Hva er F1-hybrider og GMO
I anledning tema i min medlemsportal om å lære å ta egne frø, kommer spørsmålet om hva F1-hybrider og GMO- frø er, og er det det samme? Her gir jeg en forklaring.
F1-hybrider får ofte “ekstreme” egenskaper - som størrelse og farge. Denne F1-hybrid- blomkålen er lilla og ble over 3 kg. Et vanlig blomkålhode blir vanligvis rundt 700 gram.
F1-hybrider
F1- hybrider er sorter som er krysset frem i laboratorium. Her tas gener ut fra to ulike sorter “foreldre” og krysses til en ny sort, eller art, der visse egenskaper er “håndplukket” fra foreldrene. Alt foregår i laboratorium. F1-hybrider er veldig ofte litt pompøse varianter som enten er ekstra store, ekstra søte, eller ekstra flotte i en eller annen form. De er også veldig dyre. Alltid de dyreste frøpakkene i hyllen og dessuten veldig få frø.
Disse sortene er ikke stabilt frøekte. Det vil si at dersom vi tar frø av dem, så vil ikke “barnet” ligne på noen av foreldrene. Om det var en brokkoli vi tok frø av, kan vi i neste generasjon få noe som ligner på en grønnkål for eksempel, eller noe helt annet uinteressant. Det kan gå bra også, at vi får en brokkoli, men kanskje mye mindre? Det er lite forutsigbart å ta frø av F1-hybrider, og kanskje litt dumt å satse på dersom du ønsker å være selvforsynt med akkurat brokkoli, fordi barna liker brokkoli, men slett ikke grønnkål?
F1-hybrider er også samfunnsmessig i grå-sonen, fordi de utkonkurrerer andre frø-ekte sorter. Dette bidrar til å dytte mer makt over til disse mulinasjonale selskapene som etterhvert sitter bak spakene på hvilke sorter som dyrkes. Dessuten har de også patent på sortene, som gjør at ikke andre har lov å ta frø av dem, men blir mer og mer avhengig av å kjøpe frø av disse selskapene, til en stadig økende pris.
F1-hybrider er kontrollert kryssing. Det er ikke per se definert som GMO. F1-hybrider er tillatt i Norge og er ganske vanlig i alle frø-utvalg. De skal alltid være merket med F1- i navnet.
GMO - Genmodifiserte organismer
GMO står for genmodifiserte organismer. Dette gjelder når en organisme får arvematerialet sitt endret. Ved hjelp av DNA-teknologi eller genteknologi, kan man endre egenskapene til organismen, ved å kombinere DNAet med andre individer eller arter.
Når det gjelder GMO-frø eller grønnsaker, så er ikke det så veldig vanlig enda. Det er hittil mest brukt på matvarer for å bedre egenskapen deres til å stå imot skadegjøree. Enten så matveksten blir mer robust, eller resistent mot sprøytemiddel, eller at matvekstene kan lage sitt eget “insektsmiddel”. Den hittil mest utbredte genmanipulerte matveksten er soya.
Det finnes enda ikke godkjente GMO-matvekster i Norge, verken for frø eller andre organismer, men det er mulig å søke om godkjenning hos Mattilsynet. GMO-potet som er resistent mot tørråte er det mest aktuelle GMO-produktet foreløpig for det norske markedet.
Les mer om GMO på Matportalen her.
Les mer på bloggen min om hvordan forholde seg til F1-hybrider som lørdagsgodteri .
Lær å dyrke egne frø
I medlemsportalen min har jeg et tema Dyrk egne frø - der du lærer basisen ved å dyrke egne frø og hvorfor det er så viktig for både oss som hobbydyrkere, men også for samfunnet.
Bli medlem her:
