Kilder til mye kompost-materiale
Jeg har bygd opp min kjøkkenhage ved hjelp av å tilføre mengder med organisk materiale. Jeg har knapt gravd noe plen, jeg legger bare i dungevis oppå og lar meitemarken grave opp plenen for meg. Men til det trenger jeg mengder med materiale, det holder ikke med litt løv fra epletreet. I byen er det mengder med folk som ønsker å ha plettfire plener og ingen kompostbinger, for de har hørt at kompostbinger er såkalte sneglehoteller. Flaks for meg!
Gressklipp
Jeg får tilkjørt gressklipp fra kjente, delvis ukjente og deres venner. Det er mange som enda ikke har verken bio-klipper eller robotklipper og som putter gressklippet sitt i søppelsekker og durer i vei til dynga med det. Jeg får snusen i hvem det er, (naturlig samtaletema på juleselskap), også får jeg de til å dumpe det hos meg isteden.
Gressklipp er fantastisk både som jorddekke og gjødsel. Det er rik på nitrogen, men inneholder også endel fosfor og kalium. En av de mest allsidige gjødselskildene. Jeg bryr meg ikke om at det er eventuelle ugressfrø i det, hvorfor kan du lese mer om her: Løvetann som jorddekke i kjøkkenhagen?
Det blir levert i søppelsekker og settes ved gjerdet. Jeg vil tippe på at jeg mottar oppimot et 20-30 100-liters sekker ( 2-3 kubikk) med gressklipp i løpet av et år.
Løv
Jeg får tilkjørt løv på samme måte som for gressklipp, av venner og kjente. Jeg pleier å avertere etter løv hver høst på Facebook. Det gir noen få tilslag – ikke i nærheten av hva man skulle tro, så ikke vær redd for å prøve det du også. I tillegg har jeg kontaktet vaktmester på skolen og bedt om at de lemper løvet, som de likevel har i søppelsekker, av hos meg. I fjor fikk jeg 20-30 stk fulle 100 liters søppelsekker herfra – som er en stor bidragsyter. Hva jeg bruker løv til og hvorfor det er så nyttig kan du lese mer om her: Seks bruksområder for løv i kjøkkenhagen!
Tang
På vår-vinteren har vi tradisjon for å ta med familien på stranda i kjeldresser, votter og lue og tenner bål og griller pøler. Mens barna bygger sandslott og gubben fisker så lemper jeg tang på hengeren.
Jeg skyller ikke tangen, men tenker at den er skylt godt nok av regn og snø som har dekt den i seneste tid.
Tangen er ofte skylt et godt stykke opp på land etter vinterstormene. Her blir den naturlig vasket av snø og regn, og jeg er ikke urolig for at den skal inneholde for mye salt.
Tang inneholder ikke mye av de store næringsstoffene, men har mange viktige mikro næringsemner som også er veldig viktig i en god jord. Det er sjelden jeg bruker tangen helt alene, jeg blander den vanligvis med annet materiale i kompostbed eller bed rett på plena, slik at om den skulle inneholde for mye salt, så blir det «spedd ut» av det andre. Det er også usikkerhet rundt mengden med tungmetaller i tang. Her tenker jeg på samme måte som med kosthold – så lenge man velger variert, så er man tryggest. Du kan se hvordan jeg benytter tang når jeg anlegger nytt bed rett på plena under. Tang har god struktur og holder andre mer flyktige materialer, som løv, på plass.
Hestemøkk på spon
Hestemøkk på spon er et avfallsprodukt som ikke blir benyttet i vårt område. Stall og ridesenter her må betale for å kvitte seg med møkka. Sponet bruker lang tid på kompostere, opptil to år, og vil stjele næring så lenge det komposterer på bekostning av vekstene. I den tiden kan det ikke benyttes direkte i kjøkkenhagen som gjødsel.
Men jeg synes ikke det er noe problem. Hver vinter henter jeg opptil en kubikk eller mer hestemøkk med spon. Jeg utnytter varmen som utvikles når hestemøkka komposterer og bygger en varmbenk på den. År 1-2 dyrker jeg tomater i dette – som synes å trives helt prima, tross at endel fortsatt er ukompostert, og år to kan jeg grave ut prima jordforbedring til min bed.
Rundball/Traktoregg
Fra tid til annen får både ridesenter og bønder skadede rundballer med ensilert høy. Man kan sikkert dekke 100 kvm med et tykt lag med gress fra et par rundballer, en rundball inneholder vanvittige mengder komprimert gress.
Jeg bruker det både som jorddekke og til å anlegge nye bed, som jeg viser i videoklippet over. Ferskt ensilert høy er ganske næringsrikt, likt gress, men har det ligget åpent og blitt vått, blir næringen gradvis vasket ut.
Andre kilder er kvist og kvast, flis, bark og halm. Dette er alle ypperlige kilder til organisk materialet som tilfører humus/mold-stoff og kan med fordel benyttes i kjøkkenhagen, men det er litt for grovt til å komme i kontakt med vekstdeler det første året eller to. Et annet alternativ er kommunal kompost – det skal jeg skrive mer om senere.
Man må ikke tenke at man er en skrotnisse når man spør om å få avfallet til folk – man må heller spille på bærekraft og utnyttelse av lokale ressurser. Det fører også ofte til interessante samtaler, og de fleste synes det er kjempefint at noen kan benytte deres avfall. Vinn-vinn.
Nest etter å dyrke grønnsaker, eller kanskje på høyde med, er min lidenskap å skape jord. Å bevitne at alt organisk materiale omsider blir til jord og å grave i den herlige smuldrete, perfekt fuktige komposten er som meditasjon for meg. Å dyrke aquaphonisk, (bare i vann med en tilsatt næringsløsning, helt uten jord) virker ikke tiltalende på meg – fordi det er i møtet med jorden og komposten jeg finner meg selv!
2018-11-09/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Få tilgang til medlemartikler, videoer, videoserier og livesendinger - ingen bindingstid og du får tilgang til alt med det samme.
Relaterte innlegg
