Deling og planting av rabarbra i skråning
I år har jeg prosjekt skråning. Først ut er rabarbra. Jeg vil lage flere planter av den planten jeg har ved å dele den. Jeg skal plante den i en tørr skråning full av ugress og på den måten skape mat i et "problemområde" i hagen. Her viser jeg hvordan jeg går frem for å skape gode vekstvilkår "der ingen skulle tru at nokon vekst vil bu!" Attpåtil er alt jeg trenger for å gjøre dette tilnærmet gratis!
Skråningen
Håpet mitt er å forvandle en udyrkbar plett på 30 graders helning til den skjønneste spiselige oase. Nåvel, det gjenstår å se hvordan jeg lykkes med det - min største bekymring er om vekstene vil få nok vann, men jeg har en plan for det.
Jeg har en rabarbraplante som står nederst i skråningen som jeg nå vil dele i flere planter og plante oppover i skråningen.
Reklame for egne produkter:
Planting av rabarbra
Jeg starter med å forberede plantehullet - jeg venter med å dele rabarbraen til plantehullet er klart, og jeg starter med å grave ut gresstorven. Se bildetekster for videre beskrivelse.
Jeg løsner og vipper gresstorven i skråningen opp i fremkant av plantehullet. Jeg lar gresstorven henge fast i en side, da ligger den stødigere og raser ikke avgårde. Jeg tenker at den skal være en voll som demmer opp for vannet som jeg vil skal samles opp og sige ned i plantehullet.
Jeg spar ut så mye jord fra plantehullet som mulig og legger det over i en bøtte jeg har tatt med for anledningen. Jeg tar ut de største steinene. De benytter jeg litt senere. Jeg har også med bokashi-kjøkkenkompost som skal benyttes som gjødsel (majonesbøtta).
Jeg dekker så rundt og ned langs kanten i plantehullet med aviser. Dette for å ta knekken på rotugress i å komme opp og konkurrere med planten. Det er en fordel om avisene er våte, da legger de seg bedre uten å fly ivei. Det må være god overlapp mellom de, så det ikke slipper igjennom lys. En drøy kvadratmeter dekker jeg rundt hver plante.
Så er det tid for å dele og lage flere rabarbraplanter av den eksisterende rabarbraplanten.
Deling av rabarbra
Man kan dele rabarbra for å lage flere planter. Jeg har fått min plante ved å dele av en bit fra min mors plante, som igjen har fått den av en nabo. På den måten kan rabarbra gå i arv. Det er en fin tanke synes jeg.
Det er en fordel for planten å bli delt, ellers kan tilveksten stagnere og den vil "kvele" litt seg selv, i konkurransen om lys og næring. Det er en stor fordel å dele rabarbraen nå på våren, før den har vokst for mye og bakken fortsatt er fuktig. Nå sitter det meste av energien i røttene og planten vil tåle godt å bli delt før bladene blir for store. Jeg har hørt anbefalinger om å grave opp hele planten, for så å skånsomt rikke to greip mot hverandre og dele den forsiktig. Men hvem orker å grave opp en stor rotklump på en meter i diameter? Det gjør ikke jeg. Jeg stikken en spade ned i rabarbraen i utkanten hvor det ser ut som en liten klynge med nye skudd, så vipper jeg denne forsiktig opp og forsøker å få med så mye røtter som mulig. Rabarbra er svært robust og tåler litt tøff behandling. Se bildetekster for videre beskrivelse.
Jeg stikker spaden ned i planten, der jeg ser en liten klynge med skudd, og rikker løs en rotklump og forsøker få med så mye røtter som mulig.
Vips så har jeg en ny rabarbraplante
Jeg fyller 1/3-del av plantehullet med bokashi som blandes opp med 1/3-del med eksisterende jorden. Så setter jeg ned rabarbraplanten og fyller etter med god moldjord fra kjøkkenhagen. Jeg setter planten like dypt som den stod. Den overskytende eksisterende jord fra bøtta benyttes til å forme overflaten rundt planten der jeg forsøker å skape en flate som forsiktig skrår innover mot terrenget, i bakkant lager jeg en liten grop, for å fange mest mulig regnvann som kommer sigende fra øversiden. Steinene legger jeg på avisene for å holde de på plass.
Jeg dekker så avisene og rundt planten med tang. Dette hjelper med å holde avisene på plass, så de ikke blåser avsted. Tang bidrar også med viktige sporstoff når det komposterer og har en trippel funksjon: hindre ugress, holde på fukt og å gjødsle. Også er det gratis! Legg merke til at rundt planten er det nå ganske flatt og at det er en liten grop i bakkant av plantehullet, slik at regnvann, eller vann fra sprederen, stopper opp og siger ned i plantehullet. Jeg vanner godt i plantehullet ved planting, så de får etablert seg godt til å begynne med.
Nå har jeg tre rabarbraplanter i istedenfor en, i en skråning hvor det vokste bare ugress. Jeg har stor tro på at de kommer til å klare seg kjempefint.
Alternativer
Har du ikke bokashi eller tilgang på tang, kan du gjerne bruke annen kompost eller kjøpe deg en pose god plantejord og fylle hele plantehullet med. Istedenfor tang kan du gjerne benytte gressklipp til å dekke avisene og jorden. Også kan du selvsagt plante rabarbra på flat mark også - da kan du istedenfor å legge torven i fremkant av plantehullet, legge den opp ned nederst i plantehullet før du fyller opp med jord, så blir den til fineste mold med tiden.
Tilnærmet vedlikeholdsfri
Ved å legge litt omtanke bak når jeg planter de flerårige vekstene i skråningen, ved å grave dype hull som jeg fyller med næringsrik jord og sørger for at vannet finner veien ned i plantehullet. Samt at å jorddekke så vannet ikke fordamper så lett, er jeg selvsikker på at disse plantene kommer til å klare seg kjempefint på den nye plassen sin.
Kanskje du også skulle ha forsøkt å plante noen rabarbra i din vanskelige skråning? Kanskje får du dele en bit fra en gammel nabodames rabarbraplante, hun blir sikkert glad både for forespørselen og hjelp til å dele rabarbraen. Jeg glemte å nevne at rabarbra er en veldig vakker plante med store blader og en fantastisk blomsterstengel - som gjør seg godt som prydplante også, så kan man kombinere pryd og nytte!
2018.04.23/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Ahh - jeg elsker rabarbra. Det er en "frukt" som byr på saftig og syrlige stilker på en tid da det er lite annet fruktig å spise fra egen hage.