Nyttevekster i feriehagen
Knut stiller et spørsmål, som i en bisetning når han bestiller tomatfrø av meg! Jeg drømmer meg bort i hans småbruk og kan ikke la være å drodle litt rundt hvordan jeg selv ville ha løst dette. Her deler jeg noen tanker for hvordan legge forholdene til rette for å dyrke mat også i feriehagen, der man bare er sporadisk. Prinsippene er jo lik det jeg ønsker å skape i min kjøkkenhage, i en travel hverdag som småbarnsmor!
Hei Maria.
Jeg har et lite nedlagt småbruk som vi bruker sporadisk som feriehus. Har begynt å vende jord og gjøre klart en liten flik som har ligget brakk for å etablere en liten nytteveksthage.
Frem til vi får mer tid å være der tenkte jeg å begynne med potet og bær, i håp om at det er ting som greier seg på egenhånd, men hvor det da kanskje kan være noe å høste mens vi er der.
Vi har noen gamle ripsbusker og noen gamle solbær og stikkelsbærbusker, ellers er det masse bringebærkjerr rundt om, men alt har bare fått gro vilt over mange 10-år, så det kan vel kanskje defineres som et villnis.
Har du noen umiddelbare tanker om tidlig sort potet, bær eller annet moro som man kan ha glede av tross liten tilstedeværelse? Røde og gule beter? Alle tips tas i mot med takk! Mvh Knut
Hei Knut!
Det var ikke småtteri til spørsmål du kom med her, men jeg tenker som du; flerårige vekster greier seg best på egenhånd; bærbusker, frukttrær, jordbær, rabarbra, timian, gressløk, oregano, mynte, løpstikke, jordskokk, ramsløk, asparges, amerikanske blåbær!!
Jeg ville også satset på hvitløk, den er næringskrevende og liker å få endel vann, men greier seg med lite også, et bra jorddekke gjør "biffen". Hvitløken kan også fint høstes før den er fullvokst, noe som gir lang høstetid fra mai-august. Hvilke flerårige vekster som vil overleve en vinter hos deg, kan jeg ikke si sikkert, da du ikke opplyser om din herdighetssone, men det kan man sjekke før man går til innkjøp. Men det beste er jo å prøve likevel, ved å skape gode mikroklima kan man høyne herdighetssonen ett par hakk, bare ved å velge riktig plassering.
Reklame for egne produkter:
Beter, både gule og røde, ville jeg prøvd, de er hardføre planter, og kan fint sås direkte på våren og vil trolig klare seg fint på egenhånd, slik som poteten. Man kan også spise bladene på betene, som gir to i en. Arielle er en bra tidlig-potet synes jeg, men Aksel er også bra. Sett også noen sene sorter så har dere potet også når dere ferierer på høsten. Vil dere ha mer grønnsaker er sukkererter og bondebønner kanskje noen av de enkleste, som greier seg godt på egenhånd, bare sukkerertene får noe å klatre på.
Pass på bringebær-villnisset. Bringebær er noe av det vanskeligste ugress å bli kvitt når det først er etablert. Du vil ikke ha dette i nærheten av kjøkkenhagen. Pass på at du holder god avstand og at du får klipt med gressklipper i mellom, da avgrenser du spredningen. Om bærbuskene står der hvor bringebæra er, kan du ta stiklinger eller avleggere av disse og skape nye bærbusker som du planter annet sted.
For at hagen skal greie seg mest mulig på egenhånd er stikkordene: permakultur (permanent-kultur) og jorddekke! Skap mye jord ved å dekket til jord med aviser eller papp for å kvele ugress, så du starter med ugressfri jord - det skal man ikke undervurdere verdien av - og sett potet i organisk materiale som du mater oppå avisene.
Tilfør mengder med organisk materiale til jorden slik at den blir god på å holde på vann og næring, gjerne gressklipp og løv fra den øvrige tomten. Bygg bed etter hugelkultur-prinsipp, det jeg kaller kompostbed, de holder best på vann og næring om de graves ned i bakken. Tilvenn vekstene å søke vann og næring dypt ved å vanne grundig, men sjeldent og praktiser jorddekke for å hindre avdampingen av vann og fordre mikrolivet i jorden.
Tenk samplanting av vekster som skal komme alle vekster til gode. Høye vekster bakerst i forhold til solen, og/eller som le for vind, og lavere vekster foran som dekker jorden og hindrer avdamping og ugress under de høyere. Jordbær og rabarbra er perfekte markdekkere! Det finnes jordbærtyper som blomstrer og bærer frukt hele sesongen, såkalt remonterende. Disse er kanskje et sikrere kort å satse på om man vil ha jordbær større deler av året, om man ikke får til å besøke hagen i juli når det er høysesong for jordbær.
På hovedbildet til dette innlegget, gjengitt under, vokser asparges i bakkant av et hugelbed bygd i skråningen av gamle stubber. Foran der står en rad med persille, som dekker jorden rundt de spinkle aspargesskuddene. En blomkarse har snirklet seg rundt og dekker snart hele bedet. I fremkant av stubbene står en lang rad med gressløk, som kan erstatte all løk i matlaging og innimellom der vokser en drue. Jordbærplanter står litt her og der i sprekker i "muren" og under gressløken som veller over de på dette tidspunktet. For uten blomkarsen som er ett-årig og persillen som er to-årig, er dette et permanent bed som det veldig lite vedlikehold med. Plantene står tett slik at veldig lite ugress slipper til og det gjør jobben enklere for gartneren. Persillen kan godt erstattes med oregano eller timian som er flerårige krydderurter som overlever vinteren her hos meg.
Med disse prinsippene kan du lykkes med å dyrke nær som hva som helst! Utfordringen blir vel kanskje heller å være der så du får nyte av fruktene?
Et stort lykke til, mvh Maria.
Legger ved linker der man kan lese mer, og se video, om disse prinsippene:
Fyller flettet bed i skråningen
(link til video om hvordan fylle et kompostbed/hugelbed)
Deling og planting av rabarbra i skråning
Spar jord og plass med kompostbed av pallekarmer
Seks bruksområder for løv i kjøkkenhagen!
2018-09-13/ Maria Berg Hestad
Annonse for egen medlemsportal:
Bli en dyrkediller
Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.
Relaterte innlegg
Slik bygde jeg bedet hvor jeg nylig plantet ut kål!