Beredskapshagen vintertid
I disse dager er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) ute med kampanjen Du er en del av Norges beredskap. Jeg fikk brosjyren i posten og syntes det var en fin påminnelse å få - jeg kjøpte noen ekstra havregrynsposer og knekkebrød ved neste handlerunde. Norge er sårbar for å miste strøm og vann.
Dette minte meg på å skrive noe om hvordan jeg ser vår kjøkkenhage som en del av vår beredskap. I vårt moderne samfunn er grønnsaker nesten umulig å hamstre uten strøm - altså kjøleskap eller fryser - og de grønnsakene som selges i butikk er ofte såkalte "spiseklare" varianter med kort holdbarhet. Men grønnsaker er jo også viktige - spesielt om krisen varer lengre enn de tre dagene vi bereder oss på. Humør og motivasjon i en eventuell krise vil nok helt sikkert også bedre seg om man kan gå ut i sitt grønne skafferi (spisskammers) å hente en stor variasjon av matvarer.
Se videoklippet om hva jeg kan høste fra kjøkkenhagen i mars her.
Siden vi ikke har kalde frostfrie rom i huset eller strøm/varme i drivhuset - har jeg allerede en rutine på å dyrke slikt som ikke trenger strøm for å klare seg over vinteren. Selv utenfor sesong når det er som kaldest i Norge, har jeg stor tro på at vi skulle greid oss ganske bra igjennom vinteren på det vi har tilgjengelig i hus og kjøkkenhage.
Reklame for egne produkter:
I skrivende stund er det midten av desember og et hardt snø-islag ligger som et lokk over hele kjøkkenhagen og det som eventuelt ligger under jord får vi ikke tak i. Men det er forbausende mye som kan høstes fra kjøkkenhagen på denne tiden likevel.
På friland ligger is og snø og eventuelle rotfrukter som ikke er høstet må vi vente til våren med å få tak i.
Jeg har satset på sorter grønnsaker som enten kan graves ned og lagres i jorden ute over vinteren, eller rett og slett overvintrer ute på egenhånd eller varmt innendørs - eller som tørket, syltet, fermentert eller hermetisert.
Kål er en hardfør slekt. Rosenkål og grønnkål er selvskreven vintermat, men også vinterkål tåler endel frost og er helt fint under de litt slitne ytre bladene.
Jorden i drivhuset fryser ikke like hardt som utenfor, selv om topplaget skulle fryse, så er det mulig å grave seg under dette. Nedgravd i midtbedet i drivhuset og i midtgangen i tunnelen ligger det flere 10-talls kg rotfrukter. (Se hovedbildet) I bedene i drivhuset står det bladgrønnsaker som overlever og gir oss blader til over nyåret, og på nytt i februar/mars.
Vårsalat/Feldtsalat er en hardhaus som overlever vinteren hos oss og gir verdifulle næringsrike blader vinterstid og vår. Her fra drivhuset en bitkald desember formiddag.
Vi har ikke vært nødt til å spise av dette forrådet enda, fordi vi på friland helt inntil nylig har hatt mengder med gulrøtter og potet å høste - før bakken frøs. Noen vintergulrøtter og en mengde jordskokk står igjen på friland og vil overleve til våren når bakken tiner - og vil på så måte gi oss mat når forrådet i drivhuset går tomt. På friland står det ulike kålvekster som kan høstes hele vinteren, samt at de vil skyte nye spede skudd til våren.
Varmbenken som jeg anlegger i januar/februar bidrar også med å fylle på med grønnsaker på senvinteren.
Lagret tørt i romtemperatur
Vi har også nå på vinteren 15 kg løk og hvitløk som vi lagrer tørt og varmt i romtemperatur på kjøkkenet. Oppbevares varmt gjør også noen gresskar som for anledningen er utstyrt med nisseluer og står i vinduskarmen i stua.
Gresskar, løk og hvitløk kan oppbevares tørt og i romtemperatur gjennom hele vinteren
Tørket, hermetisert, fermentert og syltet
For å spre lagringen utover et større forråd - både for å skape variasjon i smak, men også for å fordele lagring av grønnsakene utover et større spekter, har jeg lært meg endel teknikker for å konservere grønnsakene. Jeg tørker frukt og urter, grønnsaker til grønnsakssalt - som oppbevares på tette glass i romtemperatur. Jeg hermetiserer tomater ved å koke de inn med olje og salt - dette gjør at holdbarheten blir utrolig god. Rødbeter syltes og kål fermenteres til surkål eller kimchi. Disse står gjerne kaldt i kjøleskap, men vil klare seg en god stund etter at evt. strømmen hadde forsvunnet.
Vann
Man skal også ha i beredskap ni liter vann per person. Det er ikke noe vi har stående, men i tillegg til saft og juice, har jeg alltid ulike regntønner som samler opp vann fra taknedløp og drivhus til bruk for vanning i kjøkkenhagen som kan tas inn, kokes på ovnen og drikkes - om vi ikke kommer oss til bekken som ligger i nærheten.
Ferske grønnsaker lagret i jord trenger også endel vann for å vaskes før de kan spises, men er det snø og is, kan man fint skure grønnsakene rene i snø.
Tankegangen
Det er ikke sånn at jeg går og forbereder meg på dommedag - denne tankegangen kommer litt av seg selv når man først begynner å dyrke grønnsaker. Man vil jo lære seg å ta vare på og å spise opp det man dyrker. På den måten tvinges en til å tenke fremover og planlegge hva man skal spise de neste månedene - for det må man jo allerede ha sådd - og man får automatisk en buffer av beredskap.
Det gir meg en indre trygghet og følelse av styrke og en tro på meg selv at jeg har den kunnskapen som skal til for å være i stand til å forsørge meg selv og mine kjære, samt de rundt oss om det en dag skulle bli nødvendig - og da langt over de tre dagene som myndighetene oppfordrer til.
Maria Berg Hestad/ 2018-12-14
Annonse for egen medlemsportal
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
Relaterte innlegg
