Hvordan lagrer vi best overskuddet fra kjøkkenhagen? Vi har ikke jordkjeller, kjølerom eller annet frostfritt rom i huset. Derfor forsøker jeg å finne andre måter å lagre grønnsakene på. Her gir jeg en liten oversikt over hvordan jeg foretrekker å gjøre det:

Potet

Jeg oppbevarer noen ukers potet-forbruk varmt på kjøkkenbenken i en bolle som jeg kvelder en annen bolle over for å hindre lys. Potet kan lagres på denne måten i tre uker. Den har det bedre i kjøleskapet, men der har jeg ikke plass. De øvrige potetene får stå i jorden så lenge som mulig. Skal du lagre potet i en typ jordkjeller, bør du høste dem rundt potet-ferien når det fortrinnsvis er ganske tørt i været. Da skal poteten lufttørke lett, uten å vaskes, før den lagres i mørkt, kjølig (noen plussgrader) i relativt høy luftfuktighet. Potet kan også lagres i en jordkule, eller graves ned til telefri dybde – som er enkelt å oppnå i drivhuset. Les mer om det i boken min om drivhus.

Vintergulrot og pastinakk

Kan i de milde delene av landet stå i jorden over vinteren, men med et lag med løv eller annet isolerende materiale over seg. (Ull for eksempel er perfekt). Utfordringene er at du ikke får tak i de når telen står i jorden. Da kan du isteden høste dem og lagre dem slik jeg viser for gulroten i videoen under, der jeg legger de lagvis i en fruktkasse og graver dem ned i jorden med et lag tørt isolerende lag løv og en pallekarm over.

Rotgrønnsaker

Rotselleri, nepe, beter etc. graves ned på frostfri dybde som vist for gulrøtter i video over. Eller lagres som potet kaldt, frostfritt og med høy luftfuktighet. Å legge disse i lett fuktig sand er en klassisk måte å bevare de uten at de tørker ut – om du er så heldig å ha et slikt kaldt, frostfritt lager.

I første boken min, Dyrk enkelt, viser jeg hvordan jeg graver ned disse ute i kjøkkenhagen.

Jordskokk

Jordskokk er vårmat og overvintrer kjempebra i jorden. For den som vil være mest mulig selvforsynt, spiser poteten først gjennom høst og vinter og sparer jordskokken til poteten tar slutt og spiser jordskokken istedenfor potet på våren.

Rosenkål og grønnkål

Kan stå på vekstplassen gjennom vinteren her hos meg. Men se opp for Bambi, dette er hans livrett. Noen paller plassert som et bur rundt godsakene - kan hindre han tilstrekkelig.

Purreløk

Purreløk tåler som regel å stå i jorden gjennom vinteren her hos meg – men kan i veldig våte vintre noen ganger råtne. Da kan det være bedre å grave den opp, frisere toppene på den, og sette dem i en potte med jord – tett i tett og oppbevare den i drivhuset, eller garasjen. Da hindre vi at det blir for fuktig og det blir også enklere tilgang på dem – enn å vasse seg gjennom dyp snø med hodelykt på jakt etter purreløken, som kanskje står fastfrosset i tele. I denne videoen kan du se mot slutten hvordan jeg gjør dette.

Bladgrønnsaker

Overskudd av spinat om våren fryses ned. Ellers planter jeg høstsådde spinatplanter inn i drivhuset for overvintring – så har vi tilgang på fersk spinat langt utpå vinteren og påfølgende vår. Salat overvintrer i drivhus på samme måte som spinat. Vintersalat overvintrer fint på friland hos meg. Les mer om vinterdyrking i boken min “Dyrk enkelt med drivhus”.

Brokkoli og blomkål

Forvelles og stykkfryses som buketter. Kan også tørkes og oppbevares varmt og tørt på et glass, eller fermenteres – oppbevares i kjøleskap eller typ jordkjeller/kjølerom etter fermentering.

Hodekål - vintertyper

Kan graves opp med rotklump, settes i en potte og lagres en stund inn i vinteren i drivhus/garasje/jordkjeller. Bare det blir mindre fuktighet – tåler kålhoder litt frost. Jeg har lest at man også kan grave ned kålhoder i jordkuler i jorden - da lagres de opp ned. Kål kan også fermenteres til sauerkraut.

Tomater

Grønne tomater modner fint inne. Lagres de kaldt og mørkt, modner de saktere og kan vare ganske langt inn mot jul. Modne tomater lagres som tomatsaus, fryses hele og havner i gryter gjennom vinteren.

Paprika

Grønne paprika ettermodner slik som tomater inne. Overskudd av modne paprika kuttes i små biter tilpasset bruk – og tørkes. Legges i litt vann for å svelle før bruk gjennom vinteren.

Lær å dyrke pa prika he r.

Frøbønner, erter og bondebønner

Tørkes godt opp, helts i belgen på planten, ettertørkes inne og lagres som tørre frø på tette glass i skafferiet.

Brekkbønner

Forvelles og fryses, syltes eller fermenteres.

Chili

Tørkes ved å henge opp som et girlandere for eksempel – mortres før bruk og drysses over maten. Eller lag herlig fermentert chilisaus – oppskrift i drivhus-boken min.

Epler

Presses til juice eller mos og fryses. Juice kan også pasteuriseres og kan oppbevares varmt og mørk, eller enda bedre i typ jordkjeller. Vinterepler kan også lagres lenge i esker på kalde loft, i garasjer og jordkjeller, bare det er frostfritt. Eller kappes, tørkes og oppbevares på glass i skafferiet - til musli etc.

Urter

Tørkes, mikses (gjerne med salt) og oppbevares på glass. Med unntak av basilikum, persille og dill – de foretrekker jeg å heller fryse i tette beholdere – gjerne glass for å hindre lukt-smitte til annet i fryseren. Da beholder de smaken bedre. Tørket basilikum smaker gress, etter min mening.

Jeg sverger til min dehydrator når jeg skal tørke mat effektivt: Min praktiske dehydrator

Løk og hvitløk

Tørkes godt opp og oppbevares tørt og i romtemperatur. Kanskje kan du lage en flette og henge opp på veggen?

Gresskar

Oppbevares tørt, luftig og i romtemperatur. Settes alltid på et fat, for å fange opp en plutselig implodering.

Squash

Om du har overvokste squash sent på høsten, lagrer disse faktisk ganske godt langt utpå vinteren, slik som gresskar. De får som regel hardt og tykt skall og en myk kjerne med kanskje modne frø? – men kjøttet på siden kan fint brukes. Hul den ut slik du ville gjort med et gresskar og skrell den. Fint å bruke skiver av squash, høvlet tynt med en ostehøvel, som jukselag i lasagne.

Yngre squash og agurk

Kan syltes eller fermenteres. Jeg har også lyktes ganske godt med å tørke squash-skiver tilpasset å ha i en gryte. Da bevarer den formen sin ganske godt i gryten, uten å gå i oppløsning. Agurk består av 90 % vann – og er ikke egnet for tørking. Noen grønnsaker er også ment for å spises fersk – og det er mulig å avstå fra disse på vinteren og spise noe annet isteden og heller glede seg til fersk agurk igjen fra vinduet i mai. Derfor dyrker jeg sjeldent mer enn det vi trenger til ferskkonsum av disse.

Skadde grønnsaker blir til salt

Skadde grønnsaker lagrer ikke så godt, så vi bør bruke bare friske grønnsaker til lagring. Men skadde grønnsaker kan fint benyttes. Vi spiser disse først – eller vi kan renskjære og lage grønnsakssalt av de. Da rasper vi de, mikser de med salt og tørker de i ovnen eller tørkeapparat på 40 grader til knusktørt. Så mikser vi de tørre flakene og oppbevarer som krydder på glass med lokk tørt i romtemperatur.

Hva er dine beste lagre-tips?

Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal

79,00 kr

Hver måned

Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.

Lagre overskuddet fra kjøkkenhagen