoritt-salat på vinteren. Sommerportulakk vet jeg skal inneholde omega-3, jeg har ikke lyktes finne ut om det er slik for vinterportulakk, men det hadde jo vært fantastisk om det var sånn? Jeg velger å tro det! Om noen vet dette, vil jeg gjerne høre fra deg. Å spise mange ulike grønne blader er uansett noe av det nyttigste vi kan ha i oss.
Venter med å så vinteravlingen
De blad-grønnsakene jeg sår i august er i hovedsak det som kommer til å gi avling til høsten. Fullvokste planter overvintrer ikke så bra, så det jeg ønsker å overvintre i drivhus, tunnel eller pallekarm, venter jeg med å så til senere i august eller i begynnelsen av september. Da vokser de seg passelig store til å bli plantet ut i drivhuset i oktober. Der vokser de ytterligere litt, men ikke like raskt da dagene blir gradvis kortere. Plantene når et ungdomsstadium før vinteren, da er de på topp helsemessig og er derfor mest skikket for overvintring. Jeg lykkes med å få store salathoder av overvintrede planter av salat f.eks, selv om det er nærliggende å tro at de kommer til å gå i blomst, men dog ikke. Til og med den litt mer kresne isbergsalaten har overvintret hos meg i sone 3-4 og dannet store salathoder allerede i mai.
Her er flere tips til hva jeg sår nå i august:
Rødbeter for bladenes del
Koriander
Nepe
Kinesisk reddik
Pak Choy
Kinakål
Asiasalat
Kålblader (grønnkål og brokkoli er favoritt-blader)
Den som intet våger intet vinner
Jeg forsøsker alltid å så noen sommergulrøtter, sukkererter eller knutekål, eller annet som sies å være på grensen av hva som er mulig, selv om det er i begynnelsen av august. Om jeg skjemmer bort plantene og potter de om til riktig tid, og kanskje til slutt kan skjenke de en plass i et drivhus eller en pallekarm med lokk, så tar jeg sjansen. Man finner jo ikke ut hva som fungerer hos seg uten å prøve selv, det kan jo hende høsten blir kanon-fin! Da er man glad man gjorde denne jobben nå. Og dette arbeidet er jo sjeldent forgjeves, fordi å få putte noen frø i jorden for å så se hva som skjer, settes snarere på inntektskontoen enn utgiftskontoen når det kommer til glede.
Et stort lykke til med din høst og vinteravling!
Mvh Maria
Her kan du lese mer om temaene jeg har vært innom.
Bygg et enkelt lokk til pallekarm
Sammenligner overvintrede, vintersådde og vårsådde vekster!
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.