Gjenbruk kvist og kvast i kjøkkenhagen
Jeg gjenbruker alt av kvist og kvast i egen hage, og kan hente hos andre om jeg har tid og ork å benytte meg av det. Kvist og kvast tror jeg er det hageavfallet som er minst verdsatt blant hageeiere. Det synes jeg er synd, fordi det er så stor nytteverdi i dette materialet også, og det kan dekke mange behov for material i kjøkkenhagen.
Når hageeiere har beskjært, eller hogget noen trær kjøres det vanligvis tilhenger- på tilhengerlass med kvist og kvast for å få bort dette romstore avfallet som tilsynelatende aldri komposterer. Senere kjører vi til hagesenteret og kjøper oss espalier, pallekarmer og bambuspinner, for å støtte oss og plantene, bokstavelig talt, i kjøkkenhagen. Det gjorde jeg også tidligere.
Nå derimot pleier jeg heller å tenke; -flott at dette materialet tar lenger tid før det blir til jord, det kan jeg utnytte ved å bygge noe jeg vil skal vare litt lenger. En sekatør og en greinsag er fine å ha til dette og gjør jobben med å partere store romstore nedkappede trær til et materiale man kan bruke til noe, på kortere tid enn det tar å pakke hengeren og kjøre på gjenvinningsstasjonen.
Slik bruker jeg kvist og kvast i kjøkkenhagen.
Er det tykke greiner, så kapper vi de opp til ved. Er det derimot lange, men slankere greiner/kjepper, så preller jeg de for sidegreiner og benytter de til å flette meg nye bedkanter til mine bed i skråningen, eller jeg kan bruke de til andre konstruksjoner som bønnetipe eller sukkerert-tipi til barna, eller en portal?
Om det er kortere, men robuste og rette greiner så bruker jeg de som stopper for vannslangen.
Reklame for egne produkter
Er det grovt ris, altså tynne greiner med mange forgreininger, så bruker jeg de til støtte til ulike erter eller andre klatrevekster.
Er det bar-greiner, gran, furu, tuja eller sypress, bruker jeg de over et jorddekke av f.eks løv for å holde løvet på plass gjennom vinteren. Under surjordsplanter benytter jeg det som permanent jorddekke, men deler da det i mindre biter.
Jeg har et oppdemmet bed i skråningen, som ikke er flettet, men som består av to stolper som jeg bare lemper kvist og kvast og ris av ulikt slag bak. Dette fungerer som et depot for oppbevaring av kvist og kvast, hvor jeg kan gå å hente meg en pinne, eller et ris av ulik dimensjon alt ettersom hva jeg trenger for hånden, se bildet under. Funksjonelt og dekorativt, synes jeg.
Har du ikke skrånende terreng, kan du sette et dobbel sett med stolper med 30-40 cm mellomrom, og lempe materialet ned i mellom disse. Da får du en fin romdeler i hagen, eller le for vinden.
Er det små, spinkle kvist og kvast eller ris uten skjellet, eller små krokete stubber eller forgreninger jeg ikke ser nytte i til annet, bruker jeg de i bunnen av et kompostbed, eller som drenerende lag i en potte eller verandakasse. Her tilfører de verdifullt luft til bunnen av bedet, men de suger også opp overskudds- fuktighet og næring som evt. lekker ned fra jorden over, som gis tilbake til bedet når de omsider komposterer selv om noen år. Det blir som en liten matpakke til bedet.
Kvist og kvast er en ressurs å regne med også i kjøkkenhagen, det er bare fantasien som setter grenser for hva det kan brukes til.
Her kan du se mine fantastiske terrasseringer i skråningen:
2018-10-29/ Maria Berg Hestad
Oppdatert 2020-01-07
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.