Dyrk egne frøbønner
Frøbønner er lette å dyrke - om vi satser på riktig sort har jeg fått erfare.
Artikkelen inneholder reklame
Bønner er varmekrevende vekster som stammer fra Peru i Sør-Amerika. Det dyrkes endel skolmebønner i Norge, men det er lite kommersiell dyrking av frøbønner. Sesongen kan bli for kort og høsten for våt. Bønner er plantebasert protein – og er en av få vekster fra kjøkkenhagen som kan erstatte kjøtt på tallerkenen, derfor er bønner et must for den som vil øke andelen egendyrket mat, dessuten er det gøy å dyrke egne frøbønner for oss hobbydyrkere.
Frøbønner kalles også «prinsessebønner» på norsk og dansk. (Hvor søtt er ikke det? -men navnet er ikke så beskrivende, derfor velger jeg å bruke det likestilte «frøbønne»). På engelsk kalles de «dry beans» og på svensk «kokböna». Men det handler altså om de tørre, faste bønnene som vi kjenner igjen fra tørrvarehyllen i butikken.
De tørre bønnene lagrer nemlig utrolig godt bare oppbevart tørt på et glass i romtemperatur. Frøbønner er altså vintermat for oss som vil være mest mulig selvforsynt på grønnsaker.
Lære mer om å dyrke grønnsaker på hjemmebane - sjekk ut “Dyrk enkelt” bøkene min her.
Velg riktig sort
Dette er egentlig første året jeg har lykkes med frøbønner i særlig grad. Og det er fordi jeg rett og slett har satset på feil sort tidligere. Jeg har vel tenkt at alle typer bønner kan vokse seg til store bønner – for så å tørkes og lagres. Det stemmer jo egentlig– for ellers hadde vi jo ikke fått frø av brekkbønnene, men jeg innser jo nå at det er viktig å velge sorter som er tilpasset, om vi vil ha en stor avling av frøbønner.
Når vi dyrker bønner for frøbønner så lar vi belgene henge på så lenge som mulig og helst skal de tørke helt inn på planten, slik at belgen blir krispi og tørr, og at bønnene på innsiden både rekker å modne og tørke på planten. Brekkbønnene tar nemlig mye lengre tid før bønnene på innsiden utvikles. De har også vanligvis en mye tykkere belg, med mer væske i, som har mye lettere for å angripes av ett-eller-annet når høsten blir fuktig. Frøbønnene er tidligere ute med å sette frø og har en tynnere og «tørrere» belg som rekker å tørke på planten.
Les mer: Lær å dyrke bønner
Ribb som tomater
Når store deler av belgene ser fullvokste ut, begynner jeg å ribbe bort endel av de slitne bladene fra planten slik at det får komme luft og sol til rundt belgene slik at de tørker raskt opp etter regn, og det ikke får stå stillestående luft rundt dem. Dette er ikke så ulikt måten jeg ribber tomater på av samme anledning.
Til slutt står det igjen en inntørket affære med bare tørre belger igjen, det er ikke så vakkert kanskje. Om jeg ikke har veldig mange å ta hånd om, høster jeg belg for belg og legger de til ettertørking på en stor korg innendørs. De må bli helt knusktørre. Har jeg større mengder, er det like greit å rykke ned hele plantene og henge dem opp på et luftig sted under tak, i taket på dukkehuset eller i garasjen, så får bønnene henge på planten til ettertørking. Når heeeelt tørre, stappes de ned i en stor papirpose og lagres innendørs frem til en ledig stund på vinteren. Da plukker jeg ut de tørre belgene og plukker ut bønnene – mens vi ser en god film på tv mens vinteren raser utenfor. De tørre bønnene stappes på et glass med lokk og lagres tørt og varmt i tørrskapet på kjøkkenet.
Les mer: Lagre overskuddet fra kjøkkenhagen
Når de skal brukes, bløtlegges de et døgn i rikelig med vann - og kokes til de er møre.
Frøbønner lagres best tett, varmt, tørt og mørkt - som i kjøkkenskapet.
Norwegian brown
Sortene jeg har hatt stor suksess med i år er den norske kulturarvsorten Norwegian brown, som er en buskbønne-sort. Den antas å ha utvandret til Amerika og har nå ganske nylig funnet veien tilbake til Norge. Kanskje ikke så rart at den trives godt i vårt klima?
Jeg, derimot, glemte hva jeg hadde sådd når jeg skulle plante, så jeg satte denne busk-bønnen sammen med stangbønnene – og derfor måtte disse plantene finne seg i å stå ved foten av stangbønnene. Dette var imidlertid den sorten som gav tidligst bønner – allerede midten av juli kunne vi høste mengder med grønne «brekkbønner» fra disse små buskene, bare 2,5 måned etter såing. Vi kan nemlig fint bruke de spede belgene til frøbønne-typene som brekkbønner, men de blir raskere trevlete så vi må ikke la de vokse seg for store i såfall. Jeg har høstet jevnlig av de som brekkbønner – og hadde egentlig glemt at de var en tørkbønne, før jeg en dag løftet på bladene og fant mengder med tørre belger og små perler av noen brune nydelig bønner på innsiden. Jeg hadde sikkert kunne ha høstet mange flere frøbønner fra disse plantene om jeg hadde latt alle belgene få gå til frø.
Frøene til Norwegian brown kan du kjøpe hos min samarbeidspartner Solhatt.no. (Linken inneholder en affiliate-link som betyr at jeg får en liten del av evt. salget. Tusen takk).
Hidatsa shield figure
Den andre bønnen som overrasket mest med sine tørk-bønner er en stangbønne som jeg har fått av en venn fra Kvann, Aasta Uri. Det er en gammel kulturarvsort som ble omtrent 1,5 meter høy her hos meg – med mengder med grønne belger som tørket inn og ble gule, med mengder av sukkersøte, kulerunde bønner med rosa sjatteringer. Det rosa blir til lys brun når bønnene tørker helt – men sukk, så fine de er. Den ble plantet sammen med en annen sort, en brekkbønne, på samme stang/staur, men utkonkurrerte den i stor grad. Plusspoeng.
Det finnes også mengder med andre sorter i handelen jeg gleder meg til å teste ut.
PS: borlottibønner er også som regel frøbønner.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik dyrket jeg 17 kg mat – og fire ulike grønnsaker fra samme pallekarm!