Nå sår jeg agurk, squash, gresskar og melon!
Jeg venter til mai med å så de varmekrevende hurtigvoksende grønnsakene som agurk, squash, gresskar og melon, som jeg skal plante ut på friland og i kaldt drivhus. De vokser så fort at om de sås tidligere vil de bli så store at sjansen er større for at de ikke vil takle en omplanting til friland eller drivhus.
Sår varmt
Til forskjell fra nesten alt annet jeg sår kaldt, så spandere jeg riktig varme forhold til disse vekstene. I og med de sås såpass sent, er det også bedre plass innendørs til disse, da jeg vanligvis har kunnet stille ut endel av tomatene i det kalde drivhuset når disse begynner å gjøre krav på litt plass.
Reklame for egne produkter
Riktig varmt må det altså være, gjerne 25 grader. Her er det baderomsgulvet som gjelder, eller en varmematte. Jeg sår to frø i hver potte, dette fordi jeg ikke alltid stoler på at jeg greier å gjøre de riktige stegene for å få de til å spire alle sammen, tross at grobarheten vanligvis er svært høy. Disse har også til felles at de ikke liker å få forstyrret røttene, så de liker ikke så godt å bli pottet om. Det hender seg jeg deler og potter om begge plantene likevel, det går vanligvis bra, men pott de om så snart som mulig og så skånsomt som mulig.
1. juni er plantene fortsatt ganske små. Det har blitt plass i vinduskarmen innendørs. Det er på tide å skille de om de skal pottes om. Her står også mais og asparges som jeg også sår i mai.
Når det gjelder gresskar, agurk, squash og melon har de en tendens til å råtne om det blir for fuktig, så det må være lett fuktig, men ikke vått i såpotta. Et tips er også å sette frøet på høykant. Det åpner seg i den spisse enden. Om det isteden ligger, eller står opp ned, kan det renne vann inn i skallet og bli liggende der, da kan frøet råtne. Om frøet står oppreist riktig vei, så vil vannet drenere bort. Jeg synes disse frøene er blant de vanskeligste å så, de er også blandt de dyreste, så det er verd å legge litt ekstra omtanke når man sår disse primadonnaene.
Det er en opp og en ned på frøene i agurkslekten – når jeg sår disse setter jeg den spisse enden ned i potta slik at frøet blir stående. Da unngår jeg at unødig fukt samles i frøhylsen når frøet åpner seg.
Jeg dekker såpottene med plast, for å bevare fuktigheten. Jeg er ikke så nøye på det, det holder med noen plastlokk som legges litt løst over. Når de har spiret på baderomsgulvet, eller på varmematten fjerner jeg plasten og setter de lyst og svalere, men det er enda lenge til de kan settes ut.
Jeg dekker til overflaten med «luftige» plastlokk. Jeg tar det jeg har liggende, det er bare for noen få dager inntil frøene spirer, så skal de bort.
Avherder
Når de har stått innendørs og i drivhuset har de ikke vært nødt til å legge ressurser i å motstå UV-stråling, eller vind. Utsettes de plutselig for ufiltrert solstråling kan de bli solbrent som alle andre vekster, og vinden kan blåse de over ende og knekke den skjøre stilken. Derfor må de tilvennes utelivet, både sol og mot vind, så vel som temperatur. Jeg regner med at de etter ca. tre uker innendørs har vokst seg store nok til å snart bli plantet ut. Da begynner jeg avherding. Jeg venner de forsiktig til ute-klima ved å bære de inn og ut til drivhuset noen dager. Inn på natta. Senere får de overnatte også i drivhuset, før jeg i starten av juni planter de ut. Da setter jeg en pallekarm med lokk over de, eller legger en fiberduk over for å skåne de mot den brå overgangen. Kald vind kan stresse de og solen kan skade de ved at de blir solbrent.
Når plantene har utviklet et par karakterblader ( de bladene som kommer etter frø-bladene) synes jeg de er store nok til å begynne avherding. Da er de fortsatt små og håndterbare.
Her kan du lese hvordan du enkelt kan lage en plantekuvøse til plantene om du ikke har drivhus.
Jeg synes denne størrelsen er passe på plantene når de plantes ut. Er de mye større tilpasser de seg ikke like fort.
Etter kort tid under litt beskyttelse har planten etablert seg og ingenting kan stoppe den lenger!
Det er ved avherdingen jeg er mest glad at jeg ventet til mai med å så de, at de fortsatt er små, da kommer jeg kanskje unna med to runder med bæring, istedenfor å måtte bære mange overvokste planter med tunge potter og et skjørt bladverk som lett knekker ved den minste berøring.
Den første tiden etter utplanting passer jeg ekstra på med tanke på snegler. Disse er en sneglefavoritt her og de er spesielt utsatt når de har blitt plantet ut, for uansett hvor skånsomt man gjør utplantingen, vil det være stressende for plantene å bli satt ut. Da må vi hjelpe de og beskytte de litt i deres sårbare periode. Det får vi igjen for, for når de først begynner å vokse, så er det nesten som man kan se at de vokser, og da er det nesten ingenting som kan stoppe de, og sneglene er ingen trussel lenger. Da får man lønn for strevet.
Start på nytt
Sitter du nå med overvokste skjøre planter av agurk - da må du gjerne prøve å plante de ut i juni. Eller kanskje heller la de stå i vinduskarmen inne og høst herlige agurker tidlig på sesongen, men for plantene du vil ha utendørs starter du forfra med og sår på nytt nå! Da har du iallefall en plan B om det skulle skjære seg.
2018-05-05/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!