Råbra rabarbrasaft

Råbra rabarbrasaft.jpg

Vårens freskeste grønnsak heter uten tvil rabarbra. Den er syrlig og herlig, som skapt for å benyttes som leskedrikk. Liker du limonade, elsker du nok rabarbrasaft. Akkurat denne saften lengter jeg etter på ettervinteren når forrådet av rips- og solbærsaft for lengst har tatt slutt. 

Vi verken kjøper mye juice eller saft, vi drikker vann eller melk til våre måltider, derfor er det så kjærkomment når vi kan leske oss med denne friske saften på våren. Jeg prioritere å drikke den fersk, så lager jeg heller en ny omgang når det blir tomt. Jeg har lite sukker i, og blander den ut kun halvt om halvt, da får jeg mer rabarbra-smak per liter saft. Jeg har tilgang på mye rabarbra, så jeg synes jeg har råd til å fråtse.

Til en stor kjele benytter jeg:

3 kg rabarbra

1 liter vann

3-4 dl sukker

Glass eller flasker til ca. 2,5 liter saft

Jeg høster mesteparten av stilkene på en gang og lar bare noen få stå igjen. Det blir mengder med blader som legges inn under planten igjen for å jorddekke og gi tilbake næringen til planten. Rabarbrabladene kan også benyttes som jorddekke i den øvr…

Først høste

Jeg høster rabarbrabladene ved å nappe de opp, slik at stilkfestet blir med. Dette er den mest skånsomme måten å høste på, for det skapes ikke noen sårflate som gir innpass for bakterier eller sopp. Jeg fjerner bare den lappen som henger på stilkfestet, jeg beholder selve festet da jeg innbiller meg at mye av fargestoffene sitter her, siden den er som rødest nederst. I følge Camilla Plum er dette også den fineste delen på rabarbraen, da må vi jo bare tro på det. Jeg kapper bladene og legger de igjen i kjøkkenhagen, aller enklest er det bare å legge de innunder planten, så blir de til kompost på stedet.

Reklame for egne produkter

På kjøkkenet...

... skylles stilkene og kappes i mindre biter, før de havner i gryta sammen med vannet. Jeg koker massen på svak varme i inntil en time, til det har falt sammen og blitt en grøtlignende masse. Jeg skummer av, det vil si jeg fjerner skummet som dannes på overflaten. Så siler jeg massen igjennom et rent kjøkkenhåndkle som jeg fester med klesklyper på en stor beholder; gryte eller bolle. For å få klar saft, skal man unngå å presse og trykke for mye på massen, men la saften sile av i eget tempo.

img_4969-1.jpg

Råsaften helles over i en gryte igjen sammen med sukkeret. Saften gis et oppkok. Skummer av igjen, før den helles på rengjorte og gjerne varme glass eller flasker. Avkjøl. Oppskriften gir rundt 2,5 liter saft, som da gir 5 liter utblandet saft. Å blande den ut 50/50 med vann synes jeg blir passelig, da den ikke inneholder så mye sukker, men her er det smak og behag. Saften har samme holdbarhet som juice på denne måten, best før innen en uke, men god etterpå også. Bruk lukt og smaksansen.

Da sukker har en konserverende effekt, kan du tilsette mer sukker dersom du vil hermetisere og lagre saften. Eventuelt kan du jo fryse den.

Oksalsyre med måte

Når det gjelder rabarbra så inneholder den oksalsyre, det er relativt små mengder av dette i stilkene, spesielt før St.hans, sies det. Bladene derimot inneholder mye oksalsyre og er ansett for å være giftig på grunn av det. Uansett er det ikke sånn at vi plutselig begynner å drikke rabarbrasaft og spise rabarbrasyltetøy til alle måltider og imellom. Man drikker et glass saft om dagen kanskje, ikke noe mer. Det er ikke anbefalt å innta noen større mengder juice daglig heller - som med alt annet gjelder "alt med måte" også for rabarbra.

Med dette i tankene er jeg ikke så redd for å benytte litt rabarbra hele sesongen - foruten oksalsyren så er rabarbra supersunt.

img_4693.jpg

NB: husk å gjødsel rabarbraplanten etter at du har høstet mye av den, så henter den seg fint inn igjen og gir flere høstinger, også før St.hans. Jeg benytter gjerne gullvann, hvordan  kan du lese om her: Hvorfor du bør gjødsle med ditt tiss! ,eller jeg kan dekke med ferskt gressklipp om det er tilgjengelig. Det holder også på fukt og virker jordforbedrende.Jeg har skrevet mer om rabarbra tidligere, både hvordan jeg dyrker den, spiser den, planter og deler den. Det kan du lese mer om her:

RABARBRA er supermat – slik dyrker jeg den og spiser den

Deling og planting av rabarbra i skråning

14.05.2018/ Maria Berg Hestad 


Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal
kr 79,00
Hver måned
kr 899,00
Hvert år

Relaterte innlegget

Forrige
Forrige

Solbrente planter

Neste
Neste

Planter salat i potte