Tang i kjøkkenhagen så klart!
Hver vår, eller senvinter har vi for vane å sette hengeren på bilen, slenge med noen fiskestenger, bøtte og spade, kanskje noen vedskiver til et lite bål - så drar vi på stranda i kjeledress og sheroxer. Sist opp i hengeren kommer et tyvetalls gjenbruks-søppelsekker og et greip. Hengeren skal lastes opp med tang!
Tang er en ressurs å høyakte. Den inneholder ikke så mye av de store næringsemnene, så det må anses for å være et kompletteringsgjødsel, men det inneholder en mengde mikronæringsstoffer som plantene trenger. Jeg henter mye tang fordi det er en super jordforbedrer og et bra jorddekke. Jeg er opptatt av å gi jorden i min hage variert kosthold, derfor er det fint også med noe næring fra havet. Dessuten er det en ressurs som ligger i voller nå på våren og bare skriker etter å bli brukt.
Mens mor fyller hengeren med tang, er tre vinterkledde barn i full sving med å løpe og hente vann fra sjøen for å fylle vollgraven rundt sandslottet de har bygd.
Reklame for egne produkter:
Komposterer sakte
Jeg bruker tang mest til mine jorddekte bed og i mine kompostbed for å tilføre moldstoff. Tang komposterer ganske sakte om det blir liggende oppe i dagen og tørke. Jeg foretrekker derfor at tangen havner under noe annet i et jorddekt bed eller i et kompostbed, slik at det holdes fuktig. Å bruke bare tang som jorddekke benytter jeg kun rundt fruktbærende busker og trær, ikke i kjøkkenhagen. Opptørket blæretang gir fine luftrom og habitater for sneglene, så det er også god grunn til å få tangen ned og under annet.
I et blivende bed rett på plena legger jeg gjerne tangen først, så den skal havne under annet.
Skyller jeg tangen?
Det aller hyppigste spørsmålet på mine foredrag er dette; om jeg skylder tangen før jeg benytter den i kjøkkenhagen. Svaret på det er helt enkelt: "-nei, det har jeg ikke tid og ork til". Det jeg derimot gjør er at jeg henter den tangen som er skylt på land av vinterstormene. Den som ligger i voller en bit ovenfor selve strandsonen. Jeg henter altså ikke fersk tang. Har det regnet eller snødd den siste måneden etter vinterstormene, så tenker jeg at tangen er skylt tilstrekkelig. Et tips er dog å ikke benytte kun tang på et sted i kjøkkenhagen, men gi mikrolivet i jorden variert kosthold; litt tang, litt løv, litt gressklipp, litt bokashi... da er man tryggere på at jorden får en mer komplett tilgang på næringsstoffer.
Ikke så nøye med den næringen
Selv om tang sies å være rik på mikro-næringsemner, så er ikke selve næringsinnholdet den viktigste årsaken til at jeg henter tang. Når den blir liggende ute i regn og snø, så vil noe av næringsstoffene naturligvis forsvinne. Jeg ser på tangen som et jordforbedrings-emne. Organisk materiale som skal tilføre kjøkkenhagen moldstoff, som skal kompostere og kunne ta til seg og holde på næring.
Jeg skiller heller ikke så mye på om det er tang eller tare jeg tar med, det er volumet jeg er ute etter.
Tang-gjødselvann
Bor du ved sjøen og har rikelig tilgang på tang, kan man fint lage gjødselvann av tang, for å trekke ut næringsstoffene i vann til å gjødsle i kjøkkenhagen med. Da ville jeg benyttet fersk tang, som inneholder mest næring, og da må man passe på at den er skylt for salt før man begynner. Legg det på land når det er meldt regn, så gjør det jobben for deg. Evt. har du det i en bøtte og fyller opp med ferskvann, som du så tømmer av. Fyll opp med vann igjen og la råtne i noen uker og spe ut denne "te`en" med ti deler vann. Her kan du lese mer om hvordan jeg lager og bruker gjødselvann.
Tang og potet rett på berget
Jeg benytter mye tang i mine jorddekte bed rett på plena, som jeg setter potet i. Det er helt suverent! Men jeg har også hørt historier om folk som dyrker potet direkte i disse tangvollene som ligger i strandkanten. Selv om disse ligger bare direkte på berg skal de gi brukbare avlinger. For deg som bor ved sjøen er det vel verd et forsøk tenker jeg? Har du noen settepoteter til overs, koster det veldig lite å pille ned noen, så kanskje kan du høste herlige poteter til sommeren med minimal innsats? For meg handler henting av tang som sagt mest om å skaffe moldstoff, så kan jeg jukse til næringsinnholdet senere, som du kan lese mer om her: Kompost – som et oppladbart batteri.
Ta deg en tur på stranda tidlig vår du også og benytt deg av denne fantastiske ressursen.
2019-03-13/Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!