Hvordan få tid til kjøkkenhagen - motivasjon!
Nå har vi levd tett på å ha en kjøkkenhage i fire år, så jeg vil si at vi har en innarbeidet rutine på plass, men det er ikke så lenge siden at jeg har helt glemt hvordan livet var før. Det er i iallefall sikkert at kjøkkenhagen påvirker livene våre, jeg vil si nesten utelukkende til det bedre. Min samboer og barn kan nok noen ganger føle på at jeg bruker mye tid på det, men sånn tror jeg det vil være for alle familier der noen har et brennende engasjement for noe. Jeg tror i iallefall jeg har funnet en fin balanse med å sjonglere både familieliv, jobb og en stor kjøkkenhage.
Det går ikke an å si noe om hvordan jeg skaper tid til kjøkkenhagen uten å redegjøre for hvorfor jeg finner tiden, derfor så vil jeg nå skrive litt om motivasjonen min for å bruke mye av tiden min i kjøkkenhagen.
Hvor mye tid her jeg?
Jeg jobber 100 % fordelt på 60 % som sivilingeniør og 40 % med å skrive artikler og drive bloggen. Noen kaller det siste for å være en «influenser». Arbeidsoppgavene mine som «influenser» er å skrive artikler for Norsk Hagetidend, holde foredrag rundt om i Norge, samt skrive blogginnlegg og lage YouTube-videoer, det hører også med å være aktiv på sosiale medier gjennom Facebook og Instagram. Jeg er beskjeftiget med jobb i rundt regnet 40 timer per uke.
Jeg har tre søte små barn på 9, 5 og 2 år, som jeg bruker mesteparten av tiden min på, utenfor arbeidstid. Jeg regner meg selv først og fremst som mamma og samboer. Å dyrke hagen er noe jeg gjør utelukkende på fritiden, som er begrenset, slik som sikkert mange kjenner seg igjen i, i småbarnsperioden. Vi er sammen med barna stort sett hver dag mellom kl.16 til 21, inntil den siste er i seng.
Deler ansvaret for barn og hjem
Jeg har en fantastisk samboer og livspartner, som også er far til alle mine barn. Det er ikke en eneste celle i kroppen hans som er interessert i dyrking -han finner glede i andre aktiviteter. Men jeg vet at han anerkjenner min interesse og setter pris på at jeg dyrker så mye fersk mat til vår familie. Vi har en felles forståelse av at vi skal dele på ansvaret både i hjemmet og for barna, det vil si vi deler også likt på fritiden/egentiden. Vi har begge 8-16- jobber og har derfor alltid fri samtidig. Jeg er ikke av typen som dyrker mest sammen med barna – de får gjerne være med når de vil, men jeg presser ikke eller prøver å lokke de med. Samboeren og jeg frigir heller tid til hverandre ved å bytte på å ta oss av alle barna til faste tider i løpet av uken, slik at den andre får egentid – da tråler jeg kjøkkenhagen. Mer om det senere.
Reklame for egne produkter
Fullgodt liv på hjemmebane
Jeg opplever så mye mening med å være i kjøkkenhagen. Med barna så er det en fin møteplass for oss – de oppdager og lærer så mye av å bevege seg og leke i kjøkkenhagen. De har sine steder de kan leke og de ser at jeg trives med aktiviteter der og vil nok lære og ta etter det. Det er også da de spiser mest grønnsaker.
Jeg får utvikle min kreativitet, jeg føler mestring, får utløp for skapertrangen, jeg får sanseinntrykk både estetisk, fysisk og mentalt ved å være omgitt av det grønne og vakre. Kjenne lukter, høre fuglekvitter og være i fysisk aktivitet. At jeg får grønnsaker som er uten sprøytemiddel, ureist og med minst mulig karbonavtrykk er nesten bare som en bonus å regne i forhold til summen av alle fordelene jeg opplever å få ved å ha og drive en kjøkkenhage. Disse fordelene visste jeg ikke om før jeg begynte å dyrke, det er en bevissthet som kommer etterhvert som man lykkes, og da er man hekta.
Jeg tenker mye på å ikke skape unødig karbon-utslipp, som jo er knyttet til all menneskelig aktivitet på den ene eller andre måten. Spesielt kommer mye av disse utslippene frem når vi skal fylle fritiden vår med innhold. Det motiverer meg at kjøkkenhagen fyller en mening i mitt liv som erstatter veldig mye utslipps-relaterte aktiviteter. Jeg reiser sjeldent på eget initiativ, jeg har ikke behov for det lengre. Jeg trenger ikke kjøpe meg nye ting for å føle «fornyelse», jeg trenger ikke fornye stua for å oppleve å skape forandring, jeg må ikke melde meg på «Birken» og kjøpe alt dette utstyret som følger med det – for å realisere meg selv eller for å motivere meg til å være i aktivitet. Når jeg har tid til overs, vil jeg helst bruke den i kjøkkenhagen, der jeg kan oppleve skaperglede ut fra noen sekker med løv og noen frø.
Når jeg har et iboende ønske om å frigjøre tid til å være i kjøkkenhagen, blir jeg også mer effektiv når jeg må gjøre andre ting.
Å se denne pletten vokse og ta ny form hver dag og hver sesong gir meg en utrolig selvtilfredsstillelse.
Jeg går ikke på treningsstudio. Isteden løfter jeg bokashibøttene over hodet mens jeg bærer de ned i kjøkkenhagen, eller jeg løper trappene når jeg beveger meg på den bratte tomta vår. Det blir ikke mye «kardio-trening» kanskje, men jeg trør lett 10 000 skritt på noen timer i kjøkkenhagen. Jeg er i aktivitet og bruker kroppen og energien min på en produktiv måte – det motiverer meg!
Vi lever ikke et veldig spartansk liv, men jeg kjenner hvilke forandringer kjøkkenhagen har hatt på mitt liv. Nesten ubevisst har forandringen kommet som følge av økt engasjement, aktivitet – og mer bruk av fritid i kjøkkenhagen.
At jeg ikke bruke unødig tid på disse tingene her – både til «shopping», vedlikehold og avhending av ting og tang, frigjør en hel massevis av tid. Jeg føler ikke jeg lever noe dårligere liv selv om jeg ikke har designersofa, moppetøfler, nytt kjøkken eller en sportstrofé – jeg sparer mye tid (og penger) på å ikke kjøpe ting jeg ikke trenger.
Kjøkkenhage fordi det er travelt i livet
I denne sammenhengen bør jeg vel også nevne at vi renoverer et hus. Det er ikke snakk om en «oppussing», men mer en jobb som må gjøres for at 50-tallshuset skulle få tett tak, være mer energivennlig og noenlunde komfortabelt. Dette er det samboeren min som tar ansvar for. Vi har holdt på i åtte år og kommer sikkert til å holde på i åtte år til. Det er nok mange som mener at jeg ikke burde prioritere kjøkkenhagen i denne travle perioden, at jeg burde prioritere mer hus og hjem isteden, men jeg vet at da hadde jeg mistet en bit av meg selv. Kjøkkenhagen tror jeg har vært min redning i denne travle tiden – et fristed jeg kan gjør ting på mine premisser, og hente energi til familien og huset. Hadde jeg skulle bare tatt meg av barna og huset ved siden av fulltidsjobb, for å frigjøre mer tid til arbeidet med huset, hadde både psyke og samliv antakeligvis fått seg en knekk.
Vi tar renoveringen i rykk og napp – at det mangler fliser på gulvet i entreen legger jeg ikke lenger merke til! Min selv-tilfredsstillelse er ikke relatert til det å ha et perfekt hus, bare det er et trygt sted for barna å vokse opp, med to foreldre med sinnet i behold.
Jeg opplever det å være i kjøkkenhagen som så meningsfylt både for meg selv, men også for familien min og for kloden -for å si det litt naivt. Og når man er motivert – finner man tid til å utføre mange små, lystbetonte oppgaver som til sammen blir til noe kjempestort – den gjør en småbarnsmor okkupert og sysselsatt- uten tid til å være en storforbruker, samt at det gir en stor kjøkkenhage som leverer alle grønnsakene vi har behov for i store deler av året.
I bakgrunnen: en trillebår som står på hodet, barnas leker som flyter, vannkanner, vannslanger og redskaper som ligger litt overalt . I forgrunnen: en glad dyrker som bare har øyne for sin fantastiske spinatavling!
2018-10-18/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Dette er første sesongen Kristin dyrker grønnsaker - det skulle man ikke trodd, for bare se her hva hun har fått til på en sesong!