Kompost - som et oppladbart batteri
Vi får ofte høre at vi må tilføre kompost til jorden for å forbedre den, men hvorfor er det så viktig egentlig?
En god jord kan være så mangt. Det eneste vekstene egentlig er interessert i er at jorden kan skaffe til veie det vekstenes røtter trenger i form av vann, næring og luft. Planter kan vokse i steinull eller bare vann, slik de gjør i aquaphoniske systemer. Så de har ingen overordnede krav til hvordan mediet skal være - bare det essensielle leveres; vann, næring og luft til røttene.
For oss som vil dyrke grønnsaker i en travel hverdag med minst mulig innsats, er det veien om organisk materiale, eller kompost vi skal satse på. Da gjør vi oss selv en stor tjeneste både nå og i fremtiden.
Det viktige karbonet
Når organisk materiale brytes ned skjer det motsatte av fotosyntesen. Næringsstoffene, vannet, karbonet og energien plantene tok opp ved fotosyntesen avgis tilbake til jorden når nedbryterne har gjort jobben sin. Endel av karbonet reagerer med luft og fordufter opp i atmosfæren som CO2, men endel av det blir også igjen i jorden som det vi kaller moldstoff eller humus. Det er dette karboninnholdet i jorden som avgjør mest om jorden er god eller ikke. Tross at moldstoffene ikke inneholder noe plantene trenger i seg selv, er moldstoffene fantastisk på å binde til seg næringsstoffer og vann - og å holde på dem. Det danner "aggregater" som ikke sitter så tett inntil hverandre - slik at det samtidig blir et luftig materiale som tilfører verdifullt oksygen til røttene og samtidig oppleves varmere for vekstene. litt som en svamp - eller et oppladbart batteri!
Reklame for egne produkter:
Myten om den skadelige umodne komposten
Uomdannet organisk materiale stjeler noe næring mens det komposterer, som frigis senere når det er omdannet. Vi advares ofte mot å bruke kompost som er umoden fordi den kan være for sterk eller stjele næring. Dette synes jeg er en myte som ikke vi hobbydyrkere trenger. Yrkesgartnere trenger kanskje dette for å maksimere sin avling, men jeg opplever at dette rådet skremmer mer enn det gagner. Vi hobbydyrkere kan vel nøye oss med bra nok! Om jorden ikke skulle være i akkurat riktige omdanningsfase - de færreste vet jo når dette inntreffer, så er det verste som skjer at det vokser litt dårligere. Pytt sann, en erfaring rikere. Min erfaring er at det kan ikke bli nok næring til grønnsakene, i iallefall om man satser på vegetabilske kilder og mye moldstoff som gjerne er mer langsiktige enn de kjemiske.
Oppladbart batteri
Når jeg fyller en pallekarm, eller jorddekker et bed med organisk materiale tenker jeg at jeg gjør jorden oppladbar. Om materialet jeg putter i er regnet som næringsfattig, som løv eller tang, eller er helt ferskt og helt uomdannet så betyr bare det at jeg må tilføre ekstra næring for at disse materialene skal ta til seg næring som rekker både til komposteringen, men også til vekstene som vokser i de.
Jeg har testet humusinnholdet i min jord i kjøkkenhagen- som viser seg å være på rundt 20 %. En jordbruksjord sies å være god om den har humusinnhold på rundt 10 % - så det er ikke rart jeg opplever at min jord er veldig god - og det kommer av flere år med tilførsel av mengder med organisk materiale.
Jeg tilfører mengder med næringsfattige organiske materialer til min jord – så lader jeg «batteriet» med næring i flytende form.
Lader med flytende næring
For å lade jorden er det næring i flytende form jeg gjerne benytter; urin, bokashivæske eller gjødselvann. Jeg bruker en blanding av alle disse hele sesongen for å lade opp jorden min både før, underveis og etter at det har stått vekster i jorden. Det at jorden kan ta opp og holde på næringsstoffene, selv om vekstene ikke nødvendigvis trenger de akkurat nå - gjør at jeg kan fordele gjødslingen utover en større del av sesongen fra tidlig vår til sen høst, uten at jeg trenger være like redd for næringslekkasjer. Da får jeg utnyttet mer av mitt eget tiss som gjødsel også, som jeg har jevn tilgang på, men aldri i store kvanta når alle vekstene trenger det samtidig.
Grovt og gult inneholder lite næring
Jo grovere og gulere det organiske materialet jeg tilfører til for eksempel et kompostbed er, jo mer næring kan jeg tilføre i flytende form uten at det er fare for at det blir for mye. Grovt materiale bruker lang tid på å kompostere og gult materiale inneholder vanligvis lite næring. Ved å ha endel grovt materiale i bunn av et bed eller pallekarm/kompostbed, som stubber, greiner og kvister tenker jeg at batteriet får med seg et reservebatteri - for det grove materialet i bunn vil samle opp overskuddnæring som lekker ned i bunn av bedet, som det vil avgi flere år senere når det selv komposterer. Man får en mer langsiktig effekt.
Min erfaring er at jeg kan jeg manipulere nesten hva som helst til å bli en god jord. Jeg har lykkes med å dyrke i nesten hva som helst; rett i en sekk med gress, i halmballer, eller rett i pallekarm med løv og matrester, eller kun i løv. Hemmeligheten ligger i å mette disse materialene med noe næringsrikt gjødselvann, om de ikke er næringsrike i seg selv.
FØR: Mitt fantastiske bed i skråningen inneholder meste delen løv, tang, kvist og kvast, i tillegg til litt gressklipp og bokashi-kjøkkanavfall . Tydeligvis inneholder dette bedet alt vekstene behøver for det vokste så det sprutet ut av dette bedet den tørre sommeren 2018.
ETTER: Resultatet av min strategi for å skape jord av avfall i mitt fantastiske bed i skråningen. Legg merke til gresskaret som henger utenfor kanten. Se link under om hvordan jeg gjorde når jeg fylte dette bedet.
Det viktige vannet
Moldstoff tar til seg og holder på vann mange ganger sin egenvekt. Dette er så utrolig viktig for meg som travel småbarnsmor som ikke har tid til å fly rundt og vanne - spesielt ikke på tørre sommere som den 2018, med tilhørende spreder-forbud. Med mye moldstoff i jorden kan jeg vanne bare en sjelden gang og vite at det kan rekke i flere uker, for ikke å si måneder fremover.
Så mitt råd til deg - pøs på med organisk materiale i din kjøkkenhage og få en jord som er oppladbar og kan holde på alt det som vekstene trenger - i mange år fremover. Da kan legger du forutsetningene til rette for å lykkes og du selv kan ta deg av de tingene som er gøy i kjøkkenhagen som å så, plante, høste og nyte av alt det magiske som foregår fremfor øynene dine!
2019-02-06/ Maria Berg Hestad
Her kan du lese mer om hvordan jeg gjør i praksis for å tilføre mye organisk materiale til min jord - uten å måtte kompostere det på forhånd.
Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer
Fyller flettet bed i skråningen
Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss!
Gjødselvann av gress og ugress
Kilder til mye kompost-materiale
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!