I år har jeg ikke lykkes med agurk i drivhuset – og da er det ekstra kjekt å ha agurker utendørs som nesten har klart seg selv hele sommeren.

Dette her er agurker som er tilpasset å vokse utendørs. De er litt små, de er ofte litt taggete men de tåler bedre vær og vind enn de mer varmekrevende slangeagurkene.

Disse plantene sådde jeg innendørs i midten av mai og plantet ut her i midten av juni – rett før vi reiste på ferie i to uker. Jeg gav dem en skikkelig vanning før jeg dro, men ellers fikk de ikke noe kunstig vanning på to uker.

Heldigvis var det både relativt varmt i været da, samt at det regnet innimellom – som er perfekt agurk-vær. Og spesielt i etableringsfasen utendørs – er det litt kritisk at de kommer i gang og vokser raskt – ellers er de ofte lette bytter for snegler som spiser ned hele planten. Jeg har nok av eksempler fra tidligere år at det ikke har blitt noe agurkplanter i hele tatt.

Vi har vært heldig med været i år – men denne vekstplassen er også helt prima for agurk.

Agurken er plantet på toppen av en steinmur, og får varme magasinert gjennom dagen som avgir en lunk gjennom natten. Disse plantekassene som står i bakkan tjener også to funksjoner; den første er å gi agurken en lun bakvegg – slik at den både hindrer vind, men også lagrer varme og reflekterer lys. For det andre – så er agurken plantet inn under kassen, slik at røttene får tak i både vann og næring fra det store volumet av jord i bakkant her. Jeg har også gjødselt med hønsemøkk og dekt jorden med saueull.

REKLAME: Her vil jeg benytte anledningen til å invitere deg med i medlemsportalen min – der får du tilgang til en mengde video-materiale, blant annet Matauk med pallekarm som hittil har kommet ut med episode 13 – der vi følger 11 pallekarmløp fra start til slutt. Det er ikke gratis for meg å lage innhold som dette – og jeg vil veldig gjerne fortsette å være uavhengig av sponsorer og unødig reklame – og dette er en måte du kan støtte meg direkte, dersom du setter pris på mitt innhold. Bli med du også! Og nå tilbake til agurkene!

Medlemsportal

79,00 kr

Hver måned

Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.

Om du ikke har en slik steinmur å plante på – det regner jeg kanskje med at du ikke har, så er det andre måter å etterligne. Du kan plante dem i opphøyde bed, som varmes litt raskere opp, og du kan la agurken henge ned utenfor kanten – slik jeg har i matauk- utfordringen i år, som du kan følge i medlemsportalen min – eller la dem vokse opp etter en bakvegg som luner og lagrer varme.

Agurk er avhengig av jevn vanning – eller kan fruktene utvikle seg ujevnt og eller bli bitter.

Det er fint å rydde litt i bladverket, for å slippe luft og sol inn i planten.

Mine planter står med 30-40 cm avstand. Og det er ganske tett. Jeg ville plantet med mer avstand dersom de skulle vokse ved siden av hverandre i et bed, men her kan de folde seg utenfor kanten og dermed få bedre plass på den måten.

Agurk har få skadedyr – foruten sneglene når de er små. Senere synes jeg ikke sneglene er noen stor plage. Men meldugg utover høsten kan sette et tidlig punktum for agurkene, enten dersom høsten og sommeren er for våt eller for tørr også. Det er en sopp som danner et hvitt belegg på bladene.

Agurker trenger som regel ikke å pollineres for å sette frukt, ulikt sine slektninger squash og gresskar, men frøekte sorter har både hunnblomster – som kan ses som en blomst med et lite fruktemne bak – og hunnblomster som har kun en tynn stilk opp til blomsten. Om pollinatorer kommer til begge – så vil agurkene befruktes og kunne danne frø som vi kan høste og spare til neste år – dersom vi lar noen frukter henge igjen lenge nok.

Akkurat dette kan også være litt irriterende dersom vi glemmer av frukter, som får vokse seg for store – så blir det kjipe frø å tygge på. Derfor er det fint å høste agurkene ofte, så vi unngår for utviklede frø.

Vi spiser disse både ferske, som snacks og på brødskiver– men nå gir disse plantene stort overskudd av agurker og da forsøker jeg å sylte så ofte som mulig – så de kan spares langt inn på vinteren.