RABARBRA er supermat - slik dyrker jeg den og spiser den
Rabarbra er en fantastisk grønnsak å dyrke, den er lettstelt og flerårig, det vil si den kommer igjen og igjen. Den er svært helsebringende og er svært anvendelig. Her gir jeg mine tips til hvordan jeg dyrker rabarbra og hvordan jeg benytter den i matlaging.
Lettstelt
Når man har skapt gode forutsetninger for planten å etablere seg godt, så er det ikke mye vedlikehold som trengs fremover, den klarer seg utmerket også om den bare blir overlatt til seg selv. Men det er noen triks jeg har for å få sunne flotte planter som levere mye mat. Jeg har i et annet blogg-innlegg vist hvordan jeg planter og deler rabarbra for å få flere planter. Her kan du lese om det: Deling og planting av rabarbra i skråning.
Jorddekke:
Jeg forsøker å holde jorden rundt planten ugressfri ved å markdekke. Da stjeler ikke ugresset lys, vann og næring. Dette hjelper også med å holde på fukt i jorden og gjødsle litt. Rabarbra liker næringsrik og fuktig jord. Det beste å benytte er rabarbrabladene selv. Når jeg høster stilkene, så knipser jeg av bladene og legger de inn under planten som jorddekke, da går næringen fra bladene tilbake til planten. Fort gjort. Vil du vite mer om jorddekke, kan du lese mer om det her: Jorddekke
Gjødsel:
I tillegg til å legge på jorddekke, så overgjødsler jeg planten opptil to ganger iløpet av sesongen, ved å gi den gjødselvann. Dette gjør jeg etter at jeg har høstet stilkene, og jeg benytter aller helst urin ut spedd med vann, såkalt gullvann. Jeg vanner ut 1 del urin med 10 deler vann og vanner jorden rundt planten. Du kan lese mer om hvordan jeg gjør det rent praktisk her: Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss!
Man kan også benytte annet gjødselvann som bokashivæske eller brenneslevann, evt. legge på ferskt gressklipp.
Reklame for egne produkter:
Fjerner blomsterstilken:
Blomsteranlegget dukker opp ganske tidlig på sesongen, det er plantens mål å blomstre så den kan sette frø og på den måten formere seg. Men frødannelse går på bekostning av plantevekst, og det er plantevekst jeg vil ha - derfor fjerner jeg blomsterstengelen så snart jeg ser den. Det dukker opp nye hele sesongen og jeg napper alle bort. Det er en ganske flott stor hvit blomst, så har du høstet nok rabarbra kan du gjerne la den komme opp og nyte av pryden.
Høster to ganger:
Jeg høster planten ved å høste nesten alle stilkene på en gang, det får stå igjen bare noen få. Dette gjør jeg i mai/juni en gang. Så gir jeg planten rikelig med næring og nye spede stilker vokser ut igjen og blir høsteklare omtrentlig samtidig som jordbærene. Jeg velger da ut de spedeste stilkene, de grove jeg lot stå forrige gang får stå i fred. Det sies at man ikke skal høste rabarbra etter St.hans fordi oksalsyre innholdet blir for høyt, men de spede stilkene jeg høster da er ikke så gamle og har ikke opp konsentrert store konsentrasjoner av oksalsyre. Uansett spiser vi aldri store mengder rabarbra på en gang, så risikoen for en overdosering av oksalsyre er minimal uansett. Det er i bladene den største konsentrasjonen av oksalsyre finnes, så de må absolutt ikke spises. Man bør derfor være litt på vakt med små barn som putter alt i munne, og rabarbra.
Bleker
Vil jeg ha ekstra spede stilker tidlig på våren så hender det at jeg bleker rabarbraplanten. Det vil si at jeg setter en svart bøtte over planten, legger en stein på så den ikke flyr ivei. Det medfører at det blir varmt under bøtta når solen står på og varmer den svarte plasten, pluss at planten opplever at det er mørkt og tror den ligger dypt under jorden. Den "tenker" rett og slett at den har forsovet seg til sommeren og skynder seg og skyte skudd. Opp kommer lys rosa spede stilker som er som smør i munnen, og som kan høstes flere uker tidligere enn den ville normalt. Man bør derimot ikke gjøre dette hvert år med hver plante, da dette er en påkjenning - og de behøver å hente seg inn litt i etterkant.
Rabarbra som mat
Rabarbra er svært anvendelig som mat. Den er syrlig og jeg tenker at den kan benyttes i alle retter hvor sitron inngår i oppskriften.
Syltetøy:
Vi bruker rabarbra til å drøye ut jordbærsyltetøyet med - personlig synes jeg at syltetøyet blir bedre av å ha halvparten rabarbra i. Det tilfører syre og gjør at konsistensen blir tykkere, noe som er en fordel for meg som ikke vil benytte fortykning- eller frysemiddel i vårt syltetøy.
Saft/lemonade:
Rabarbra blir til fantastisk forfriskende saft, eller hvorfor ikke bare snitte noen skiver og putte oppi et iskaldt glass vann? Det slår sitron en høy gang!
Som sitronjuice:
Faktisk benytter vi gjerne rabarbra som syre-tilsetter i matlaging istedenfor sitron. Jeg kjører rabarbra i juicemaskinen og får den deiligste syre å tilsette maten. Holdbarheten på juicen er svært god fordi den er så syrlig, (syre er jo en av de mest benyttede konserverings metodene vi kjenner) og den holder derfor en evighet i kjøleskapet i et tett glass.
Rabarbrakake:
Det fungerer like fint å benytte rabarbra istedenfor eple i kaker. Man kan lage mos av rabarbraen og benytte som krem som blandes i røren eller i en pai, eller snitte den å ha den rett i kakerøren, akkurat som eple altså.
Alle burde ha en rabarbraplante i sin hage, den er lettstelt og takknemlig og veldig anvendelig. Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan benyttes til, og da her jeg enda ikke nevnt at den kan spises rå, dyppet i sukker, slik sikkert mange assosierer den med! Det er på tide vi løfter rabarbraen opp til sin velfortjente plass som supermat!
2018-04-23/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Ahh - jeg elsker rabarbra. Det er en "frukt" som byr på saftig og syrlige stilker på en tid da det er lite annet fruktig å spise fra egen hage.