Hvilke paller er trygge å bruke i hagen?
Kan paller inneholde skadelige kjemikalier vi ikke vil ha i hagen? Og hvordan skille de gode pallene fra de dårlige?
Jeg elsker jo å gjenbruke paller til å bygge konstruksjoner i kjøkkenhagen - og paller (engangspaller) er gratis treverk som kastes på dynga etter bruk. Sløsing av ressurser synes jeg, og gratis materialer for oss som vil dyrke billig. De passer jo som fot i hose sammen med pallekarmer og er et must i min hage.
Men jeg har fått noen spørsmål fra folk som er usikker på hvilke paller det er trygt å bruke i hagen. Varer går jo som kjent på kryss og tvers av kloden - så jeg vil anta at de aller fleste paller som finnes i Norge p.t stammer fra utlandet. Et tankekors! Ubehandlet treverk kan utgjør en trussel med tanke på å spre planteskadegjørere, altså blindpassasjerer som kan gjøre ugagn i faunaen til mottakerlandet. De fleste land har derfor krav til at treverk skal være behandlet mot planteskadegjørere og også merket etter en godkjent standard. I Norge er det Mattilsynet som godkjenner denne merkeordningen. Den vanligste merkeordningen er IPPC.
Denne pallen er godkjent i hht. IPPC-standarden (symbolet til venstre), er fra Polen (PL), har sitt reg.nr og er varmebehandlet (HT).
HT - heat treated
Der jeg henter paller er 99% av pallene merket, både engangspaller og europaller (EPAL). Vi må altså se etter dette merket (se bildet over). Det står gjerne IPPC til venstre, landekoden og gjerne en registreringskode, men det er ikke alltid at alt er med, slik som på bildet over. Det aller viktigste her er hvordan den er behandlet og det er merket med HT, som står for heat treated, altså varmebehandlet. Denne behandlingsmetoden er ikke skadelig. Det betyr bare at treverket er varmebehandlet opp til 50-60 grader i 30 min for å ta livet av evt. utøy. Disse pallene er godkjent for å frakte matvarer og er også derfor trygge å bruke i hagen. I motsatt fall kan det istedenfor HT stå MB, for metylbromid. Disse pallene styrer vi unna, da dette stoffet er giftig. Jeg antar denne behandlingen brukes der pallene utsettes for fuktighet e.l ved transport. Jeg har til gode å komme over en MB-merket palle. Jeg tipper de er å regne som spesialavfall her til lands, eller at de går i omløp, så jeg tror faktisk ikke dette er en så utbredt problematikk i Norge.
Reklame for egne produkter:
Fine og rene
Det andre du bør se etter om du ønsker å ha kjemisk frie paller er at de er rene og ser ny ut i treverket. Er de gamle og har ubestemmelige flekker og søl på seg, er det vanskelig å avgjøre om dette er oljesøl eller bare eplejuice. De kan jo bli tilsmusset etter at de kommer til landet også, så vil du være på den trygge siden, velger du så rent treverk som mulig. Nye paller vil også ha lengste holdbarhet i din besittelse.
PS: om det er litt muggdannelse på overflaten av en palle som har stått utendørs i regnet, så er faktisk det et godt tegn i dette tilfellet. Da er den jo sannsynligvis ikke behandlet med sopp/mugg-drepende midler - og mugg vil sannsynligvis også oppstå på treverket om det blir brukt utendørs i hagen uansett. Jeg tenker på paller som fremtidig kompost - og er ikke opptatt av at de skal vare evig.
Heltre fremfor spon
Selve “plankene” i pallene er av heltre, men “klossene” varierer i kvalitet. Noen ganger av de av heltre og noen ganger av spon. Spon er finmalt treverk som er limt sammen til en masse og støpt til den formen man ønsker - i dette tilfellet en kloss. Siden vi ikke kjenner til om det er skadelige kjemikalier i limen som er brukt i sponet, er altså en palle med heltre-klosser et bedre valg enn en med sponklosser. De har også lengre holdbarhet. I mine konstruksjoner pleier jeg ofte å fjerne klossene, så jeg synes ikke det er så viktig, men jeg har også brukt paller med spon-klosser uten å miste nattesøvnen altså. Jeg teker alt handler om balanse - også det å balansere frykten for kjemikalier. Jeg vet at jord og kompost har en utrolig evne til å bryte ned skadelige stoffer - og kjemi er faktisk helt naturlig.
Kompostbinger
Engangspaller FTW
Europaller er mer robuste og mer stabile enn engangspaller. De er det ofte pant på også og er ikke alltid gratis. (Spør alltid eier før du henter paller - så vet du hva du kan ta). Men jeg bruker som regel engangspaller dersom jeg vil bygge kompostbinger, pallekarmer, lokk til pallekarm eller plantebord, bare fordi de er så mye enklere å demontere - og dessuten gratis og i overflod.
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Om hvordan å mestre og demontere paller kan være en del av løsningen på klima-utfordringen, gi oss et friere liv med bedre tid til å gjøre mer av det som gjør oss glad.