Gratis gjødsel til hagen
Det er ikke meningen at vi grønnsaksdyrkere skal ruinere oss for å kjøpe gjødsel til hagen. Jeg synes det er så rart at vi mennesker har en tendens til å definere det meste som avfall, kvitte oss med det for å kjøpe nye produkter transportert og pakket i plast. Med det resultat at vi får store belastninger på natur med ekstra mye transport, mer plastbruk og at vi mennesker må være mer på kontorjobben for å betale noen andre for å gjøre jobben for oss - fremfor å være ute og gjøre avfall om til ressurs. Slik vil ikke jeg ha det – derfor har jeg i årevis vært selvforsynt på både jord og gjødsel til egen hage. Det er så gøy!
Her handler det om gjødsel, men vil du lære mer om å skape jord uten å kjøpe – har jeg en serie om det i medlemsportalen min – under kan du se en smakebit av noen av video-avsnittene derfra.
Reklame
Gjødsel kan være så mangt, men det må inneholde næring til plantene. Det kan komme fra både plante- og dyreriket.
I prinsippet så inneholder en død brokkoliplante – alt en ny brokkoliplante trenger for å vokse – det trenger bare litt tid og jordliv i mellom der for å gjøre næringen tilgjengelig for nytt liv. Evt. at brokkoliplanten har passert gjennom et dyr/menneske og blitt kompostert på det viset. Vi mennesker og dyr er jo vandrende kompostmaskiner. Det er jo slik naturen fungerer – det er helt vanvittig fantastisk.
Her er ulike gratis gjødsel du kan benytte deg av i hagen – jeg regner ikke med alle har tilgang til alt, man trenger bare ett par for å kunne bli selvforsynt på gjødsel til hagen.
Gressklipp
Har du mer plen enn du har kjøkkenhage, kan du bruke gresset som gjødsel. Dette fordrer gressklipper med oppsamler – ikke robotgressklipper. Gress er veldig næringsrikt og inneholder mye nitrogen, kalium og fosfor – de tre næringsstoffene som planter trenger mest av. Du kan bruke gressklippet som jorddekke for maks effekt – da får du gjødsel, men du får også ugresskontroll og mange andre gode bivirkninger på kjøpet.
Doseringsanvisning: Legg ett lag med 5-10 cm med gressklipp på jorden rundt plantene.
Lær mer om dette i denne videoen Markdekke med gressklipp:
Urin
Urin fra mennesker er så og si et komplett gjødsel – det er jo slik naturen har lagt det opp – at vi skal gi tilbake det vi tar i en form som er perfekt for planter å ta det opp. 90 % av næringen vi tar opp i maten, skilles ut i urinen, så dersom vi hadde greid å fange opp all urinen vår og kunne gjenbrukt den til å dyrke grønnsaker – så hadde vi i teorien kunne vært 90 % selvforsynt på gjødsel.
Slik gjør du for å benytte egen urin. Tiss på bøtte/kanne, bland ut med 10 deler vann til du får det vi kaller gullvann og vann jorden til grønnsakene. Næringen i urinen er umiddelbart tilgjengelig for plantene og vi vil se effekt på plantene etter bare en uke.
Doseringsanbefaling:
1 dl urin + 1 liter vann gir ca. 1 liter gullvann
1 liter gullvann rekker til en kvadratmeter per gang.
Inntil 10 liter gullvann per kvadratmeter per sesong.
Les mer om Urin som gjødsel her: Hvorfor du bør gjødsel med ditt tiss
Se effekten urin hadde på disse svake maisplantene. Gullvann-effekten
Reklame: I alle bøkene mine har jeg også mye fokus på å skape jord og gjødsel.
Tang
Tang er et bra supplement til hagen. Ikke ett komplett gjødsel per se, fordi det inneholder ikke så mye av de store næringsstoffene, men det er rik på mikronæringsstoffer som planten også trenger i mindre doser. Du kan bruke tang som et jorddekke. Du kan kompostere tang og bruke det som kompost, eller du kan lage tang-ekstrakt ved å legge tang i bløt i en bøtte over flere uker – så det råtner. Så siler du av og sper ut med vann til en svak te og gjødsler jorden til plantene, som du gjør med gullvann.
Tips: fersk tang fra havet skylles før bruk. Iland-drevet tang er sannsynligvis skylt av regn, men vurder selv behovet for skylling. Saltet ligger bare utenpå.
Tips 2: Bruk uskylt tang som jorddekke til asparges – som er en strandplante og tåler salt veldig godt.
Les mer om tang her. Tang i kjøkkenhagen så klart
Se medlemsvideoen Bed til potet av tang og gressklipp her:
Aske
Aske fra rent trevirke er rik på kalium og kalsium. Det har derfor en kalkende effekt på jorden og vil heve ph-verdien. De fleste grønnsaker, frukt og bærbusker vil sette pris på litt aske, men ikke blåbær eller andre surjordsvekster.
Dryss på plen eller rundt bærbusker før regn, eller mold ned i jorden før planting av grønnsaker. Aske kan strøs på snøen på våren for å påskynde snøsmeltingen og kommer jorden til gode som gjødsel når snøen smelter.
Tips: gi litt aske til tomatene for å unngå griffelråte.
Doseringsanbefaling er 100 gram per kvadratmeter.
Matavfall
Matavfall er ofte et komplett gjødsel, siden det inneholder litt av alt både fra plante- og dyreriket. Det bør komposteres først for å ikke tiltrekke skadedyr. Det kan komposteres ved hjelp av bokashi-kompostering eller i en varmkompost og det er den ferdig komposten eller kompostvæsken fra prosessen vi bruker som gjødsel i hagen. Klikk på linkene for å lære mer om de to ulike metodene for å kompostere matavfall. (Evt. kan matavfall gis til hønene og bli til hønsemøkk, les mer om det under).
Doseringsanbefaling:
Legg ett lag med 3-5 cm med ferdig omdannet varmkompost på toppen av jorden for å gjødsle den «no dig».
Grav ned mindre omdannet varmkompost og bokashikompost i ett lag opptil 10 cm, 10-15 cm under jordoverflaten. (Se gjerne her hvordan du kan gjøre dette for en pallekarm «Slik fornyer du jorden i pallekarm»)
Bruk 1/3-del bokashikompost eller varmkompost til 2/3-deler jord i potter til næringskrevende vekster som tomater.
Bokashivæske spes ut med vann i forholdet 1:1000
Hønsemøkk
Høns er et lite kinderegg i hagen. De gjør om matavfall, snegle-egg, flått og ugress om til egg (og kanskje også kjøtt?) – samt at de gir gjødsel tilbake. Gjødslet kan de spre for deg i sesongen, slik de gjør når de går under frukttrær og og bærbusker og leter etter uttøy – eller de kan gi deg gjødsel på haug – slik de gjør under vaglen de sover på om natten – så du kan bruke den til grønnsakshagen.
Du kan kompostere hønsemøkka sammen med matavfallet eller hagekomposten – det vil gi en prima næringsrik kompost. Eller du kan bruke den direkte ved å molde ned i jorda før du planter. Du kan også lage næringsrikt gjødselvann ved å bløtlegge hønsemøkk i vann, la det trekker før du sper med vann til en svak te du gjødsler jorda med.
Doseringsanbefaling:
Hønsegjødselvann:
Legg 2-3 kg hønsemøkk i en murerbøtte, fyll opp med ca. 20 liter vann. La trekke flere dager eller uker.
Bland ut ca. 1 liter «møkkavann» med 9 liter vann i en 10-liter kanne og gjødsle vekstene. (Kontroller at vannet ser ut som en svak te).
Fersk hønsemøkk: Mold inn ca. 1-2 dl tørr, smuldrete hønsemøkk per m2 før planting av næringskrevende vekster.
Hønsemøkk alene gir mye næring, men gir litt lite moldstoff, så kombiner gjerne med hagekompost eller annen kompost for en best mulig jord.
Hagekompost
Du bør ta vare på alt avfall fra hagen – det blir til ny næring. Istedenfor å bare kaste det i en haug i en krok i hagen, kan du lage en enkel (og gratis) kompost av paller. Får du en kompost av litt størrelse og litt høyde, vil komposteringen gå raskere og smidigere. Har du mye brunt og tørt hageavfall, typisk mye løv på høsten, er ikke det gjødsel per se – det regnes heller som jordforbedring. Men en næringsfattig kompost kan «pimpes» opp med urin for å få fart på komposteringen. Det fungerer alltid bedre å kompostere ulike materialer i tynne sjikt, enn tykke lag av ett materiale. Vi trenger luft for å få en god kompostering. Lær mer om å kompostere her.
Du trenger ikke å ha en egen hagekompost for å kompostere hageavfallet. Se gjerne her hvordan jeg fyller en pallekarm på våren med hageavfall, eller her hvordan jeg gjødsler en pallekarm opp midt på sommeren.
Tips: Bruk gjerne hageavfallet som strø i varmkomposten.
Tips til liten hage: Har du liten hage og liten husholdning – anbefaler jeg deg å kompostere matavfall og hageavfall sammen. Matavfallet gir ofte mye nitrogen og mye fuktighet, som trenger «strø», det vil si materialer med mindre næring og som er tørrere som kan utgjøre tørrstoffet i komposten. Hageavfall som løv og visne plantedeler fungerer godt som strø. Samle gjerne hageavfallet i en egen beholder ved siden av matavfallet – og bruk herfra til å «strø» over når du mater varmkomposten.
Doseringanbefaling: Bruk gjerne 3-5 cm ferdig omdannet kompost på toppen av jorda for å jordforbedre.
Skjell
Skjell fra stranda er rik på kalsium og vil i likhet med aske ha en kalkende effekt på jorden. Men til forskjell fra aske, så vil skjell ha mye mer langsomvirkende effekt da det tar mer tid for skjellet å gå i oppløsning. Men oppsiden med dette er at jo surere jorden er – jo raskere vil skjellet gå i oppløsning. Dersom jorden er kalkrik – vil skjellene ha liten effekt, men dermed heller ingen stor skade gjort. Jo finere vi knuser skjellene, jo raskere virkning vil de også ha.
Ull
Ull fra villsau og andre sauer med «dårlig» kvalitet på ulla, betales det ofte så lite for at mange bønder velger å kaste den. Får vi tak i ull er det godt egnet som gjødsel i hagen. Både i en kompost og/eller som jorddekke. Les mer om bruken av ull her.
Annen dyremøkk
Møkk fra drøvtyggere som ku, sua og geit kan brukes direkte i kjøkkenhagen, slik bøndene sprer den på jordene på våren som en slørry (blandet med vann til en flytende suppe) – eller du kan kompostere det til et mer jordaktig materiale du kan molde ned i jorden før planting. Jeg tror at jorden har godt av å få bakteriene som hører med dyremøkka. Jeg har brukt sauemøkk som er blandet med halm som jorddekke i kjøkkenhagen til løken – som du kan se i denne medlemsvideoen Skap jord - Planter løk.
Alt som har levd – vil til slutt bli til jord og gjødsel. Etter at jeg begynte å kompostere, har jeg også fått ett mer naturlig forhold til døden. Jeg synes nå det er fint å tenke på at jeg til slutt også skal bli til nytt liv når jeg engang dør.
//Maria
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Lær mer i medlemsportalen min – der får du umiddelbart tilgang til en mengde videoer og artikler, samt at jeg sender live en gang i måneden og svarer på spørsmål fra medlemmer. Der får du også tilgang til et lite samfunn av likesinnede. Meld deg på under!
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger. 79 kr per måned eller 899 kr per år - og du får tilgang til alt med det samme. Abonnementet løper til det sies opp - ingen bindingstid.
I dag har jeg tenkt til å så gulrot, kålrot, rødbeter og ringblomst - no dig i dette bedet.