Gjenbruk kvist og kvast i kjøkkenhagen

Gjenbruk kvist og kvast i kjøkkenhagen.jpg

Jeg gjenbruker alt av kvist og kvast i egen hage, og kan hente hos andre om jeg har tid og ork å benytte meg av det. Kvist og kvast tror jeg er det hageavfallet som er minst verdsatt blant hageeiere. Det synes jeg er synd, fordi det er så stor nytteverdi i dette materialet også, og det kan dekke mange behov for material i kjøkkenhagen.

Toppen på et vill-morelletreet gav mange kubikk med masse. Ved å bruke litt tid på å dele kjepper fra greiner og kvister med blader, stod vi igjen med ulike materialer som ble viktige ressurser.

Toppen på et vill-morelletreet gav mange kubikk med masse. Ved å bruke litt tid på å dele kjepper fra greiner og kvister med blader, stod vi igjen med ulike materialer som ble viktige ressurser.

Når hageeiere har beskjært, eller hogget noen trær kjøres det vanligvis tilhenger- på tilhengerlass med kvist og kvast for å få bort dette romstore avfallet som tilsynelatende aldri komposterer. Senere kjører vi til hagesenteret og kjøper oss espalier, pallekarmer og bambuspinner, for å støtte oss og plantene, bokstavelig talt, i kjøkkenhagen. Det gjorde jeg også tidligere.

Nå derimot pleier jeg heller å tenke; -flott at dette materialet tar lenger tid før det blir til jord, det kan jeg utnytte ved å bygge noe jeg vil skal vare litt lenger. En sekatør og en greinsag er fine å ha til dette og gjør jobben med å partere store romstore nedkappede trær til et materiale man kan bruke til noe, på kortere tid enn det tar å pakke hengeren og kjøre på gjenvinningsstasjonen.

 

Slik bruker jeg kvist og kvast i kjøkkenhagen.

Er det tykke greiner, så kapper vi de opp til ved. Er det derimot lange, men slankere greiner/kjepper, så preller jeg de for sidegreiner og benytter de til å flette meg nye bedkanter til mine bed i skråningen, eller jeg kan bruke de til andre konstruksjoner som bønnetipe eller sukkerert-tipi til barna, eller en portal?

Dette er barnas tipi bygd av noen kjepper som er slått ned i jorden og bundet sammen med hyssing i toppen. Her vokste det sukkererter, før blomkarsen tok over, desto bedre liker barna også å spise blomkarsens blomster og bruker den mye i lek.

Dette er barnas tipi bygd av noen kjepper som er slått ned i jorden og bundet sammen med hyssing i toppen. Her vokste det sukkererter, før blomkarsen tok over, desto bedre liker barna også å spise blomkarsens blomster og bruker den mye i lek.

Om det er kortere, men robuste og rette greiner så bruker jeg de som stopper for vannslangen.

Reklame for egne produkter

Er det grovt ris, altså tynne greiner med mange forgreininger, så bruker jeg de til støtte til ulike erter eller andre klatrevekster.

Når jeg sår erter, setter jeg samtidig ned noen greiner med ris, som ertene kan klatre opp etter.

Når jeg sår erter, setter jeg samtidig ned noen greiner med ris, som ertene kan klatre opp etter.

Er det bar-greiner, gran, furu, tuja eller sypress, bruker jeg de over et jorddekke av f.eks løv for å holde løvet på plass gjennom vinteren. Under surjordsplanter benytter jeg det som permanent jorddekke, men deler da det i mindre biter.

Jeg har et oppdemmet bed i skråningen, som ikke er flettet, men som består av to stolper som jeg bare lemper kvist og kvast og ris av ulikt slag bak. Dette fungerer som et depot for oppbevaring av kvist og kvast, hvor jeg kan gå å hente meg en pinne, eller et ris av ulik dimensjon alt ettersom hva jeg trenger for hånden, se bildet under. Funksjonelt og dekorativt, synes jeg.

IMG_8890.jpg

Har du ikke skrånende terreng, kan du sette et dobbel sett med stolper med 30-40 cm mellomrom, og lempe materialet ned i mellom disse. Da får du en fin romdeler i hagen, eller le for vinden.

Er det små, spinkle kvist og kvast eller ris uten skjellet, eller små krokete stubber eller forgreninger jeg ikke ser nytte i til annet, bruker jeg de i bunnen av et kompostbed, eller som drenerende lag i en potte eller verandakasse. Her tilfører de verdifullt luft til bunnen av bedet, men de suger også opp overskudds- fuktighet og næring som evt. lekker ned fra jorden over, som gis tilbake til bedet når de omsider komposterer selv om noen år. Det blir som en liten matpakke til bedet.

20170508_134353.jpg

Kvist og kvast er en ressurs å regne med også i kjøkkenhagen, det er bare fantasien som setter grenser for hva det kan brukes til.

Her kan du se mine fantastiske terrasseringer i skråningen: 

2018-10-29/ Maria Berg Hestad

Oppdatert 2020-01-07

IMG_8937.jpg


Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal
kr 79,00
Hver måned
kr 899,00
Hvert år


Relaterte innlegg

Forrige
Forrige

Lag et kompostbed til naboen!

Neste
Neste

Hvordan få tid til kjøkkenhagen - motivasjon!