Pepperrot er en flerårig rot med pepperig smak – som minner om wasabi. Ofte er det pepperot som brukes, istedenfor wasabi, i mange wasabi-produkter. Men til forskjell fra wasabi er pepperroten hvit.

Over jord er den ganske stor og kraftig, tilnærmet en kvadratmeter stor og minner faktisk om høymole.

Nå skal jeg forsøke å få opp hele planten, så jeg graver ganske romslig rundt planten for at ingen røtter skal bryte av.

Det jeg fant ut etterpå at jeg hadde plantet den her nemlig – midt i kjøkkenhagen med tanke på at det skulle være midlertidig – er at den er vanskelig å bli kvitt når du først har plantet den. Den overlever lett vintrene her i Norge og det er vanskelig å få med alle rotdeler opp – så den ikke spres seg. Ooops. Men jeg skal gi det et forsøk her på å få med alle små biter av den opp, også skal jeg flytte den til en pallekarm for seg selv.

Pepperot er ikke vanskelig å dyrke, min måtte faktisk overleve i en grunn bøtte sine to første år og den overlevde det. Men vil vi ha lange rette røtter, så gir vi den dyp og næringsrik jord med god drenering.

Plantene gir sjeldent frø, så formeringen skjer ved deling av rotskudd. Jeg tar en av disse rakkarne og setter tilbake i jorden. De skal helst være 20-30 cm lange og fingertykke rotbiter, som settes loddrett og dekkes med 5 cm jord, med en planteavstand på minst 40 cm.. Og som sagt, så vil det sannsynligvis vokse pepperrot her til evig tid.

Pepperrot tilhører korsblomstfamilien, den samme som andre kålvekster – og kan derfor bli angrepet av de samme skadedyrene som kålplantene. Men akkurat i år har angrepene fra kålsommerfug og kålmøll vært beskjeden.

Nå skreller jeg røttene og fryser den hel i en pose, så tar jeg den ut og rasper roten i frossen tilstand den mengden jeg trenger for å spice opp et måltid, og legger resten tilbake i fryseren.

Resten kan jeg gi bort til hagevenner – og det som blir til overs tørker jeg opp i solen, så det dør før jeg kan kaste det på komposten.

Reklame